Arbeidstakere er yrkesskadedekket i arbeidet, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. En lærling har samme yrkesskadedekning som en arbeidstaker. Folketrygden sier hvem som regnes som en arbeidstaker (lovdata.no).

For at yrkesskadedekningen skal gjelde, er det som hovedregel krav til tid, sted og arbeidsoppgaver. På ditt faste arbeidssted vil du ha yrkesskadedekning også i hvilepauser, lunsjpauser, trimaktiviteter og lignende i arbeidstiden.

Som hovedregel er du som arbeidstaker ikke yrkesskadedekket på veien til og fra arbeid eller første og siste oppdragssted. Du er heller ikke yrkesskadedekket på fritiden eller under private gjøremål i arbeidstiden.

Det kan gjøres unntak fra hovedregelen, for eksempel for arbeidstakere på skip, i oljevirksomhet, under transport som er organisert av arbeidsgiveren og ved tjenestereiser med overnatting.

For norske arbeidstakere på Svalbard gjelder egne regler om yrkesskadedekning. Du kan være dekket også på fritiden, og på den første reisen til Svalbard og siste hjemreise. Loven om ulykkestrygd for arbeidere ved norske bedrifter på Svalbard sier hvilke rettigheter som gjelder (lovdata.no).

Er du arbeidstaker og jobber på et skip på minimum 100 bruttoregistertonn, regnes hele tidsrommet du er om bord som arbeidstid.

Det samme gjelder for deg som er arbeidstaker og oppholder deg på anlegg eller en innretning i oljevirksomhet til havs.

Det betyr at du også er yrkesskadedekket på fritiden så lenge du er om bord eller på anlegget. Du er ikke yrkesskadedekket når du er på land i fritiden din.

Når arbeidsgiveren din organiserer transporten til og fra land, er du yrkesskadedekket.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere må først søke om frivillig yrkesskadeforsikring for å ha rett til yrkesskadedekning gjennom folketrygden.

Yrkesskadedekningen gjelder fra det tidspunktet NAV mottok søknaden din. Den gjelder for skade, sykdom og dødsfall som skjer når du driver næringsvirksomheten din.

Selvstendig næringsdrivende i småskipsfart og lektertransport trenger ikke å tegne frivillig yrkesskadeforsikring.

Redere som er knyttet til fiske og fangstfartøy, vil være yrkesskadedekket under arbeid om bord i fartøyet.

Folketrygdloven sier hvem som regnes som frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Disse gruppene har utvidet yrkesskadedekning:

• Vernepliktige og frivillig tjenestegjørende i Forsvaret og Heimevernet
• Tjenestepliktig og frivillig tjenestegjørende i Sivilforsvaret
• Tjenestepliktige sivilarbeidere
• Tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende i Politiet

Det betyr at du er yrkesskadedekket for alle kroppsskader eller sykdommer som skjer under tjenesten.

Det er ikke noe krav til at skaden eller sykdommen skal være en følge av en arbeidsulykke. Skaden eller sykdommen må ha oppstått eller blitt påført i perioden fra du reiste til tjenesten til du dimitterte.

Har du deltatt eller deltar i internasjonale operasjoner i utlandet for Forsvaret, er du yrkesskadedekket hele tiden du er i utlandet, også på fritiden.

Du har yrkesskadedekning for alle kroppsskader eller sykdommer som oppstår under tjenesten.

Det er heller ikke noe krav til at skaden eller sykdommen skal være en følge av en arbeidsulykke. Skaden eller sykdommen må ha oppstått eller blitt påført innenfor perioden du var i tjeneste i utlandet.

Er du militært eller sivilt ansatt i Forsvaret eller vervet personell, vil du som hovedregel ha den samme yrkesskadedekningen som vanlige arbeidstakere.

Unntaket fra hovedregelen er militært ansatte på repetisjonsøvelse, manøver eller under feltmessige forhold. Da vil du også ha utvidet yrkesskadedekning så lenge øvelsen eller manøveren varer, men ikke under permisjoner.

Er du elev ved en offentlig skole, et kurs eller ved en privatskole med statsstøtte, har du obligatorisk yrkesskadedekning for yrkesskader som skjer på undervisningsstedet i undervisningstiden.

Det samme gjelder for deg som er student ved et universitet eller offentlig høyskole. Kurs som ikke gir eksamensrett, faller utenfor den obligatoriske yrkesskadedekningen.

Med undervisningssted mener vi skolen og universitetets område, men også andre steder hvor elever og studenter oppholder seg i forbindelse med undervisning, for eksempel skoleturer og museumsbesøk.

Elever fra 1.–4. klasse som deltar på offentlige skolefritidsordninger som SFO og AKS, er yrkesskadedekket i det tidsrommet de er under skolens tilsyn.

På vei til og fra skolen vil en elev som hovedregel ikke være yrkesskadedekket, hvis ikke transporten skjer i skolens regi. Et eksempel kan være organisert skolebuss for elever som har krav på det.

Studenter som har medlemskap i den norske folketrygden og studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse, kan også være yrkesskadedekket.

Internat

Elever under 18 år på internatskoler er yrkesskadedekket hele tidsrommet de er under tilsyn fra skolen eller internatet, også utenfor vanlig undervisningstid så lenge skolen eller internatet har tilsynsplikt ovenfor elevene. Forlater elevene internatet, gjelder de samme reglene som for elever ved vanlige skoler.

Frivillig forsikring for elever og studenter

En elev eller student som ikke inngår i en av gruppene ovenfor, kan være yrkesskadedekket hvis det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd for eleven. Det er skolen som har ansvar for å tegne frivillig yrkesskadetrygd for eleven.

Lærling

En lærling har samme yrkesskadedekning som en arbeidstaker.

Barnehage

Barn i barnehage og førskolealder er ikke yrkesskadedekket.

Er du i et arbeidsrettet tiltak, på kurs eller lignende i regi av NAV, eller i et kvalifiseringsprogram eller introduksjonsprogram i kommunal regi, vil du være yrkesskadedekket på arbeidsstedet i arbeidstiden eller på undervisningsstedet i undervisningstiden.

Det er en forutsetning at aktiviteten skal gi deg yrkesopplæring, arbeid eller arbeidstrening.

Er du i en institusjon eller gjennomfører samfunnsstraff, vil du være yrkesskadedekket mens du er i arbeid eller alminnelig undervisning.

Er du fisker eller fangstmann og registrert i Fiskermanntallet, er du yrkesskadedekket. Det samme gjelder hvis du er en lottaker som arbeider på fiske- eller fangstfartøy.

Yrkesskadedekningen gjelder for skade, sykdom og dødsfall som oppstår når du utfører næringsvirksomheten.

Selvstendig næringsdrivende i småskipsfart og lektertransport har også yrkesskadedekning når du driver næringsvirksomhet. Redere som er knyttet til fiske og fangstfartøy, er yrkesskadedekket under arbeid om bord i fartøyet.

Hvis du skader deg mens du førsøker å redde menneskeliv eller avverge større kulturelle eller materielle tap, er du yrkesskadedekket. Det er ikke avgjørende om du er i arbeid eller om det skjer i fritiden.

Også personer som normalt ikke er yrkesskadedekket, som for eksempel barn og pensjonister, vil kunne få godkjent skader de får under en slik hendelse som yrkesskade. Det avgjørende er hvor stor risiko du utsetter deg for.

Hvis du gjør det som kalles en branntjeneste etter loven om brannvern, men ikke er ansatt i brannvesenet, er du yrkesskadedekket hvis du får skader under en pålagt tjeneste eller hjelp, organisert øvelse eller under vakthold.

Hvis du er medlem av en organisasjon som driver med redningstjeneste, er du yrkesskadedekket mens redningsaksjonen pågår, under organisert opplæring og under øvelse og organisert transport og vakttjeneste. Norges Røde Korps hjelpekorps er eksempel på en slik organisasjon.

Hvis du har fått en betydelig og varig fysisk eller psykisk skade eller sykdom som følge av en arbeidsulykke eller skadelig påvirkning i et yrke, kan du ha rett til menerstatning fra folketrygden.

Menerstatning er en personlig erstatning for en konkret fysisk eller psykisk varig skade eller sykdom. Erstatningen blir beregnet etter hvor stor varig medisinsk invaliditet skaden eller sykdommen gir. Hvis den medisinske invaliditeten din er under 15 prosent, har du ikke rett til menerstatning.

Sykepenger erstatter arbeidsinntekt når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Hvis du er sykmeldt for en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan du få yrkesskadefordel i sykepenger.

Fordelen kan påvirke vilkårene for å få utbetalt sykepenger, hvor lenge sykepenger blir utbetalt og noen ganger også størrelsen på utbetalingen.

Les mer om yrkesskadefordelen for sykepenger (lovdata.no).

AAP skal sikre deg inntekt i perioder du har behov for hjelp fra NAV på grunn av sykdom eller skade.

Som hovedregel må arbeidsevnen din være minst 50 prosent nedsatt for å ha rett på AAP. Hvis den nedsatte arbeidsevnen skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det nok at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 30 prosent.

Når NAV beregner AAP for den delen som skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, skal grunnlaget ikke settes lavere enn den antatte årlige arbeidsinntekten din på skadetidspunktet.

Les mer om yrkesskadefordelen for AAP (lovdata.no)

Uføretrygden erstatter den delen av inntektsevnen du har tapt på grunn av en varig sykdom eller skade. Hvis du har en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom som helt eller delvis mest sannsynlig har gjort deg ufør, kan du ha rett på yrkesskadefordel i uføretrygden. Det betyr at det kan være nok at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 30 prosent for å få uføretrygd.

Mangler du trygdetid eller medlemskap i folketrygden, kan yrkesskadefordelen likevel gi rett til uføretrygd og barnetillegg. Inntekten din på skadetidspunktet kan noen ganger påvirke hvor høy utbetalingen blir.

Du kan lese mer om yrkesskadefordeler for uføretrygd (lovdata.no)

Ved dødsfall som skyldes en yrkesskade eller yrkessykdom, kan den gjenlevende ektefellen og barn ha rett til pengestøtte etter særbestemmelser. I disse tilfellene er det ikke et krav at avdøde har vært medlem i folketrygden de siste 5 årene før dødsfallet, eller at den gjenlevende er medlem i folketrygden.

Vilkårene om at den gjenlevende ektefellen enten var gift med avdøde i minst fem år, har barn med avdøde ektefelle eller hadde omsorgen for den avdødes barn da dødsfallet inntraff, gjelder heller ikke.

Hvis du ble forsørget av den avdøde og har omsorgen for den avdødes barn, selv om du ikke var gift med den avdøde, kan du også få pengestøtte.

Du kan lese mer om yrkesskadefordeler for pensjon til gjenlevende (lovdata.no)

Barnepensjon

Som hovedregel gis det barnepensjon frem til barnet fyller 18 år. Hvis dødsfallet skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan det gis barnepensjon frem til barnet fyller 21 år hvis hun eller han er under utdanning, eller er lærling eller praktikant.

Det er ikke et krav at barnet er medlem av folketrygden for å ha rett til barnepensjon ved yrkesskade.

Du kan lese mer om yrkesskadefordeler for barnepensjon (lovdata.no)

Alderspensjon fra folketrygden skal sikre deg inntekt når du blir pensjonist. Hvis du tidligere har fått en yrkesskadefordel i uføretrygd og/eller gjenlevendepensjon, kan denne yrkesskadefordelen virke inn på alderspensjonen din.

Les mer om yrkesskadefordeler for alderspensjon (lovdata.no)

Grunnstønad skal dekke nødvendige ekstrautgifter som andre ikke har på grunn av en medisinsk tilstand. Med medisinsk tilstand mener vi en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse.

Hvis skaden eller sykdommen skyldes en godkjent yrkesskade/yrkessykdom, kan du ha rett til grunnstønad selv om du ikke lenger er medlem i folketrygden, men det er et vilkår at du var medlem i folketrygden på det tidspunktet skaden eller sykdommen oppstod.

Du kan lese mer om yrkesskadefordeler for grunnstønad (lovdata.no)

Hvis dødsfallet skyldes følge av en skade eller sykdom som er godkjent som yrkesskade eller yrkessykdom, kan utgiftene til båretransport bli delvis dekket, selv om dødsfallet skjedde i utlandet, eller bostedet ligger utenfor Norge.

Du kan lese mer om yrkesskadefordeler for gravferdsstønad (lovdata.no)