Rundskriv til ftrl kap 4: Dagpenger under arbeidsløshet

1.1. Innledning

Ved en konkurs vil hele eller deler av arbeidstakerens lønnskrav ha prioritet foran andre krav i konkursboet. I den grad lønnskravene ikke kan dekkes av midlene i boet, vil de helt eller delvis kunne dekkes gjennom den statlige lønnsgarantiordningen.

Lønnsgarantiordningen har som formål å sikre at arbeidstakere innenfor de lovgitte begrensningene får dekket hele eller deler av sitt krav på lønn, og eventuelle andre økonomiske krav, dersom arbeidsgiveren går konkurs. Ordningen administreres av Nav Lønnsgaranti, og omfatter lønn i arbeidsforhold hvor det skal betales arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Er vilkårene for dekning fra lønnsgarantiordningen til stede, kan Nav på gitte vilkår forskuttere lønngarantimidler i form av dagpenger (heretter kalt forskuttering av dagpenger). Det sentrale regelverket knyttet til forskutterte dagpenger er dagpengeforskriften kapittel 2, lønnsgarantiloven og lønnsgarantiforskriften.

Forskuttering av dagpenger vil avhenge av om boet trer inn i arbeidsavtalen eller ikke. I tillegg må både de vanlige vilkårene for rett til dagpenger, og vilkårene for dekning fra lønnsgarantiordningen, være oppfylt.

Tilsvarende regler gjelder når forsikringsselskap eller bank settes under offentlig administrasjon, og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo og insolvent selskap som avvikles i medhold av aksjeloven § 16-15, jf. lønnsgarantiloven § 1. Når rundskrivet bruker formuleringen konkurs, menes også disse situasjonene med mindre noe annet er sagt spesielt.

1.2. Arbeidsavtalers rettsstilling ved konkurs

Dekningsloven § 7-11 regulerer arbeidsavtalers rettsstilling ved konkurs. Uten særskilt vedtak trer konkursboet inn i arbeidsavtalen. Ønsker konkursboet ikke å tre inn i arbeidsavtalen, må boet gi skriftlig erklæring om det innen tre uker. Erklæringen kan gis samlet for de arbeidstakerne den omfatter. Selv om boet gir erklæring om at det ikke trer inn i arbeidsavtalen, består avtalen til den sies opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut. I tillegg til erklæring om ikke-inntreden, må boet derfor også sende arbeidstakeren en formell oppsigelse for at arbeidsforholdet skal opphøre.

1.3. Konkursboet trer inn i arbeidsavtalen

Dersom konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, vil krav på lønn opptjent etter konkursåpningen dekkes som et massekrav. Slike krav har høyeste prioritet i konkursboet, men er ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen, jfr. Ot.prp.nr.26 (1998–1999), del 5, kapittel 3 og NOU 1993:16, side 117-118. Krav opptjent forut for konkursåpningen, har status som dividendekrav og kan gi rett til dekning fra lønnsgarantiordningen.

Blir boet også slått konkurs (massekonkurs), har arbeidstaker rett til å få dekket lønnskravet iht. dekningsloven § 9-2 første ledd nr. 3. Lønnskravet vil da skifte karakter fra å være massefordring til å bli dividendefordring. Slike situasjoner er imidlertid ikke vanlige.

1.4. Konkursboet trer ikke inn i arbeidsavtalen

Dersom boet erklærer at det ikke vil tre inn i arbeidsavtalen, og samtidig sier opp arbeidstakeren, vil oppsigelsesfristen som hovedregel begynne å løpe fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3 fjerde ledd. Et krav på lønn fra konkursåpningstidspunktet og ut oppsigelsestiden, kan kreves dekket av boet som en dividendefordring, og deler av dette kravet kan gi rett til dekning fra lønnsgarantiordningen.

1.5. Konkursboet trer ut av arbeidsavtalen igjen

Dersom konkursboet har valgt å tre inn i arbeidsavtalen, kan boet med én måneds varsel tre ut av avtalen igjen. Fristen regnes fra dato til dato fra den dagen varselet gis. Fristen gjelder bare boets plikt til å betale lønn som massefordring. Arbeidstakeren vil fortsatt ha krav på lønn (dividendefordring) ut hele den ordinære oppsigelsestiden, jfr. arbeidsmiljøloven § 15-3.

1.6. Hvilke krav er fortrinnsberettiget i et konkursbo

Dekningslovens regler om fortrinnsrett bestemmer i hvilken rekkefølge fordringer mot et konkursbo skal dekkes.

Krav av første prioritet er bl.a. krav på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyldnerens tjeneste, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1.

Fortrinnsretten gjelder krav på fast lønn i inntil seks måneder, opptjent før konkursen og/eller i oppsigelsestiden etter konkurs. For krav på annet vederlag enn fast lønn (f.eks. resultatlønn), er fortrinnsretten begrenset oppad til seks ganger gjennomsnittlig månedslønn.

Fortrinnsretten gjelder bare krav på lønn i oppsigelsestid etter arbeidsmiljøloven § 15-3 første til fjerde ledd, med mindre lengre oppsigelsesfrist følger av tariffavtale inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen. Det vil si at krav på lønn f.eks. i én måned (iht. lov) er prioritert, mens krav på lønn i ytterligere to måneder (iht. arbeidsavtale) ikke er prioritert.

Krav på feriegodtgjøring for inntil 30 måneder, pensjon og erstatning for tap av arbeidsvederlag har også første prioritet.

1.7. Hvilke krav er ikke fortrinnsberettiget i et konkursbo

[Endret 4/22-2]

Vederlag til selvstendig næringsdrivende eller oppdragstakere regnes ikke som opparbeidet i skyldners tjeneste, og er ikke å anse som et fortrinnsberettigede krav i konkursboet.

Person som selv muligens kan bebreides for konkursen, er ikke gitt fortrinnsrett etter dekningsloven. Dette gjelder lønn eller vederlag til:

• Arbeidstaker som har hatt eierandel i virksomheten på minst 20 prosent, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav b. Arbeidstaker med eierandel på minst 20 prosent kan likevel få fortrinnsrett dersom vedkommende sannsynliggjør at han ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften av virksomheten, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr 1 andre ledd andre punktum.
• Arbeidstaker som har vært daglig leder, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav c.
• Styremedlem (herunder styreleder), jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 bokstav d.

Unntak fra fortrinnsretten gjelder bare vederlag opptjent mens arbeidstakeren var eier, leder eller styremedlem (styreleder).

1.8. Krav om tilmelding til Nav

Dekningsloven § 7-11 fjerde ledd krever at arbeidstaker må være tilmeldt Nav som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 for å ha et dividendekrav mot boet.

2.1. Innledning

Hvorvidt det er anledning til å forskuttere dagpenger, vil avhenge av om boet trer inn i arbeidsavtalen eller ikke, om de vanlige vilkårene for rett til dagpenger er til stede og om kravet er dekningsberettiget etter reglene i lønnsgarantiloven.

Hvilke krav som er omfattet av lønnsgarantiloven, henger i hovedsak sammen med hvilke krav som er fortrinnsberettiget etter dekningsloven. Dette gjennomgås under i punktene 2.2. og 2.3. Fra dette utgangspunktet gjelder det enkelte unntak. Noen typer krav kan dekkes fra lønnsgarantien selv om de ikke er fortrinnsberettiget etter dekningsloven, og motsatt; selv om kravet er fortrinnsberettiget etter dekningsloven gir det ikke rett til dekning fra lønnsgarantien. Disse unntakene omtales i hhv. punkt 2.2.2. og 2.3.2.

I punktet 2.4. til 2.8. gjennomgås øvrige vilkår for rett til dekning fra lønnsgarantien.

2.2. Hvilke krav kan dekkes fra lønnsgarantiordningen

2.3. Hvilke krav er ikke berettiget til dekning fra lønnsgarantiordningen

2.4. Begrensning i tid etter konkursåpning

I konkursbo med fristdag etter 01.01.14 vil arbeidstaker, uavhengig av oppsigelsesfristens lengde, bare få dekket krav på lønn fra lønnsgarantiordningen i én måned fra konkursåpningstidspunktet, jfr. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd.

Fristen beregnes i samsvar med domstolloven § 148. Det vil si at fristen utløper tilsvarende dag den neste måneden. Finnes ikke denne dagen, utløper fristen på den siste dagen den påfølgende måneden. Eks: Åpnes det konkurs 31. januar skal det gis dekning fra denne dato og til og med den 28. februar.

2.5. Begrensing i beløp

Dekning fra lønnsgarantiordningen er i det enkelte tilfelle begrenset til et beløp tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp (2G) på fristdagen, jfr. lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd.

Hele kravet (dvs. også feriepenger og inndrivelsesomkostninger), med unntak av den delen av kravet som er massekrav, omfattes av beløpsbegrensningen på 2 G.

Dersom Nav allerede ved vurderingen av om forskutterte dagpenger skal innvilges har kunnskap om at lønnskravet vil overstige 2G i forskutteringsperioden, må perioden med forskutterte dagpenger avkortes tilsvarende. Hvis forfalt krav på lønn allerede på søknadstidspunktet overstiger 2G, må kravet om forskutterte dagpenger avslås. Imidlertid kan man da innvilge ordinære dagpenger.

2.6. Vilkåret om søknad om lønnsgaranti

[Endret 4/22-2]

Forskuttering av dagpenger er betinget av at det faktisk er søkt eller vil bli søkt om dekning fra Lønnsgarantiordningen. Dette fordi forskutterte dagpenger i realiteten er forskutterte lønnsgarantimidler. Når Nav mottar søknad om dagpenger ved konkurs, må stønadssøkeren opplyse om det er eller vil bli søkt dekning fra lønnsgarantiordningen. Det skal opplyses om dette i den digitale søknadsdialogen, eller i skjemaet Nav 04-03.07 dersom papirsøknad benyttes.

Dersom dagpengesøkeren opplyser at det verken er eller vil bli søkt slik dekning, skal søknad om forskutterte dagpenger avslås. Begrunnelsen for avslaget er at søker har krav på lønn i perioden og at de særlige vilkår for forskuttering av dagpenger etter forskriften § 2-1, ikke er til stede.

2.7. Vilkåret om overdragelse av lønnskrav

[Endret 4/22-2]

Det settes også som vilkår for å få forskuttert dagpenger at søkeren sammen med egenerklæringen formelt overdrar deler av lønnskravet til NAV.

Dersom søkeren ikke overdrar lønnskravet til Nav, avslås søknad om forskutterte dagpenger fordi søker har krav på lønn, jfr. folketrygdloven § 4-3.

Nav trer inn i arbeidstakerens lønnskrav mot boet med samme prioritet, jfr. dekningsloven § 9-3 første ledd nr. 1 femte ledd og lønnsgarantiloven § 6. Inntredelsesretten i lønnskravet er begrenset oppad til å omfatte et beløp tilsvarende de dagpenger som blir utbetalt.

2.8. Vilkåret om tilmelding til Nav

[Endret 7/19]

Fra 28. mars 2014 er det ikke lenger et krav for lønnsgarantidekning at søker har stått tilmeldt som arbeidssøker. Det er likevel et vilkår for å få forskutterte dagpenger at arbeidstakeren melder seg som arbeidssøker hos NAV.

2.9. Andre forhold

[Endret 7/19, 4/22-2]

Bostyrer har informasjonsplikt overfor Nav-kontor i det distrikt hvor bedriften ligger om masseoppsigelse i forbindelse med konkursåpningen og hvilke arbeidstakere som omfattes av konkursen, jfr. konkursloven § 85 første ledd nr. 9 og lønnsgarantiforskriften § 5-2 nr. 2. I tillegg skal bostyrer informere Nav Arbeid og ytelser Sarpsborg om hvilke arbeidstakere som har krav i boet.

Dekningsloven § 7-11 fjerde ledd krever at arbeidstaker må være tilmeldt Nav som reell arbeidssøker iht. folketrygdloven § 4-5 for å ha et dividendekrav mot boet. Dette påvirker Navs refusjonskrav overfor konkursboet.

Retten til dagpenger korresponderer med dekningsretten i dekningsloven § 7-11. Vi anser derfor kravet som prioritert for den perioden vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, slik at vi skal ha refundert det som er utbetalt i det aktuelle tidsrom.

På grunn av disponibilitetskravet i dekningsloven 7-11, jfr. folketrygdloven § 4-5, er det ikke anledning til å innvilge dagpenger under etablering så lenge en person mottar forskutterte dagpenger ved konkurs.

3.1. Generelt

[Endret 7/19]

Er alle vilkår oppfylt, forskutteres dagpenger med virkning tidligst fra søknadsdatoen, se folketrygdloven § 22-13 og § 4-4 med forskrift § 3A-1. Forskuddsperioden er i likhet med lønnsgarantiperioden begrenset til en måned fremover fra konkursåpningen. Det skal ikke beregnes ventetid (etter folketrygdloven § 4-9) i forskutteringsperioden, jfr. forskrift om dagpenger § 2-2.

3.2. Melding om vedtak

[Endret 7/19, 4/22-2]

Søker må informeres skriftlig om at forskutteringen gjelder en avgrenset periode (én måned fra konkursåpningen) og stanser når forskuddsperioden er avviklet. Det må oppgis en t.o.m.-dato i vedtaksbrevet.

3.3. Oversending av vedtak og overdragelseserklæring

[Endret 7/15, 7/19, 4/22-2]

Enheten som har fattet vedtak om forskutterte dagpenger sender vedtaket til dagpengemottakeren. Dagpengeenheten skal opprette oppgave i Gosys til Nav Arbeid og ytelser Sarpsborg om innvilget forskutterte dagpenger i det aktuelle konkursboet.

3.4. Forskuttering avsluttes

[Endret 7/19]

Når siste anvisning i forskuddsperioden er utbetalt, sender Nav Arbeid og ytelser Sarpsborg det samlede krav til bostyrer. Dette skal være i form av Nav 67-10.01, oversendelsesbrev til bostyrer og utskrift fra Arena av utbetalingene. Dessuten skal kopi av oversendelsesbrevet til bostyrer og Nav 67-10.01 sendes:

Nav Økonomitjeneste

Sognefjordvegen 56

6863 Leikanger

4.1. Innledning

[Endret 7/19, 4/22-2]

Etter forskuddsperiodens utløp, eller når vilkårene om lønnsgaranti og forskudd ikke er oppfylt, kan dagpenger innvilges etter vanlige regler. Perioden med forskuttering av lønnsgarantimidler i form av dagpenger holdes dermed utenfor rett til dagpenger etter vanlige regler.

Tidligere måtte medlemmet først søke om forskutterte dagpenger, før søknad om ordinære dagpenger ble fremsatt i eget søknadsskjema. Fra juni 2020 er den digitale søknadsdialogen endret slik at medlemmet kan søke både forskutterte dagpenger og ordinære dagpenger i samme søknad. I denne sammenheng ble også søknadsdialogen endret slik at den dekker behovet skjemaet «Egenerklæring – overdragelse av lønnskrav» (Nav 04-03.07) dekket tidligere.

Det er ikke gjort endringer i papirsøknadene. Dersom Nav mottar søknad om dagpenger ved konkurs på papir, må bruker kontaktes for å avklare om vedkommende ønsker ordinære dagpenger etter forskutteringsperioden, eller om vedkommende eventuelt kun ønsker å søke ordinære dagpenger. Personer som søker dagpenger ved konkurs på papir, må fortsatt legge ved egenerklæringsskjemaet (Nav 04-03.07).

4.2. Minstekrav, -dagpengegrunnlag og stønadsperiode

[Endret 7/19]

Vilkåret om minste inntekt etter folketrygdloven § 4-4, vurderes på vanlig måte ut fra aktuell virkningstidspunkt for dagpengeperioden.

Etter forskrift om dagpenger § 2-3 skal dagpenger som er utbetalt som forskudd på midler fra lønnsgarantiordningen, vurderes som arbeidsinntekt.

Dagpengegrunnlaget må fastsettes etter folketrygdloven § 4-11 på vanlig måte ut fra virkningstidspunktet for dagpengeperioden.

Søker innvilges en full stønadsperiode etter folketrygdloven § 4-15, uten fradrag for perioden med forskutterte dagpenger, se forskrift om dagpenger § 2-2. Det skal på vanlig måte beregnes ventetid etter folketrygdloven § 4-9.

2.1. Asylsøkere, deres ektefelle og barn under 18 år

[Endret 6/22]

Asylsøkere, deres ektefelle og barn under 18 år er medlem i folketrygden med begrenset dekning fra de fremmer søknad om asyl, se forskrift til ftrl § 2-16.

Er det gitt endelig avslag på søknaden og vedkommende har vært helt arbeidsledig i mer enn fire uker, har vedkommende ikke rett til dagpenger, selv om det er gitt midlertidig arbeidstillatelse og vedkommende fortsatt oppholder seg i Norge. Vilkårene for medlemskap i folketrygden anses ikke for oppfylt etter folketrygdloven § 2-1 og § 2-16 og forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer § 2 annet ledd.

Avslag på asylsøknad er ikke endelig avgjort før klagefristen er utløpt og/eller en eventuell klage er ferdigbehandlet.

Asylsøkere som har fått endelig avslag på asylsøknaden kan være pliktig medlem av folketrygden etter ftrl § 2-2, forutsatt at vedkommende faktisk arbeider i Norge og har lovlig adgang til å ta arbeid her. Begge vilkårene må være oppfylt, se folketrygdloven § 2-2.

Det er ikke noe krav til arbeidets omfang eller varighet. Etter praksis kan én time eller mer i lovlig lønnsarbeid utløse fire ukers medlemskap i folketrygden.

Flere av kapitlene i folketrygden har krav om at medlemskapet i trygden må ha hatt en viss varighet umiddelbart forut for at det søkes om stønad. Noe slikt krav finnes ikke i kap. 4. Det innebærer at personer som

• har fått endelig avslag på søknad om asyl og
• har fått innvilget midlertidig arbeidstillatelse og
• er pliktig medlem som arbeidstaker etter folketrygdloven § 2-2 kan ha rett til dagpenger i inntil 4 uker etter at de er blitt arbeidsledige, forutsatt at de øvrige vilkår for rett til dagpenger også er oppfylt.

Det må fremmes krav om dagpenger og meldeplikten må overholdes på vanlig måte.

Pliktig medlem etter ftrl § 2-2, som fortsatt oppholder seg i Norge, skal være medlem i opptil en måned etter at arbeidsforholdet er avsluttet, Personer som sammenhengende er helt arbeidsledig eller helt permittert i mer enn fire uker, mister retten til dagpenger.

2.2. Arbeidstakere i norsk utenrikstjeneste

[Endret 6/22]

Arbeidstakere som er pliktige medlemmer i folketrygden mens de oppholder seg utenfor Norge har rett til dagpenger dersom de blir arbeidsledige når de kommer hjem til Norge.

Se nærmere i rundskrivet til folketrygdloven § 2-5.

2.3. Personer som oppholder seg på Svalbard

[Endret 6/14, 1/21]

Dagpenger ytes ikke ved opphold utenfor Norge. Opphold på Svalbard anses etter folketrygdloven ikke som opphold utenfor Norge. I forskrift om dagpenger § 1-1 fremgår det klart at det kan ytes dagpenger under opphold på Svalbard.

Følgende begrensning fremgår av forskrift om dagpenger § 1-1:

Arbeids- og stønadssøker som har blitt ledig fra åremålsstilling på Svalbard, har ikke rett til dagpenger på Svalbard når åremålstiden har utløpt. Andre midlertidige stillinger sidestilles ikke med åremålsstillinger. Man kan altså ha rett til dagpenger ved utløp av, eller ved permittering fra, midlertidig stilling som ikke er en åremålsstilling.

Dersom en stønadsmottaker opprinnelig har fått innvilget dagpenger under opphold på Svalbard, vil stønadsperioden kunne gjenopptas etter stønadsavbrudd som skyldes midlertidig arbeid.

Arbeidstakere som blir permittert, kan ha rett til dagpenger.

Retten til dagpenger på Svalbard avhenger av at arbeidssøkeren er villig til å ta arbeid på fastlandet.

2.4. Rett til dagpenger under ferie

[Tilføyd 12/15. Endret 01/23]

Retten til dagpenger med ferie etter folketrygdloven § 4-5 tredje ledd ble opphevet med virkning fra 1. januar 2023. For overgangsregler, se rundskrivet til folketrygdloven § 4-5 samt forskrift om overgangsregler FOR-2022-12-21 2456..

2.5. Frivillig medlemskap i folketrygden

[Omarbeidet 6/22]

Folketrygdloven § 2-7, § 2-7a og § 2-8 gir på visse vilkår rett til frivillig medlemskap i folketrygden for personer som har en tilknytning til Norge, uten å være pliktig medlem. En person som er omfattet av en pliktig trygdeordning i et annet EØS-land kan ikke samtidig være frivillig medlem av folketrygden. Dette følger av trygdeforordningen artikkel 14.

Personen må selv søke om frivillig medlemskap. Medlemskap innvilges ikke med tilbakevirkende kraft. Søknaden avgjøres av Nav Medlemskap og avgift.

Frivillig medlemskap kan omfatte deler av folketrygden, eller gi full dekning for alle folketrygdens ytelser. For å ha rett til dagpenger må vedkommende ha medlemskap med full dekning. Regelverket for frivillig medlemskap i folketrygden er nærmere omtalt i rundskriv til folketrygdloven kapittel 2.

En person som har vært frivillig medlem med full dekning under arbeid i utlandet, kan få den delen av inntekten som det er innbetalt trygdeavgift av, medregnet ved beregning av både minstekravet og dagpengegrunnlaget. Dette gjelder selv om vedkommende ikke har vært skattepliktig til Norge.

Nav Medlemskap og avgift gir opplysninger om personer som er frivillig trygdet under arbeid i utlandet, og om inntekten som det er betalt trygdeavgift av.

1. Innledning

Et av hovedvilkårene for rett til dagpenger er at arbeidsinntekten er redusert som følge av reduksjon i arbeidstid i et arbeidstakerforhold. Kravet har sammenheng med hovedformålet om at dagpengene skal gi delvis dekning for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet. Det er ikke fastsatt nærmere bestemmelser om reduksjonens størrelse.

Om inntekten faktisk er blitt redusert kan ikke alltid konstateres med sikkerhet før i ettertid. I praksis forholder vi oss derfor først og fremst til kravet om hel eller delvis tap av arbeidstid som indikasjon på at arbeidsinntekten også er redusert.

Som arbeidstaker regnes alle som er ansatt i en annens tjeneste, herunder også frilansere, ansatte i eget A/S og personer som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet.

Det presiseres at selvstendig næringsdrivende ikke anses som arbeidstakere i forhold til dagpengeregelverket. Inntekt fra slik næring gir følgelig ikke rett til dagpenger.

Se regler for beregning av vanlig arbeidstid i rundskrivet til folketrygdloven § 4-3 om fastsetting av vanlig arbeidstid.

2. Lønn eller krav på lønn

3. Nærmere om lønn

[Endret 6/17]

Med lønn i folketrygdlovens forstand, menes utbetaling som er innberettet som lønn til A-ordningen, med mindre Skatteetaten har vurdert utbetalingen på annen måte, eller det er grunnlag for å underkjenne innberetningen/Skatteetatens vurdering. Har Skatteetaten skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn. På Skatteetatens hjemmesider www.skatteetaten.no finnes nærmere beskrivelse av hvordan de ulike ytelsene skal rapporteres til A-ordningen, se også «A-ordningen, kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn».

Følgende anses som lønn

[Endret 2/17, 6/17]

• Erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, bortsett fra den skattbare delen som Nav anser som erstatning for «tort og svie», se (se punkt 4 nedenfor og rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om krav til minsteinntekt)
• Sluttvederlag etter overenskomst mellom LO og NHO (Sluttvederlagsordningen ) anses som lønn, og skal likestilles med annen sluttkompensasjon som avtales i forbindelse med avslutning av arbeidsforhold. Det må foretas en beregning av hvor lang periode med lønn sluttvederlaget vil tilsvare. Se punkt 4 nedenfor, og rundskrivet til folketrygdloven § 4-4
• Utbetaling i oppsigelsestiden, se punkt 5 nedenfor
• Naturalytelser fra arbeidsgiver
• Ettergivelse av lån fra arbeidsgiver
• Avspasering av opptjente fridager for sjømenn og offshorearbeidstakere
• Arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldre og omsorgslønn, se rundskrivet til § 4-8, punkt 5.2.2
• Andre ytelser som trer i stedet for lønn

Folketrygdytelser og andre tilsvarende ytelser kan medføre bortfall av eller samordning med dagpengene, se folketrygdloven § 4-24, § 4-25, § 4-26 og forskrift om dagpenger kapittel 9. Opptjente fridager må avspaseres før dagpenger kan innvilges når

• stønadssøker er blitt arbeidsledig på grunn av oppsigelse, og fridagene med lønn er opptjent i oppsigelsestiden,
• søker har vært i et vikariat med lønns- og arbeidsavtale uten oppsigelse, og har opparbeidet fridager,
• permitterte har opparbeidet fridager med lønn

Følgende utbetalinger anses ikke som lønn

[Endret 12/16, 2/17, 6/17]

• Feriepenger. Krav på feriepenger opparbeides i løpet av arbeidsforholdet og er ikke erstatning for tap av arbeidsinntekt i en senere periode, jf. ferieloven § 10.
• Streikebidrag fra fagforening. Streikebidrag fra fagforening er ikke innberetningspliktig.
• Fridager med lønn som sjømenn og offshorearbeidstakere har opptjent før oppsigelsen begynner å løpe.
• Erstatning for «tort og svie», se punkt 4 nedenfor og rundskriv til folketrygdloven § 4-4 om kravet til minsteinntekt.
• «Stay-on bonuser», det vil si avtaler hvor en arbeidsgiver forplikter seg til å utbetale en bonus forutsatt at arbeidstakeren blir i stillingen til en bestemt dato. Denne forpliktelsen vil vanligvis innebære at arbeidstaker blir i arbeidsforholdet lenger enn den ville hatt plikt til i ordinær oppsigelsestid. Slike bonuser er mest aktuelt i situasjoner hvor virksomheten skal nedlegges/flyttes og hvor arbeidsgiveren er avhengig av å ha arbeidskraft frem til selve nedleggelsen/flyttetidspunktet.

4. Sluttkompensasjon

[Endret 6/17]

Når arbeidsforhold avsluttes i henhold til avtale eller annet rettsgrunnlag utbetales i mange tilfeller en sluttkompensasjon som helt eller delvis kan være å anse som lønn eller erstatning for tapt arbeidsinntekt. Se for øvrig rundskrivet til folketrygdloven § 4-26 om samordning med ytelser utenfor folketrygden, herunder ytelser fra arbeidsgiver ved opphør av arbeidsforhold, jf. forskrift om dagpenger kapittel 9.

Yter arbeidsgiver slik erstatning for tapt arbeidsinntekt for kortere eller lengre tid etter at arbeidstakeren har sluttet i arbeidsforholdet, skal han eller hun ikke ha dagpenger for det tidsrommet utbetalingen er ment å dekke, se folketrygdloven § 4-3 første ledd.

Er hele eller deler av utbetalingen erstatning for ikke-økonomisk skade, det vil si for «tort og svie», anses det ikke som lønn og påvirker derfor ikke retten til dagpenger. Vær oppmerksom på at erstatning for ikke-økonomisk skade ut over 1,5 G kan være innberettet som ordinær lønn. Beløpet skal likevel ikke anses som lønn.

Med mindre det er sterke holdepunkter for noe annet, legges innberetningen, til A-ordningen til grunn ved vurdering av om utbetalingen skal anses som lønn. Har Skatteetaten skattlagt utbetalingen som lønn, skal dette normalt legges til grunn.

Er utbetaling av sluttkompensasjon i forbindelse med opphør av arbeidsforhold å anse som lønn, skal det tas utgangspunkt i at utbetalingen skal dekke økonomisk tap fra det tidspunkt stønadssøkeren ikke lenger har krav på ordinær lønn fra arbeidsgiver, ofte ved utløpet av ordinær oppsigelsestid. Uavhengig av hvilken stillingsprosent arbeidstaker hadde, divideres det totale bruttobeløpet som sluttkompensasjonen beløper seg til, med den lønnen vedkommende normalt ville hatt i 100 prosent stilling hos arbeidsgiveren for en måned. Svaret på regnestykket fastslår hvor lenge stønadssøkeren anses å være dekket av lønn fremover i tid.

Størrelsen på månedslønnen som skal legges til grunn, kan bestå av mer enn fastlønn og må derfor vurderes konkret. Dersom avlønningen har vært resultatbasert, for eksempel ved provisjonslønn, kan det være aktuelt å beregne en gjennomsnittlig månedslønn ut fra en lengre periode.

Tidspunktet for når utbetalingen finner sted, er ikke avgjørende for hvilket tidsrom fremover i tid vedkommende skal anses å ha lønn for. Det avgjørende er om utbetalingen skjer etter avtale inngått i forbindelse med arbeidsforholdets opphør. Selv om utbetalingen skjer som en engangssum, månedlig eller i rater over flere år, og om den gir rett til feriepenger eller ikke, anses utbetalingen som lønn fremover i tid.

Har stønadssøker kort tid før avslutningen av arbeidsforholdet fått betydelig lønnsøkning, må det vurderes om dette er et forsøk på å omgå prinsippet om at utbetaling i forbindelse med arbeidsforholdets opphør påvirker retten til dagpenger. Er det tilfelle, skal den delen av utbetalingen som overskrider hva som kan anses som en normal lønnsøkning, anses som lønn for tiden etter at vedkommende har sluttet i arbeidsforholdet. Er lønnsøkningen så moderat at den kan anses som ordinær, ser man bort fra dette.

Det kan være nødvendig å be om en tilleggsforklaring fra arbeidsgiver/arbeidstaker. Det må også undersøkes om arbeidsgiver har gitt naturalytelser eller ettergitt lån.

5. Oppsigelsestid

1. Innledning

[Endret 6/17, 1/22]

For å ha rett til dagpenger, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 prosent. Som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden søkeren hadde før han/hun ble helt eller delvis arbeidsledig.

• Det gjelder særregler for permitterte i fiskeindustrien. Her må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent, jf. folketrygdloven § 4-7, tredje ledd, se forskrift om dagpenger om arbeidsløshet § 6-7 nr. 4.

En arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for én full stønadsperiode. Med full stønadsperiode menes en fullført stønadsperiode på 52 eller 104 uker. For å få rett til en ny stønadsperiode, må arbeidssøkeren derfor opptjene nye rettigheter også i forhold til tapt arbeidstid.

Personer med avtale om varierende arbeidstid, skal likevel ikke ha avslag. Hvorvidt dagpenger kommer til utbetaling eller ikke i slike tilfeller, avhenger av vedkommendes fastsatte vanlige arbeidstid, faktisk arbeidede timer, og om øvrige vilkår er oppfylt.

En arbeidsavtale kan være avtale om arbeid i en midlertidig, men fastlagt periode, for eksempel sesongarbeid. Når arbeidsavtalen er utløpt, vil arbeidstakeren kunne ha rett til dagpenger.

En arbeidsavtale som gjelder tilkalling etter behov (tilkallingsavtale), innebærer at arbeidstakeren kun er bundet av sporadisk arbeid, og at han/hun er arbeidsledig når arbeidsgiver ikke har behov for vedkommende. Slike arbeidsavtaler er vanlig innenfor virksomheter preget av sesongvariasjoner. Disse arbeidstakerne vil kunne ha rett til dagpenger, men må føre arbeidede timer på meldekortene.

2. Fastsette vanlig arbeidstid

[Endret 6/17, 7/19]

Se forskrift om dagpenger kap. 11. Forskriftens § 11-2 første til tredje ledd er endret fra 1. juli 2017. Endringen får virkning for saker der dagpenger innvilges fra 1. juli 2017 og senere. § 11-2 fjerde ledd er endret fra 1. juli 2019, og gjelder dagpenger som innvilges fra 1 .juli. eller som gjenopptas med reberegnet dagpengegrunnlag fra 1. juli

Alle som søker om dagpenger skal få fastsatt vanlig arbeidstid. Når vanlig arbeidstid er fastsatt, er det mulig å vurdere om kravet til reduksjon i vanlig arbeidstid er oppfylt. Fastsettelsen av vanlig arbeidstid vil være avgjørende for beregning og utbetaling av dagpenger for personer som kombinerer arbeid og trygd.

Vanlig arbeidstid skal gjenspeile arbeidsavtalen, eventuelt det antall faktiske arbeidstimer vedkommende har utført som arbeidstaker. I dette ligger at perioder med lønn uten arbeid (f.eks. ved sluttpakker) og perioder med løpende arbeidsforhold uten arbeidsplikt (f.eks. ved permisjoner) ikke skal medtas, med mindre dette fremkommer særskilt i beregningsbestemmelsen, slik som i § 11-2 fjerde ledd om perioder med sykepenger og foreldrepenger.

Vanlig arbeidstid skal gjenspeile arbeidsavtalen, eventuelt det antall faktiske arbeidstimer vedkommende har utført som arbeidstaker. Det innebærer at perioder med lønn uten arbeid i utgangspunktet ikke skal medtas, med mindre dette fremkommer særskilt i beregningsbestemmelsen, slik som i § 11-2 fjerde ledd. Se nærmere under punkt 2.2.1.

3. Justering av vanlig arbeidstid

[Endret 10/17, endret 7/19, 01/24]

Vanlig arbeidstid kan justeres:

• når dagpengemottakeren blir godkjent som deltidsarbeidssøker
• når det er lagt feilaktige opplysninger til grunn for fastsettelsen av vanlig arbeidstid

Forut for 1. januar 2024 fulgte det av fast forvaltningspraksis at Nav kunne fastsette vanlig arbeidstid på nytt, dersom dagpengemottakeren oppfylte vilkårene for ny fastsettelse av dagpengegrunnlaget. Praksisen manglet hjemmel i lov og er derfor opphevet. Se rundskrivet til folketrygdloven § 4-16.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Bestemmelsen stiller krav om at medlemmet må ha hatt utbetalt en minste arbeidsinntekt for å få rett til dagpenger. Hvor høy denne arbeidsinntekten må være, avhenger av hvor lang opptjeningsperiode som benyttes.

For å oppfylle kravet til minsteinntekt må medlemmet ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som er på minst:

• 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp i de siste 12 avsluttede kalendermånedene før medlemmet søker om dagpenger, eller
• 3 ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før medlemmet søker om dagpenger.

Søknadstidspunktet er det første som må fastsettes, fordi søknadstidspunktet er bestemmende for hvilke måneder som er med i opptjeningsperioden. Opptjeningsperioden er enten de siste 12 eller de siste 36 avsluttede kalendermånedene før søknadstidspunktet. Begge alternative opptjeningsperioder regnes fra og med siste avsluttede kalendermåned før søknadstidspunktet og bakover i tid. Det er derfor nødvendig å ta stilling til hvilken måned som er siste avsluttede kalendermåned før søknadstidspunktet.

Hva som skal regnes som søknadstidspunkt og hva som skal regnes som siste avsluttede kalendermåned, er regulert i dagpengeforskriften § 3A-1 og § 3A-2. Begrepene er omtalt i rundskrivet under § 4-4 femte ledd.

Nærmere om Navs tolkning

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Svangerskapspenger, svangerskapsrelaterte sykepenger og foreldrepenger likestilles med arbeidsinntekt og medregnes derfor i kravet til minsteinntekt. Ytelsene må være opptjent som arbeidstaker for at de skal likestilles med arbeidsinntekt.

Andre ytelser fra folketrygden enn de som er nevnt i denne bestemmelsen kan ikke likestilles med arbeidsinntekt ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Dette vil blant annet gjelde dagpenger, ordinære sykepenger og arbeidsavklaringspenger.

Nærmere om Navs tolkning

Formålet med § 4-4 andre ledd er å sikre rettighetene til reelle arbeidssøkere, som på bakgrunn av svangerskap og fødsel, har hatt begrenset eller ingen mulighet til å delta i arbeid og derfor har begrenset eller ingen arbeidsinntekt i opptjeningsperioden.

Inntekten som legges til grunn for vurderingen av kravet til minsteinntekt må være opptjent som arbeidstaker. Bestemmelsens ordlyd, sett i lys av det overordnede formålet med kravet til minsteinntekt og sammenhengen i regelverket, tilsier derfor at svangerskapspenger, svangerskapsrelaterte sykepenger og foreldrepenger også må være opptjent som arbeidstaker for at de skal likestilles med arbeidsinntekt. Tolkningen har også støtte i Ot.prp. nr. 35 (1995–1996) punkt 3.2, der det fremgår at inntekten som legges til grunn for vurderingen av kravet til minsteinntekt må være opptjent i et «arbeidstakerforhold».

Det følger direkte av bestemmelsens ordlyd at det kun er «svangerskapsrelaterte» sykepenger som kan tas med i beregningen av kravet til minsteinntekt. En naturlig forståelse av bestemmelsens ordlyd tilsier at sykepengene må være utbetalt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom under svangerskapet. Denne tolkningen underbygges også av bestemmelsens formål, og er videre lagt til grunn av Trygderetten i kjennelse TRR-2021-93.

At bestemmelsen uttømmende regulerer hvilke ytelser som tas med ved beregningen av kravet til minsteinntekt følger av en naturlig forståelse av bestemmelsens ordlyd, og er ellers lagt til grunn av Trygderetten i kjennelse TRR-2021-3854.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Inntekt fra deltakelse i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Med «arbeidsmarkedstiltak» menes i denne forbindelse arbeidsmarkedstiltaket «varig tilrettelagt arbeid», se dagpengeforskriften § 3-1.

Nærmere om Navs tolkning

At inntekt fra deltagelse i arbeidsmarkedstiltak ikke regnes med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt følger direkte av ordlyden i folketrygdloven § 4-4 og dagpengeforskriften § 3-1.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Én og samme arbeidsinntekt kan ikke kvalifisere til dagpenger i mer enn én full stønadsperiode. Med full stønadsperiode menes en fullført stønadsperiode på 52 eller 104 uker, se folketrygdloven § 4-15.

Rett til dagpenger i ytterligere perioder, betinger at stønadssøker har opptjent minstekravet på nytt hver gang. Det gjelder uavhengig av om det er inntekt fra siste 12 eller 36 avsluttede kalendermåneder som legges til grunn ved utregningen.

Dersom arbeidsinntekt for en periode har vært brukt for å oppfylle kravet til minsteinntekt for en tidligere full stønadsperiode, skal arbeidsinntekten for denne perioden settes til 0 kroner ved vurderingen av om medlemmet fyller kravet til minsteinntekt for en ny stønadsperiode.

Det kreves ingen oppholdsperiode mellom to stønadsperioder. Det finnes ingen begrensninger i antall stønadsperioder medlemmet kan ha etter hverandre.

Nærmere om Navs tolkning

Nav har lagt til grunn en naturlig språklig forståelse av bestemmelsens ordlyd.

Dagpengeforskriften § 3A-1 – Søknadstidspunktet

Dagpengeforskriften § 3A-2 – Siste avsluttede kalendermåned

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Nærmere om Navs tolkning

Ordlyden i bestemmelsen sier ikke noe nærmere om hva som menes med begrepet «arbeidsfør».

Kravet om at medlemmet må være tilstrekkelig arbeidsfør er i forarbeidene omtalt som et av hovedvilkårene for retten til dagpenger, men det er heller ikke her gitt noen nærmere definisjon av begrepet, se NOU 1990: 20 Forenklet folketrygdlov side 284.

At medlemmet anses som arbeidsfør når vedkommende har en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid, følger av fast og langvarig forvaltningspraksis, og det er også lagt til grunn av Trygderetten. Se blant annet TRR-2022-2440, TRR-2021-3467 og TRR-2018-2713. At et medlem med gradert uføretrygd må ha en arbeidsevne på minst 30 prosent av fulltidsarbeid følger også av fast forvaltningspraksis, og er videre lagt til grunn av Trygderetten i kjennelse TRR-2002-1014.

Forvaltningspraksisen må ses i lys av sammenhengen mellom ulike folketrygdytelser som oppstiller et krav om en grad av arbeidsførhet, særlig arbeidsavklaringspenger, der det forutsettes at medlemmet må ha fått arbeidsevnen nedsatt med minst 50 prosent.

Ved å oppstille et krav om at det kun innvilges dagpenger til medlemmer som har en arbeidsevne som tilsvarer minst 50 prosent av fulltidsarbeid, oppnår man et samspill mellom de ulike ytelsene.

Tolkningen av vilkåret om arbeidsførhet i forbindelse med svangerskap og fødsel følger av fast og langvarig forvaltningspraksis, og må også sees i sammenheng med arbeidsmiljøloven § 12-4 hvor det går frem at mor skal ha permisjon de første seks ukene etter fødsel, med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

For å kunne anses som reell arbeidssøker, må medlemmet være registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten (Nav). Kravet ble tatt inn i bestemmelsen med virkning fra 1. januar 2025, men kravet innebærer ingen endring av praksis.

I folketrygdloven § 4-8 går det frem at man må melde seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten for å ha rett til dagpenger, og at Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan meldeplikten skal skje. Kravet har vært praktisert slik at medlemmet må registrere seg som arbeidssøker hos Nav for å ha rett til dagpenger. Presiseringen som er tatt inn i § 4-5 fra 1. januar 2025, er i forarbeidene, Prop. 5 L (2024-2025) punkt 9.3.1, begrunnet med at det var behov for å tydeliggjøre at registrering som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, er en nødvendig forutsetning for å kunne regnes som reell arbeidssøker.

Nærmere om Navs tolkning

Det går direkte frem av bestemmelsen at man må være registrert som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten for å ha rett til dagpenger.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

For å anses som reell arbeidssøker, må medlemmet som hovedregel være villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane. Dette gjelder selv om lønnen er lavere enn det vedkommende har hatt tidligere.

Kravet innebærer at medlemmet må være villig til å ta arbeid også innenfor yrker som vedkommende ikke er utdannet til eller har tidligere arbeidserfaring fra. Det er arbeidsgiveren som vurderer om søkerens kvalifikasjoner er tilstrekkelige.

Er arbeidsgiveren bundet av tariffavtale, skal det tilbudte arbeidet være lønnet etter tariffen. Dette gjelder selv om arbeidssøkeren ikke selv er bundet av tariffavtalen, for eksempel der vedkommende ikke er fagorganisert.

Er arbeidsgiveren ikke bundet av tariffavtale, skal arbeidet være lønnet etter sedvane, det vil si i forhold til den lønnen som er vanlig for samme type arbeid i samme geografiske område.

Nærmere om Navs tolkning

Det følger direkte av ordlyden i § 4-5 første ledd bokstav a at man må være villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane.

I forarbeidene, NOU 1990: 20 forenklet folketrygdlov side 289, er det lagt til grunn at man skal kunne reservere seg mot enkelte typer arbeid som ikke er «høvelig», og at det i den vurderingen skal legges vekt på om den arbeidsløse er fysisk eller psykisk i stand til å ta arbeidet. Uttalelsen i forarbeidene støtter dermed opp under at kravet om å være villig til å ta ethvert arbeid, ikke er absolutt, men at det unntaksvis kan være arbeid som medlemmet kan reservere seg mot.

I forvaltningspraksis har det utviklet seg flere eksempler på arbeid som medlemmet ikke er pliktig til å ta. Listen over unntakene i avsnittet «Hvordan bestemmelsen skal forstås» over, er ikke uttømmende.

I TRR-2008-161 la Trygderetten til grunn at kravet om å være reell arbeidssøker ikke var oppfylt. I dette tilfellet var medlemmet villig til å ta heltidsarbeid, men bare hvis arbeidet var forenlig med barnehagens åpningstider som var fra 07:30 til 16:30. Trygderetten la til grunn at medlemmet begrenset sin disponibilitet i forhold til det vanlige arbeidsmarkedet i en slik grad at hun ikke kunne anses for å være reell arbeidssøker i forhold til § 4-5 første ledd. Videre la Trygderetten til grunn at begrensningen i barnehagens åpningstider ikke i seg selv utgjorde en tungtveiende grunn i forhold til § 4-5 annet ledd, og heller ikke medlemmets øvrige sosiale situasjon tilsa at unntaket kunne anvendes. Trygderetten viste til at barnet i det aktuelle tidsrommet var relativt stort, seks år gammelt, og at den ankende part ikke var alene om den daglige omsorgen.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

For å anses som reell arbeidssøker, må medlemmet være villig til å ta arbeid i hele Norge. Vilkåret innebærer at medlemmet må være villig til å flytte der arbeid finnes.

Hele landet anses som ett arbeidsmarked.

Det stilles ikke som vilkår at stønadsmottaker på fastlandet må være villig til å ta arbeid på Svalbard. Dette følger av lang forvaltningspraksis, og unntaket har sammenheng med at det lenge var et særskilt arbeidsliv på Svalbard med mye midlertidig ansettelse og ansettelser på åremål.

For stønadsmottakere på Svalbard er det et vilkår at stønadsmottakeren er villig til å ta arbeid på fastlandet, se dagpengeforskriften § 1-1.

For å kunne ansees som reell arbeidssøker, må man også være villig til å ta arbeid i Norge som medfører oppdrag i utlandet, forutsatt at arbeidsforholdet reguleres av arbeidsmiljøloven eller tilsvarende norsk lov.

I § 4-5 annet ledd er det gjort unntak fra kravet hvis alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det. Dette er nærmere omtalt under § 4-5 annet ledd nedenfor.

Nærmere om Navs tolkning

Nav har lagt til grunn en naturlig språklig forståelse av bestemmelsens ordlyd og forvaltningspraksis.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

For å anses som reell arbeidssøker, må medlemmet være villig til å søke og til å ta imot arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Den som uten rimelig grunn setter generelle begrensninger med hensyn til stillingsprosent, anses ikke som reell arbeidssøker. Stønadsmottaker kan heller ikke si opp eller takke nei til arbeid fordi arbeidet ikke har den stillingsprosenten som vedkommende ønsker seg.

I § 4-5 annet ledd er det gjort unntak fra kravet hvis alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det. Dette er nærmere omtalt under § 4-5 annet ledd nedenfor.

Nærmere om Navs tolkning

Plikten til å være villig til å ta både deltids- og fulltidsarbeid følger direkte av bestemmelsens ordlyd, og er ellers lagt til grunn av Trygderetten, se blant annet TRR-2022-2144.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

For å anses som reell arbeidssøker, stiller bestemmelsen krav om at man må være villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak.

Medlem som deltar på arbeidsmarkedstiltak og ønsker dagpenger, må fylle de ordinære vilkårene for dagpenger.

Nærmere om Navs tolkning

Nav har lagt til grunn en naturlig språklig forståelse av bestemmelsens ordlyd.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

For å anses som reell arbeidssøker, må medlemmet være «villig til» å oppfylle vilkårene som går frem av bokstavene a til d i § 4-5 første ledd. Det betyr i praksis at medlemmet må være tilgjengelig for arbeidsmarkedet og for Nav. Det er ikke tilstrekkelig at medlemmet bare erklærer seg villig, men det kreves at vedkommende faktisk kan og vil oppfylle vilkårene.

Virkningen av dette er at medlemmet innen rimelig tid må:

• ta stilling til tilbudt arbeid eller tiltak
• være parat og i stand til å begynne i arbeid eller tiltak
• kunne møte til konferanse, intervju og liknende hos arbeidsgiver
• kunne nås av Nav og møte hos Nav

Medlemmet kan oppholde seg hvor som helst i Norge, men må raskt kunne nås av Nav, og må kunne møte hos arbeidsgiver på kort varsel.

Det kreves ikke at medlemmet er tilgjengelig på telefon eller e-post, men medlemmet må kunne nås enten på sin digitale postkasse, på medlemmets innloggede sider på nav.no eller på ordinær postadresse. Dersom utsending av brev til digital postkasse eller til de innloggede sidene på nav.no krever registrering av postadresse, vil det også kunne stilles krav om at medlemmet oppgir sin ordinære postadresse, norsk eller utenlandsk, til Nav.

I avsnittet «Tilgjengelig for arbeidsmarkedet og Nav – eksempler» nedenfor, er det tatt inn eksempler som viser hvordan tilgjengelighetskravet vurderes i noen særskilte tilfeller.

Nærmere om Navs tolkning

Nav sin tolkning om at det ikke er tilstrekkelig at medlemmet bare erklærer seg villig, men også faktisk kan oppfylle vilkårene i bokstavene a til d i annet ledd, beror på en naturlig forståelse av ordlyden i bestemmelsen.

Tidligere var det presisert i Nav sitt rundskriv at medlemmet må være tilgjengelig på norsk postadresse. I kjennelse fra Trygderetten, TRR-2017-2052, var den ankende part ikke registrert med norsk postadresse, og det ble reist spørsmål om han var tilgjengelig for Nav. Om dette uttalte Trygderetten:

«Etter rettens syn kan heller ikke denne anførselen føre frem. Retten vil bemerke at NAV innvilget dagpenger selv om A på vedtakstidspunktet hadde oppgitt [land innenfor EØS] postadresse. Innvilgelsesvedtaket er også sendt til denne adressen. Dersom en norsk postadresse var avgjørende for å innvilge ytelsen, burde dette vært fanget opp av NAV.

I alle tilfelle viser retten til at A hadde oppgitt e-postadresse, telefonnummer og en besøksadresse i Norge. Det var etter rettens syn dermed mulig for NAV å komme i kontakt med ham på kort varsel, dersom det var behov for dette. Retten viser i den forbindelse til Trygderettens kjennelser med ankenummer 07/01283 [TRR-2007-1283]​, 11/02746 [TRR-2011-2746] og 13/00141 [TRR-2013-141]​, der det er lagt til grunn at det er tilstrekkelig at man er tilgjengelig for NAV dersom man er tilgjengelig på telefon og e-post.»

Kjennelsen trekker i retning av at det ikke kan stilles et absolutt krav om at medlemmet er tilgjengelig på norsk postadresse, men at det må gjøres en konkret vurdering av om vedkommende er tilgjengelig for arbeidsmarkedet og for Nav.

I kjennelse, TRR-2019-4137, kom Trygderetten til et annet resultat. Trygderetten la her til grunn at det kan stilles krav om norsk postadresse. I denne saken hadde den ankende part reist tilbake til bosettingslandet innen EØS, men kom tilbake til Norge etter en periode. Den ankende part fikk ikke rett til dagpenger fra Norge før han hadde oppgitt adresse til Nav. I kjennelsen har Trygderetten uttalt følgende:

«Når det gjelder kravet til å være tilgjengelig for NAV på oppgitt adresse, vil retten vise til pkt. 8.1 i retningslinjene til folketrygdloven § 4-5 der Arbeids- og velferdsdirektoratet skriver:

«Medlemmet kan oppholde seg hvor som helst i Norge, men må være tilgjengelig på norsk postadresse som er oppgitt til NAV.»

Det følger av praksis fra Trygderetten at denne forutsetningen faller innenfor vilkårene for å kunne anses som reell arbeidssøker.

Retten kan ikke se at det norske vilkåret om å være tilgjengelig på norsk postadresse registrert hos NAV, er i strid med EØS-regelverket og vilkåret om å stille seg til rådighet for institusjonen i den kompetente medlemsstat. Etter rettens oppfatning innebærer denne forutsetningen ingen diskriminering av A eller begrenser den frie bevegeligheten etter EØS-avtalen. Nevnte regel og praksis gjelder også for norske borgere bosatt i Norge. Som eksempel viser retten til kjennelsen i Trygderettens ankesak nr. 15/01690 [TRR-2015-1690].»

Kjennelsen trekker dermed klart i retning av at det kan oppstilles et krav om at medlemmet må være tilgjengelig på norsk postadresse.

Lov om folkeregistrering § 2-1 støtter opp om et krav om at medlemmet må være registrert med en postadresse. Etter denne bestemmelsen skal alle personer som er eller har vært bosatt i Norge, er født i Norge eller har fått tildelt fødselsnummer eller d-nummer, registreres i Folkeregisteret. Adresse er da en opplysning som registreres, se lov om folkeregistrering § 3-1.

For at medlemmet skal kunne oppfylle kravet om å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet og for Nav, må medlemmet kunne motta brev og vedtak fra Nav. E-post er i utgangspunktet ikke en sikker måte å sende informasjon på, noe som tilsier at det ikke er tilstrekkelig at medlemmet kun er tilgjengelig på e-post. Hensynet til at vedtak som klar hovedregel skal være skriftlig, se forvaltningsloven § 23, og hensynet til at informasjon som gis fra Nav skal kunne dokumenteres på best mulig måte, tilsier at det heller ikke er tilstrekkelig at medlemmet kun er tilgjengelig på telefon.

Digital postkasse, de innloggede sidene på nav.no og ordinær postadresse anses som sikre utsendingskanaler for brev og annen informasjon fra Nav. Medlemmet vil derfor kunne oppfylle tilgjengelighetskravet, dersom vedkommende er tilgjengelig for Nav på digital postkasse, på de innloggede sidene på nav.no eller på ordinær postadresse. Dersom utsending av brev og annen informasjon til digital postadresse eller til de innloggede sidene på nav.no krever registrering av postadresse, vil det være grunnlag for å stille krav om at medlemmet oppgir sin ordinære postkasse, norsk eller utenlandsk, til Nav.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Nærmere om Navs tolkning

[Endret 1/25]

Det går direkte frem av ordlyden at et medlem kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det.

Unntakene i § 4-5 annet ledd inneholder skjønnsmessige begreper som tilsier at det må gjøres en konkret vurdering. Det har likevel utviklet seg typetilfeller som følger av lang og fast forvaltningspraksis og som også er forankret i trygderettspraksis. De konkrete eksemplene er ikke uttømmende.

I Ot.prp. nr. 35 (1995–1996) legger departementet til grunn at arbeidsmarkedsetatens praksis på området skal videreføres.

I samme proposisjon viser departementet til at det ikke har vært ønskelig å utforme en lovtekst som er uttømmende på området, men påpeker samtidig at det fortsatt vil være et grunnprinsipp i dagpengeordningen at arbeidssøker skal være villig til å ta arbeid hvor som helst i landet.

Dette har blitt fulgt opp i trygderettspraksis. I kjennelse, TRR-2022-1778, har Trygderetten lagt til grunn at lovens ordlyd legger opp til en konkret vurdering av om det foreligger tungtveiende sosiale hensyn som tilsier at det skal gjøres unntak fra kravene om å være reell arbeidssøker, slik at den ankende part kunne godkjennes som lokalarbeidssøker. I denne saken hadde den ankende part fått innvilget dagpenger med tolv ukers sanksjonsperiode for å ha sagt opp stillingen sin for å flytte med ektefellen til nytt arbeidssted. Spørsmålet for Trygderetten var om sanksjonsperioden ikke skulle ilegges fordi den ankende part måtte anses som reell arbeidssøker grunnet tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse og omsorgsoppgaver for små barn. Trygderetten bemerket at rundskrivets eksempler ikke kunne anses som en uttømmende regulering av om det foreligger tungtveiende sosiale hensyn. Retten uttaler at ordlyden «tungtveiende sosiale hensyn» tilsier at det er en noe høyere terskel enn at det kun foreligger sosiale grunner for å gjøre unntak. I denne saken kom Trygderetten til at det samlet sett forelå så tungtveiende sosiale hensyn at det kunne gjøres unntak fra kravene til reell arbeidssøker og at den ankende part kunne godkjennes som lokalarbeidssøker. Trygderetten vektla at foreldrene hadde omsorg for tre barn til og med syvende klasse. Videre var det dokumentert at ektefellens stilling som fotballtrener innebærer arbeid på ukurante tider, utstrakt grad av reisevirksomhet og jobbaktiviteter knyttet til både dag- og kveldstid. Trygderetten bemerket også at den ankende part hadde dokumentert MS diagnose, som i den konkrete vurderingen også talte for at det samlet sett forelå tungtveiende sosiale hensyn.

Kravet om at medlem må være villig til å ta arbeid på minst 50 prosent av fulltidsarbeid for å kunne godkjennes som deltidsarbeidssøker, eventuelt det lavere kravet som gjelder ved gradert uføretrygd, er ikke lov- eller forskriftsfestet, men følger av lang og fast forvaltningspraksis.

Foreldre med små barn

Stønadssøkere og stønadsmottakere med små barn må på forhånd ha innrettet seg slik at noen kan passe barna på kort varsel. Det skal likevel gis en frist på ikke mindre enn to dager, til å skaffe barnepass for å kunne tiltre i arbeid/tiltak. Ved innkalling til Nav, må frammøte kunne skje på kort varsel. Dette gjelder også enslige forsørgere som mottar dagpenger.

Barn er å anse som små inntil de har fullført barneskolen. Barn som har spesielle behov dokumentert fra helsepersonell i kommunen, kan anses som «små» inntil fylte 18 år.

Unntak kan tenkes om medlemmet har skaffet barnepass som likevel ikke kan benyttes på grunn av sykdom eller liknende forfall.

Medlem må også kunne ta arbeid som begynner før barnehagens åpningstid eller slutter senere enn stengningstiden. Dette kravet gjelder imidlertid ikke for dem som er godkjent som deltidsarbeidssøkende grunnet omsorg for små barn.

Dersom man er godkjent som lokalarbeidssøker på grunn av omsorg for små barn, kan man takke nei til arbeid som medfører at det tidsmessig ikke lar seg gjøre å levere og hente barn(a) innenfor barnehagens åpningstid. Det beror på en konkret vurdering av faktum i saken om tilbudet er aktuelt for den som er godkjent som lokalarbeidssøker, og som da i utgangspunktet må kunne godta inntil en times reisevei.

Fosterforeldre

Fosterforeldre har full omsorg for andres barn over kortere eller lengre tid. Det kan variere hvor bundet fosterforeldrene er til omsorgsarbeidet. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle. I vurderingen skal det legges vekt på barnets alder og om det eventuelt foreligger barnehageplass eller annen avlastning. Barneverntjenesten som har ansvaret for fosterhjemsplasseringen, kan gi opplysninger om dette.

Særlig arbeidskrevende tilsyn (forsterket fosterhjem) kan føre til at medlemmet ikke er disponibel for annet arbeid. Vedkommende anses da ikke som reell arbeidssøker. Arbeidet tid som fosterforeldre kan fordeles på begge foreldre.

Besøkshjem/avlastningshjem

Personer som etter avtale med kommunen har tilsyn med andres barn i sitt hjem, i tidsrommet mellom fredag ettermiddag og søndag kveld, må likevel være tilgjengelig for arbeid som medfører helgevakter for å kunne ansees som reelle arbeidssøkere.

Beredskapshjem

Medlem som har beredskapshjem, og som er bundet av kontrakt som tilsier at vedkommende må stå til disposisjon 24 timer i døgnet, alle dager i uken, for akutt plassering av barn, er ikke disponible for arbeidsmarkedet og fyller derfor ikke vilkåret om å være reell arbeidssøker.

Arbeidsavtaler

Enkelte arbeidsavtaler kan på grunn av sitt innhold utelukke arbeidstakeren fra retten til dagpenger.

Vikarbyrå

Avtale om fast eller midlertidig ansettelse i vikarbyrå gir ikke nødvendigvis arbeid og inntekt. Dette er avhengig av arbeidsoppdragene. Til tross for ansettelsen, kan vedkommende likevel være reell arbeidssøker i forhold til retten til dagpenger. Det må da foreligge opplysninger som bekrefter at det er mangel på arbeidsoppdrag. Informasjon om dette kan for eksempel finnes i søknaden, arbeidsgivers innrapportering til arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret/a-ordningen, oppdragsbekreftelse og/eller i tidligere innsendt dokumentasjon til Nav.

Konkurranseklausuler

Medlemmet kan være bundet av en bestemmelse i avtale med tidligere arbeidsgiver, som begrenser hans mulighet til å ta arbeid i en viss periode. Det må da vurderes konkret om avtalen hindrer vedkommende i å være reell arbeidssøker.

Lojalitetsplikt og bistillingsinstrukser

Den som er ansatt, enten det er i en hel stilling eller på deltid, har plikt til å ivareta arbeidsgiverens interesser. Denne plikten gjelder både på fritiden og i andre arbeidsforhold. Slik lojalitetsplikt er ikke til hinder for å bli ansett som å være reell arbeidssøker.

I noen tilfeller foreligger det bistillingsinstrukser som kan være til hinder for å ta bestemte typer arbeid. Slike instrukser er som hovedregel ikke til hinder for å kunne ansees som reell arbeidssøker.

Perioder med arbeidsfri uten lønn i løpende arbeidsavtaler (sesongarbeidere med flere)

Det skal gjøres en konkret vurdering av om den aktuelle arbeidsavtalen hindrer eller legger begrensninger for annet arbeid i den arbeidsfrie perioden. Dersom for eksempel arbeidsavtalen inneholder et punkt om at arbeidstakeren ikke kan ta arbeid for konkurrerende arbeidsgiver eller legger andre begrensninger på hvilket annet arbeid som kan tiltres, kan ikke vedkommende regnes som reell arbeidssøker.

En arbeidstaker som har en løpende arbeidsavtale hvor det er innlagt perioder med arbeidsfri uten lønn, og som står helt fritt til å ta arbeid for annen arbeidsgiver i den arbeidsfrie perioden, kan i denne arbeidsfrie perioden anses som reell arbeidssøker med rett til ordinære dagpenger, dersom de øvrige vilkår er oppfylt.

Beredskap

Det finnes ulike former for beredskap, både i og utenfor et arbeidsforhold. Et medlem som er bundet av en avtale om beredskap, må normalt på kort varsel stille seg til disposisjon for arbeidsgiveren/oppdragsgiveren.

En avtale om beredskap kan begrense medlemmets muligheter til å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet. Det må derfor vurderes konkret om avtalen setter begrensninger i et slikt omfang at medlemmet ikke fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker.

Etter praksis har vernepliktige soldater og befal som for inntil ett år stiller seg i beredskap for NATO og Telemark bataljon, vært ansett som reelle arbeidssøkere i beredskapsperioden, men ikke når de er utkalt til tjeneste.

Det samme gjelder medlem som har inngått kontrakt med Flyktningrådet om beredskap for oppdrag på kort varsel. Medlem anses som reell arbeidssøker i beredskapsperioden, men ikke når vedkommende er utkalt til tjeneste.

Permittering

Kravet om å være reell arbeidssøker gjelder i utgangspunktet også ved dagpenger under permittering. En permittering medfører imidlertid at arbeidstakeren bare i en begrenset periode fristilles (helt eller delvis) fra arbeidsplikten. Når permitteringsperioden er over, har arbeidstakeren plikt til å gjenoppta arbeidet hos den permitterende arbeidsgiveren. Dette gjør at en permittert arbeidstaker ikke er like disponibel for arbeidsmarkedet som ordinære arbeidsledige. I praksis stilles derfor andre krav til geografisk mobilitet for permitterte enn det som gjelder for helt arbeidsledige.

Den permitterte kan likevel ikke reservere seg mot å være reell arbeidssøker i større utstrekning enn det som kan begrunnes i selve permitteringen. Her vil både permitteringsgrad og permitteringens varighet ha betydning.

Permisjon

Verv

Ulønnede verv vil kun unntaksvis og i spesielle tilfeller medføre at medlemmet ikke er disponibel for arbeidsmarkedet.

Kunstnere

Kunstnere (musiker, forfatter, kunstmaler mv.) anses ikke som disponible i den tiden de skriver artikler, produserer for utgivelse, salg eller utstilling eller når de utøver sitt yrke eller er opptatt med forberedelser, øving og liknende.

Kunstner som har eller blir tildelt arbeidsstipend fra Statens kunstnerråd, anses å inneha 50 prosent av full stilling. Dette har sammenheng med at det etter forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere stilles krav om at kunstnere som mottar slikt arbeidsstipend, ikke kan være tilsatt i varig arbeidsforhold hvis stillingen overstiger 50 prosent.

Dersom medlem mottar annet stipend, må det gjøres en konkret vurdering av det aktuelle stipendet og hvor stor stillingsprosent stipendet tilsvarer.

Idrettsutøvere

Vurdering av kontraktsbundet idrettsutøvers disponibilitet må vurderes i forhold til kontrakten.

Plikt til å delta på trening, kamper og liknende, kan hindre vedkommende i å ta fulltidsarbeid.

Binder kontrakten idrettsutøveren til 50 prosent stilling eller mer på årsbasis, men omfanget av bindingen er sesongrelatert, kan vedkommende anses som reell arbeidssøker i de periodene vedkommende ikke er bundet til idrettsaktivitet.

Arbeidstakers ferie

En arbeidstaker som har ferie, anses ikke som arbeidsledig og fyller ikke kravet om å være reell arbeidssøker.

Arbeidstakeren kan i utgangspunktet motsette seg å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Dette følger av ferieloven § 5 femte ledd. En naturlig forståelse av dette, er at ferie da ikke avvikles, og at arbeidstakeren har krav på lønn.

I ferieloven § 5 femte ledd går det også frem at selv om feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under ferieavviklingen, kan arbeidsgiveren pålegge alle ansatte å avvikle ferie dersom virksomheten innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling.

Deltidsansatt som kun avvikler ferie på dagene vedkommende skulle ha arbeidet i tråd med stillingsprosenten sin, vil kunne anses som reell arbeidssøker de øvrige dagene.

Et eksempel:

Et medlem er ansatt i en 40 prosent stilling og arbeider to dager per uke. Medlemmet mottar dagpenger for tre dager per uke. Virksomheten er stengt en uke om sommeren, og alle ansatte pålegges å ha ferie. Medlemmet avvikler ferie de to dagene vedkommende skulle ha jobbet og fyller dermed ikke vilkåret om å være reell arbeidssøker disse to dagene. Dersom medlemmet er tilgjengelig for arbeidsmarkedet de øvrige tre dagene og ellers fyller vilkårene for dagpenger, vil vedkommende fortsatt kunne motta dagpenger for tre dager den uken virksomheten er stengt.

Arbeidslediges ferie

Retten til å ta ferie med dagpenger etter folketrygdloven § 4-5 tredje ledd ble opphevet med virkning fra 1. januar 2023. I stedet skulle det gis et ferietillegg, se folketrygdloven § 4-14.

Her gis en oversikt over regelverket slik det var til 31. desember 2022 og hvilke overgangsregler som ble gitt.

Ferie for deltakere i tiltak

Deltakere på AMO-kurs anses som reelle arbeidssøkere i hele kursperioden, og har derfor rett til dagpenger når kursstedet har ferie, under forutsetning av at vilkårene for rett til dagpenger foreligger.

Ferie for deltakere på vikarplass eller arbeid med lønnstilskudd, se ovenfor under arbeidstakers ferie.

Opphold i institusjon

Under opphold i offentlig/privat institusjon, asylmottak, fengsel, omsorgsbolig, sykehus, pleiehjem eller liknende, må det vurderes konkret om vedkommende kan anses som reell arbeidssøker.

Samfunnsstraff

Istedenfor fengselsstraff, kan det idømmes samfunnsstraff. Ordningen administreres av Kriminalomsorgen. Samfunnsstraff kan sones hvor som helst i landet. Ordningen er derfor i seg selv ikke til hinder for å ta arbeid hvor som helst i landet.

Det må vurderes konkret om samfunnsstraffens innhold og omfang er forenlig med kravet om å være reell arbeidssøker. Dersom Nav kommer til at samfunnsstraffen har et slikt innhold og omfang at den setter generelle begrensinger for medlemmets muligheter til å være tilgjengelig for arbeidsmarkedet og for Nav, vil ikke kravet om å være reell arbeidssøker være oppfylt.

Soning med elektronisk kontroll

Den som soner straff med elektronisk kontroll utenfor institusjon (fotlenke), kan anses som reell arbeidssøker med rett til dagpenger

Dette har sammenheng med at Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltningsenhet har instruert Kriminalomsorgen om å tilrettelegge for individuelle løsninger dersom den straffedømte får tilbud om arbeid utenfor fylket hvor vedkommende soner straff med elektronisk kontroll. Vilkåret om geografisk mobilitet er derfor som hovedregel oppfylt i disse tilfellene.

Soning med elektronisk kontroll er ikke et institusjonsopphold.

Dersom den straffedømte utfører arbeid, ønsker å delta i undervisning, har ulønnet aktivitet, eller tilsvarende, gjelder de vanlige reglene for dette.

Ledig mellom to arbeidsforhold

Den som blir arbeidsledig, og som har takket ja til et tilbud om et annet arbeidsforhold før han søker om dagpenger, anses som reell arbeidssøker og tilgjengelig for arbeidsmarkedet i perioden mellom arbeidsforholdene.

Eksempel:

Vedkommende er ansatt i et engasjement med utløp 31. desember 2023 og har inngått ny arbeidsavtale med oppstart to måneder senere, 1. mars 2024. Forutsatt at vedkommende er tilgjengelig for annet arbeid i perioden fra 1. januar 2024 til 29. februar 2024, skal vedkommende anses som reell arbeidssøker og disponibel for arbeidsmarkedet frem til det nye arbeidsforholdet påbegynnes.

Personer fra utenfor EØS-området med begrensninger i oppholdstillatelsen

Meddommere

[Tilføyd 2/25]

Et medlem som tjenestegjør som meddommer, er ikke disponibel for annet arbeid i den aktuelle perioden og fyller derfor ikke vilkåret om å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5.

Med virkning fra 1. januar 2025 ble dagpengeforskriften § 4-5 endret, slik at dagpengene ikke skal reduseres ved tjenestegjøring som meddommer, se rundskrivet til folketrygdloven § 4-8.

Dagpengeforskriften § 4-5 er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 4-13 som gjelder graderte dagpenger og som kommer til anvendelse når medlemmet har et aktivt vedtak om dagpenger. En naturlig konsekvens av dette, er at dagpengeforskriften § 4-5 derfor også kun gjelder når medlemmet har et aktivt vedtak om dagpenger. I slike tilfeller skal medlemmet ikke føre timer med tjenestegjøring som meddommer på meldekortene, og dagpengene skal ikke reduseres som følge av slikt arbeid. Dette gjelder selv om dagpengemottakeren ikke er disponibel for annet arbeid i den aktuelle perioden.

Dagpengeforskriften § 4-5 kommer ikke til anvendelse for medlem som søker om dagpenger mens vedkommende tjenestegjør som meddommer. Medlemmet har da ikke noe aktivt vedtak om dagpenger og fyller heller ikke vilkåret om å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5. Medlemmet har derfor ikke rett til dagpenger i et slikt tilfelle.

1.1. Hovedregel om utdanning og dagpenger

Folketrygdloven § 4-6 første ledd siste punktum.

Hovedregelen er at den som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen er at stønadsmottakeren ikke anses som reell arbeidssøker eller disponibel for arbeidsmarkedet så lenge hun/han er under utdanning, fordi det legges til grunn at medlemmet har annen aktivitet enn å skaffe seg arbeid.

Utdanning er også uforenlig med rett til dagpenger fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen å finansiere ordinær utdanning med dagpenger. Det ville dessuten føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller annen selvfinansiering.

Hovedregelen gjelder selv om vedkommende sier seg villig til å avslutte utdanningen så snart arbeid kan skaffes.

Fra hovedregelen om at studenter og skoleelever ikke har rett til dagpenger, er det gitt en rekke unntak, se forskrift om dagpenger §§ 4-3 til 4-3e. Det er tilstrekkelig at ett av unntakene er oppfylt, men alle vilkår tilknyttet hvert enkelt unntak må være tilstede.

Unntakene i §§ 4-3 til 4-3e er uttømmende slik at det ikke foreligger anledning til å skjønnsmessig godkjenne utdanningsopplegg som ikke faller inn under en av unntaksbestemmelsene. Navs praksis er i tråd med det som fremkommer av Trygderettens kjennelse 05/02962 [TRR-2005-2962]. Retten tok i denne prinsipielle kjennelsen avstand fra en praksis om å gå utenfor de unntakssituasjoner som var eksplisitt nevnt i forskriften og vurdere om dagpengemottakeren likevel kunne anses som reell arbeidssøker. Det er altså bare unntakene i forskrift om dagpenger §§ 4-3 til 4-3e, som er aktuelle når det skal tas stilling til om en utdanning kan godkjennes med rett til dagpenger.

Det presiseres at den som tar utdanning som er forenlig med rett til dagpenger, forutsettes å være aktiv arbeidssøker og må være villig til å avbryte utdanningen straks arbeid kan skaffes. Den som ikke tidligere har fullført grunnskoleopplæring eller videregående opplæring kan imidlertid regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid som lar seg forene med opplæringen.

1.2. Nærmere om utdanningsbegrepet

[Endret 10/23]

Forskrift om dagpenger §§ 4-3 til 4-3e.

Som «utdanning eller opplæring» regnes enhver aktivitet som går ut på å tilegne seg kunnskap eller ferdigheter som ledd i en formalisert utdanning eller opplæring.

Det sentrale området for forbudet mot dagpenger og utdanning, samt unntakene i forskriften, er altså om aktiviteten er tilstrekkelig formalisert. Uformalisert tilegnelse av kunnskap, så som å lese fagstoff som en fritidsaktivitet, er ikke opplæring eller utdanning i forskriftens forstand. For at opplæringen eller utdanningen skal kunne komme i konflikt med rett til dagpenger, må dagpengesøkeren være tilknyttet en utdanningsinstitusjon som kan utstede en formell kvalifikasjon på bakgrunn av utdanning eller opplæring. Kurs som tas ved en institusjon som ikke kan utstede formell kvalifikasjon på bakgrunn av utdanning eller opplæring, kan gjennomføres uten at det kommer i konflikt med kravet om å ikke være under utdanning i folketrygdlovens §4-6.

Eksempel på kurs som faller utenfor utdanningsbegrepet og som kan gjennomføres er førerkortkurs klasse B, forutsatt at det ikke inngår som en del av en utdanning.

Den som er immatrikulert, registrert eller på andre måter tilknyttet en institusjon som nevnt over, antas å være under utdanning med mindre han/hun kan dokumentere med bekreftelse fra lærerstedet, at han likevel ikke er det. Nav kan med hjemmel i folketrygdloven § 21-4 innhente nærmere opplysninger fra lærestedet, Lånekassen og andre dersom det er tvil om noen er under utdannelse.

Hvis en pågående eller ønsket påbegynt utdanning skal kunne kombineres med rett til dagpenger, må det skje etter unntakene som behandles nedenfor.

1.3 Modifikasjoner i kravet om å være reell arbeidssøker

Folketrygdloven § 4-6 andre ledd.

Dagpengemottakere som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring har økt risiko for å bli arbeidsledige, og det er derfor ønskelig at flere fullfører grunnskole og videregående opplæring. Den som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring, kan derfor regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område, og arbeid som lar seg forene med opplæringen.

Selv om det gjøres modifikasjoner i kravet om å være reell arbeidssøker for personer som kombinerer dagpenger med grunnskole eller videregående opplæring, vil det fortsatt være krav til at stønadsmottaker skal søke arbeid, og akseptere jobbtilbud i det lokale arbeidsmarkedet som lar seg forene med opplæringen.

Grensearbeidere eller ikke-grensearbeidere som er unntatt kravet om opphold i Norge etter dagpengeforskriften §13-4 første ledd bokstav b og c, kan ta utdanning i bostedslandet dersom de fyller vilkårene for å kombinere dagpenger med utdanning.

For helt permitterte som er bosatt i en annen EØS-stat og som ønsker å kombinere dagpenger med grunnskole og videregående opplæring i bostedslandet, kan det derfor ikke stilles krav om å ta arbeid i det lokale arbeidsmarkedet, da det ikke vil være forenlig med kravet om å være villig til å ta jobb i Norge. For denne gruppen kan det bare stilles krav om at de søker arbeid i Norge som lar seg forene med grunnskole og videregående opplæring de gjennomfører i bostedslandet.

1.4. Søknadsplikt

Forskrift om dagpenger §§ 4-3a til 4-3e.

For å kunne beholde dagpenger under utdanning eller opplæring, må det fremsettes en egen søknad.

Søknaden er utformet slik at Nav kan motta tilstrekkelig informasjon til å vurdere utdanningen eller opplæringen, og utarbeide en opplæringsplan.

1.5 Godkjent utdanning eller opplæring

[Tilføyd 10/21-2, endret 10/23]

Dersom stønadsmottaker har fått godkjent opplæring, utdanning eller kurs i kombinasjon med dagpenger bortfaller ikke godkjenningen ved midlertidig stans av dagpenger. Retten til å kombinere utdanningen med dagpenger gjelder for hele perioden det er gitt godkjenning for, begrenset til utløp av inneværende dagpengeperiode. For gjenopptak av stønadsforholdet ved utdanning gjelder særregler, se nærmere punkt 6.5.

Ved ny dagpengeperiode må det søkes om godkjenning av samme utdanning som tidligere er godkjent, for å kunne fortsette på utdanningen med dagpenger. Alle vilkårene for rett til dagpenger under utdanning må oppfylles, for å kunne fortsette på utdanningen med rett til dagpenger i en ny dagpengeperiode. Dersom alle vilkårene for å få godkjent utdanningen ikke er oppfylt på innvilgelsestidspunktet for ny dagpengeperiode, kan utdanningen ikke godkjennes. Stønadsmottakere som på innvilgelsestidspunktet for den nye dagpengeperioden ikke lenger er helt arbeidsledige, vil dermed ikke kunne fortsette på utdanningen med dagpenger.

Retten til å kombinere opplæringen eller utdanningen med dagpenger bortfaller først ved vedtak om opphør på grunn av vesentlig avvik fra opplæringsplanen, se punkt 3.1.

En stønadsmottaker som har fått stanset dagpengene sine og som ved søknad om gjenopptak fremdeles deltar på den godkjente opplæringen eller utdanningen, vil fortsatt ha rett til å kombinere opplæringen eller utdanningen med dagpenger selv om vedkommende på tidspunktet for gjenopptak bare er delvis arbeidsledig.

2.1. Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak

[Endret 1/25]

Forskrift om dagpenger § 4-3.

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-3 siste ledd.

Medlem som deltar på et tiltak i Arbeids- og velferdsetatens regi, som ikke innebærer en ansettelse, har den samme rett til dagpenger som han/hun ville hatt uten denne aktiviteten.

Retten til dagpenger gjelder både for tiltak som starter opp etter at dagpenger er innvilget, og ved søknad om dagpenger i løpet av tiltaksperioden.

De ordinære vilkårene for dagpenger gjelder i tiltaksperioden.

Ved endring fra 1. januar 2020 i dagpengeforskriften § 4-3 siste ledd og i tiltakspengeforskriften § 7, bortfaller den muligheten dagpengemottakere tidligere har hatt til å velge tiltakspenger i stedet for dagpenger i tiltaksperioden.

En tiltaksdeltaker som har søkt om dagpenger, har ikke rett til tiltakspenger så lenge dagpengeperioden løper. Enkeltdager og meldeperioder uten utbetaling underveis i en dagpengeperiode gir ikke rett til tiltakspenger. Dette gjelder også for perioder med avspasering av sanksjonsperiode eller tidsbegrenset bortfall etter folketrygdloven §§ 4-10 eller 4-20.

Medlem som har fått vedtak om stans av dagpenger fordi vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller har fått vedtak om utestengning etter folketrygdloven § 4-28, har ikke rett til dagpenger. Medlemmet kan derfor ha rett til tiltakspenger.

Det er fastsatt en overgangsregel for tiltaksdeltakere som hadde begynt i tiltaket i 2019 og har fått, eller kan få, innvilget tiltakspenger med virkning før 1. januar 2020. Disse beholder tiltakspengene ut den aktuelle vedtaksperioden, og har ikke rett til dagpenger i perioden.

2.2. Opplæring for innvandrere

Forskrift om dagpenger § 4-3a.

Bestemmelsen viderefører tidligere § 4-3 annet ledd, bokstav d og e.

2.3 Grunnskoleopplæring, videregående opplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter

Endret 9/22-4]

Forskrift om dagpenger § 4-3b.

Helt arbeidsledige og helt permitterte, som har fylt 25 år, kan etter søknad beholde dagpenger under opplæring på grunnskole- eller videregående skole nivå. Tilsvarende gjelder for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Det kan gis godkjenning til opplæring på hel- eller deltid i hele dagpengeperioden. Fordi lærlinger er under opplæring på videregående nivå, regulerer bestemmelsen også denne opplæringsformen.

Hvis det innvilges en ny dagpengeperiode etter at man har brukt opp en tidligere dagpengeperiode, kan man sette frem en ny søknad om godkjenning av utdanning for samme utdanning man tidligere har fått godkjent. Denne kan godkjennes på nytt i inntil en hel dagpengeperiode.

Utdanningen kan tidligst påbegynnes tolv uker etter vedtakstidspunktet for dagpenger.

2.4 Høyere yrkesfaglig utdanning

[Endret 10/23]

Forskrift om dagpenger § 4-3c.

Helt arbeidsledige og helt permitterte, som har fylt 25 år, kan etter søknad beholde dagpenger under høyere yrkesfaglig utdanning. Det kan gis godkjenning til opplæring på hel- eller deltid i hele dagpengeperioden.

Hvis det innvilges en ny dagpengeperiode etter at man har brukt opp en tidligere dagpengeperiode, kan man sette frem en ny søknad om godkjenning av utdanning for samme utdanning man tidligere har fått godkjent. Denne kan godkjennes på nytt i inntil en hel dagpengeperiode.

Utdanningen kan tidligst påbegynnes tolv uker etter vedtakstidspunktet dagpenger.

Alderskravet og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode gjelder ikke dersom utdanningen er påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene er innvilget fra. Stønadsmottaker må ha påbegynt og vært under utdanning i minst tolv uker før datoen dagpengene er innvilget fra. Når det søkes om godkjenning av utdanning med rett til dagpenger samtidig med at det søkes om dagpenger, eller gjenopptak av dagpenger, er det tidspunktet det tidligst kunne ha vært innvilget dagpenger, eller gjenopptak av dagpenger, som legges til grunn som innvilgelsestidspunkt.

En stønadsmottaker som har startet opp igjen eller ønsker å fullføre en tidligere påbegynt utdanning, men som ikke har vært under utdanning i minst tolv uker før datoen dagpengene er innvilget fra, kan ikke gis unntak fra alderskravet og kravet om innledende arbeidssøkerperiode. Det presiseres at skoleferier og skolefri ikke regnes som avbrudd.

2.5 Høyere utdanning

[Endret 11/21, 10/23]

Forskrift om dagpenger § 4-3d.

Helt arbeidsledige og helt permitterte, som har fylt 30 år, kan etter søknad beholde dagpenger under utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Stønadsmottaker kan i løpet av dagpengeperioden ikke få godkjent mer enn tolv måneder med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå.

Det kan kun gis godkjenning til opplæring på i inntil tolv måneder i løpet av dagpengeperioden. Hvis det innvilges en ny dagpengeperiode etter at man har brukt opp en tidligere dagpengeperiode, kan man sette frem en ny søknad om godkjenning av utdanning for samme utdanning man tidligere har fått godkjent. Dette innebærer at stønadsmottaker kan få dagpenger under utdanning på høyskole- eller universitetsnivå i mer enn tolv måneder dersom det innvilges nye dagpengeperioder.

Ved innvilgelse av dagpenger i kombinasjon med høyere utdanning i inntil tolv måneder i løpet av dagpengeperioden, fattes det vedtak med en til og med dato tolv måneder frem i tid. Stønadsmottaker har imidlertid en rett til å kombinere dagpenger med høyere utdanning i inntil tolv måneder av dagpengeperioden. Dette innebærer at perioden på tolv måneder ikke forbrukes under stans av dagpenger. Retten til å kombinere utdanning og dagpenger forbrukes i perioder stønadsmottaker har et løpende dagpengevedtak, uavhengig av dagpengeutbetalingen.

Studieprogresjonen kan være på inntil 15 studiepoeng per halvår. Bakgrunnen for at studieprogresjonen er avgrenset per halvår framfor per semester, er for at den som begynner midtveis i et gitt semester eksempelvis skal kunne gjennomføre resten av første semester. hele andre semester og starten av tredje semester.

Det er en forutsetning for å få godkjent utdanningen at utdanningen gir studiepoeng. Selv om gjennomføringen av deler av utdanning som for eksempel praksisperioder ikke direkte gir studiepoeng, er det avgjørende om utdanningen i sin helhet gir studiepoeng. Dersom utdanningen ikke gir studiepoeng eller studieprogresjonen er mer enn 15 studiepoeng per halvår, kan utdanningen ikke godkjennes.

Godkjenning av utdanning med rett til dagpenger kan imidlertid gis for enkelthalvår med studieprogresjon på inntil 15 studiepoeng. Dersom stønadsmottaker søker om å få godkjent utdanning med studieprogresjon på 10 studiepoeng første halvår og 20 poeng neste halvår, kan vedkommende få godkjent utdanningen med rett til dagpenger for halvåret med 10 studiepoeng.

Utdanningen kan tidligst påbegynnes tolv uker etter vedtakstidspunktet for dagpenger.

Alderskravet og kravet om forutgående arbeidssøkerperiode gjelder ikke dersom utdanningen er påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene er innvilget fra. Stønadsmottaker må ha påbegynt og vært under utdanning i minst tolv uker før datoen dagpengene er innvilget fra. Når det søkes om godkjenning av utdanning med rett til dagpenger samtidig med at det søkes om dagpenger, eller gjenopptak av dagpenger, er det tidspunktet det tidligst kunne ha vært innvilget dagpenger, eller gjenopptak av dagpenger, som legges til grunn som innvilgelsestidspunkt.

En stønadsmottaker som har startet opp igjen eller ønsker å fullførte en tidligere påbegynt utdanning, men som ikke har vært under utdanning i minst tolv uker før datoen dagpengene er innvilget fra, kan ikke gis unntak fra alderskravet og kravet om innledende arbeidssøkerperiode. Det presiseres at skoleferier og skolefri ikke regnes som avbrudd.

2.6 Deltakelse på kurs mv.

[Endret 10/23]

Forskrift om dagpenger § 4-3e.

Helt arbeidsledige og helt permitterte, som har fylt 25 år, kan etter søknad beholde dagpenger under deltakelse på kurs eller opplæring som ikke omfattes av §§ 4-3 til 4-3d.

Ikke alle kurs er utdanning. Det følger av punkt 1.2 om utdanningsbegrepet at for at opplæringen eller utdanningen skal kunne komme i konflikt med rett til dagpenger, må dagpengesøkeren være tilknyttet en utdanningsinstitusjon som kan utstede en formell kvalifikasjon på bakgrunn av utdanning eller opplæring. Det innebærer at kurs som ikke er utdanning eller opplæring i henhold til punkt 1.2, kan gjennomføres uten at det kommer i konflikt med dagpengene.

Eksempel på kurs som faller utenfor utdanningsbegrepet og som kan gjennomføres er førerkortkurs klasse B, forutsatt at det ikke inngår som del av en utdanning.

Opplæringen skal ikke være en del av et lengre utdanningsløp, og kan i sin helhet tilsvare maksimalt tre måneders opplæring på fulltid. Dersom opplæringen er normert til mer enn tre måneder, kan godkjenning ikke gis. Opplæringen kan imidlertid strekke seg lenger enn tre måneder, forutsatt at den samlede tiden som går med til utdanningen maksimalt tilsvarer tre måneders opplæring på fulltid. Ved beregning av utdanningens lengde skal det i utgangspunktet legges til grunn en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Det innebærer at kurset ikke må strekke seg ut over 487,5 timer (37,5 timer x 13 uker). Ved beregningen av kursets omfang er det ikke bare undervisningstimer som skal tas med, også annen studiebelastning skal tas med i beregningen. Det kan for eksempel være tid til selvstudium, arbeid i kollokviegrupper, arbeid med oppgaver eller forberedelse til eksamen.

Det er det enkelte læresteds vurdering av utdanningsløpet, som er avgjørende for å bestemme lengden på utdanningen. Selv om den enkelte student kun ønsker å ta et mindre delfag uten å fullførte utdanningsløpet, vil opplæringen ikke kunne godkjennes dersom den er del av et lengre utdanningsløp.

Enhver deleksamen regnes som del av et lengre utdanningsløp og anses ikke å være en selvstendig enhet. Dette gjelder selv om den enkelte stønadsmottaker for eksempel kun ønsker å ta forberedende prøver, spesialfag, semesteremne eller annet delfag som inngår i en utdanning. Regelen gjelder også uavhengig av om vedkommende er privatist, leser på egen hånd uten å følge undervisning, eller tidligere har tatt samme eksamen.

En stønadsmottaker som har fylt 25 år, men som ikke fyller alderskravet for å få godkjent høyere utdannelse, vil dermed ikke kunne få godkjent delfag i en høyere utdanning etter §4-3e.

Opplæringen kan tidligst påbegynnes tolv uker etter vedtakstidspunktet for dagpenger.

Alderskravet og kravet om innledende arbeidssøkerperiode gjelder ikke dersom opplæringen er påbegynt minst tolv uker før den datoen dagpengene er innvilget fra. Stønadsmottaker må ha påbegynt og vært under opplæring i minst tolv uker før datoen dagpengene er innvilget fra. Når det søkes om godkjenning av utdanning med rett til dagpenger samtidig med at det søkes om dagpenger, eller gjenopptak av dagpenger, er det tidspunktet det tidligst kunne ha vært innvilget dagpenger, eller gjenopptak av dagpenger, som legges til grunn som innvilgelsestidspunkt.

En stønadsmottaker som har startet opp igjen eller ønsker å fullførte en tidligere påbegynt opplæring, men som ikke har vært under opplæring i minst tolv uker før datoen dagpengene er innvilget fra, kan ikke gis unntak fra alderskravet og kravet om innledende arbeidssøkerperiode.

2.7. Hovedvilkår

3.1 Vesentlig avvik fra opplæringsplanen

Det kan fattes vedtak om opphør av retten til å beholde dagpenger under opplæring eller utdanning ved vesentlig avvik fra opplæringsplanen.

Det er et vilkår for opphør at avviket fra opplæringsplanen er vesentlig. Med vesentlig avvik menes større og mer betydningsfulle avvik fra opplæringsplanen. Ikke ethvert avvik fra opplæringsplanen kan anses som vesentlig. Eksempler på vesentlig avvik fra opplæringsplanen kan være:

• Høyt fravær med den følge at det ikke kan fastsettes karakter eller vedkommende blir skrevet ut av studiet
• Manglende levering av eksamen, semesteroppgave, eller lignende.
• Gjennomfører 50 prosent eller mindre av den avtalte studieprogresjonen
• Bytte av studie/opplæring/kurs

Listen er ikke uttømmende.

Dersom avviket fra opplæringsplanen er vesentlig, må det vurderes om det foreligger en rimelig grunn til det vesentlige avviket fra opplæringsplanen. Hvis stønadsmottaker har rimelig grunn til vesentlig avvik fra opplæringsplanen, skal det ikke fattes vedtak om opphør av retten til å beholde dagpenger under utdanning.

Eksempel på forhold som kan anses som «rimelig grunn» til vesentlig avvik fra opplæringsplanen er:

• Arbeid
• Jobbintervju
• Pålagte arbeidsmarkedstiltak
• Sykdom, fødsel eller komplikasjoner i forbindelse med svangerskap
• Andre sterke velferdsgrunner

Det er ikke mulig å gi noen uttømmende liste over hva som kan utgjøre en rimelig grunn til å ha vesentlig avvik fra opplæringsplanen. Spørsmålet må avgjøres etter en konkret vurdering av de faktiske omstendighetene.

Vedtak om opphør av retten til å kombinere dagpenger med utdanning, kan føre til stans av dagpenger for stønadsmottaker som fortsatt er under utdanning.

Dersom stønadsmottaker fortsatt er under utdanning etter at vedtak om opphør av retten til å kombinere dagpenger er fattet, kan utdanningen føre til stans av dagpenger.

6.1. Avklaring mht status som student/skoleelev og status som reell arbeidssøker, for medlemmer som ikke har fått godkjent utdanning med dagpenger

[Endret 10/23]

Et semester likestilles med et skolehalvår. Studiestart likestilles med skolestart.

Student likestilles med skoleelev.

Det aktuelle lærestedets offisielle start- og sluttdato for semesteret regnes som dato for studiestart og studieslutt. Hvis studenten ikke har dokumentert avsluttende eksamen for utdanningen, eller har sluttet/avbrutt studiet, skal vedkommende anses som student og ikke reell arbeidssøker. Dagpenger ytes ikke innenfor semesteret, selv om stønadssøkeren selv anser seg som tilgjengelig for arbeidsmarkedet og ferdig med studier for semesteret.

Ved utsatt eksamen eller tilleggseksamen, dersom denne finner sted senere enn offisiell sluttdato, er siste eksamensdag (også muntlig og praktisk) å anse som sluttdato for semesteret.

Ved dokumentert avlagt avsluttende eksamen for studiet i sin helhet, uavhengig av om denne er muntlig, skriftlig eller praktisk,, er vedkommendes siste eksamensdag å anse som sluttdato for semesteret. Vedkommende er å anse som reell arbeidssøker og har rett til dagpenger fom. dagen etter denne datoen dersom han/hun fyller øvrige vilkår for rett til dagpenger.

Dersom en student slutter/avbryter studiet eller lærekontrakten og dokumenterer dette, er tidspunktet for avbruddet å anse som sluttdato. Vedkommende er å anse som reell arbeidssøker fom. dagen etter avbruddet.

Dersom start/sluttdato ikke kan dokumenteres, må man legge det mest sannsynlige start- eller sluttdatoen til grunn.

6.2. Lærlinger som stryker til fagprøven

[Tilføyd 10/23]

Fag- og svenneprøven avholdes før læretiden utløper. En lærling som stryker til fagprøven, har rett på en på en ny sjanse til å ta fagprøven. Vedkommende har imidlertid ikke automatisk rett til forlengelse av lærekontrakten og det kan gå tid før vedkommende får ny fagprøve.

Dersom læringsløpet er avsluttet eller midlertidig stanset, kan dette likestilles med avbrudd eller permisjon fra studier. Det avgjørende må være at det dokumenteres at det ikke skal foregå noen opplæringsaktivitet slik at vedkommende er reell arbeidssøker i perioden fra utløpet av læretiden og frem til ny fagprøve, eller i avbruddsperioden. Kan dette ikke dokumenteres anses vedkommende som under utdanning.

6.3. Dagpenger i ferie mellom to semestre

[Endret 05/24]

Før praksisendring har Nav lagt til grunn at studenter/elever kan anses som reelle arbeidssøkere i langvarige ferier mellom to semestre, forutsatt at de er villig til å ta arbeid og er disponible for arbeidsmarkedet på full tid i minst åtte uker. Praksisen har medført at studenter/elever som har langvarig ferie mellom to semestre, typisk sommerferie, kan motta dagpenger selv om de tar utdanning som ikke kan kombineres med dagpenger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev av 8. mai 2024 til Arbeids- og velferdsdirektoratet konkludert med at praksisen er i strid med folketrygdloven § 4-6 og unntaksreglene i dagpengeforskriften § 4-3 til § 4-3e. Praksisen ble derfor avviklet med umiddelbar virkning fra 8. mai 2024.

I brevet legger departementet til grunn at semesterferien i seg selv ikke utgjør noe midlertidig avbrudd i utdanningen. Studenter/elever som skal fortsette på en påbegynt utdanning etter semesterferien, må derfor anses å være under utdanning også under ferien. Dersom utdanningen ikke kan godkjennes etter en av unntaksbestemmelsene i dagpengeforskriften § 4-3 til § 4-3e, vil medlemmet ikke ha rett til dagpenger i semesterferien.

Dersom medlemmet har avsluttet utdanningen før ferien og kan dokumentere dette, vil medlemmet kunne fylle vilkårene for dagpenger fra dagen etter utdanningen ble avsluttet, se mer om dette i punkt 6.1 i rundskrivet.

Medlem som tar utdanning som kan godkjennes etter en av unntaksbestemmelsene i dagpengeforskriften § 4-3 til § 4-3e, kan motta dagpenger også i semesterferien, forutsatt at vilkårene for dagpenger ellers er oppfylt.

6.4. AMO (Arbeidsmarkedsopplæring)-deltakere

Deltakere på arbeidsmarkedskurs skal anses som reelle arbeidssøkere under hele kursperioden. Kursdeltaker som søker om dagpenger i kursstedets ferie, vil derfor ha rett til dagpenger, dersom de øvrige vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt. Vilkåret om tilgjengelighet for arbeidsmarkedet i minst åtte uker gjelder ikke for disse, i og med at de anses som reelle arbeidssøkere i hele kursperioden.

6.5. Særregler for gjenopptak av stønadsforholdet ved utdanning

[Endret 06/24]

For medlem som er under utdanning, kan dagpenger bare gjenopptas hvis avbruddet har vært i inntil 12 uker, se § 4-16 andre ledd.

1. Formål og målgruppe

[Endret 2/16, 1/18, 2/21]

Dagpenger har som formål å sikre inntekt midlertidig som følge av tap av arbeid, og samtidig oppfordre til å komme raskt tilbake i arbeid. Det er derfor et generelt vilkår for rett til dagpenger at brukeren må være reell arbeidssøker, dvs aktivt arbeidssøkende, villig og i stand til å ta ethvert arbeid hvor som helst i landet, jf ftrl § 4-5. Adgangen til å motta dagpenger under etablering innebærer at det i en periode gis et unntak fra vilkåret om å være reell arbeidssøker.

Hensikten med dagpenger under etablering er å gi en økonomisk sikring i en begrenset periode til dagpengemottakere som ønsker å starte egen virksomhet. Dagpenger under etablering av egen virksomhet medfører imidlertid ingen ytterligere utbetalinger, ut over dagpengene. Ordningen medfører at etablereren kan jobbe fullt med prosjektet i den innvilgede perioden, uten å føre arbeidstimer i meldekortene, for slik å unngå at utbetalingene av dagpenger blir redusert.

I henhold til ftrl § 4-6 tredje ledd kan det etter søknad innvilges dagpenger under etablering til en bruker som «mottar dagpenger». I forarbeidene til folketrygdloven § 4-6 er det forutsatt at dagpengemottakeren selv skal vurdere om og når han eller hun ønsker å benytte seg av ordningen med dagpenger under etablering. Det er således tilstrekkelig at selve søknaden om dagpenger er innvilget. Dagpenger under etablering kan innvilges til både arbeidsledige og permitterte dagpengemottakere, uavhengig av om de er helt eller delvis arbeidsledige/permitterte

Dersom dagpengemottakeren fyller vilkårene i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 5-1, herunder vilkåret om at etableringen antas å føre til at brukeren blir selvforsørget, har han/hun rett til dagpenger under etablering. Dette gjelder selv om det er grunn til å anta at vedkommende raskt ville kunne skaffe seg annet arbeid.

2. Dagpenger under etablering

[Endret 6/16, 1/18, 2/21, 6/23]

Se forskrift om dagpenger kap. 5.

1. Dagpenger under etablering kan innvilges for en periode på inntil 12 måneder. Tolvmånedersperioden regnes tidligst fra vedtaksdatoen. Se også punkt 5.3.
2. Arbeidet tid og/eller inntekt fra etableringen fører ikke til reduksjon i dagpengene. Arbeid som ikke er tilknyttet etableringen fører til gradering etter vanlige regler fordagpenger.
3. Rett til dagpenger under etablering foreligger bare for den delen av etableringsperioden som ligger innenfor den ordinære dagpengeperiodens maksimale lengde (104/52 uker). Ved eventuell innvilgelse av ytterligere en dagpengeperiode, kan dagpenger under etablering gjenopptas.
4. Dagpenger under etablering kan ikke innvilges til personer som mottar dagpenger som forskutterte lønnsgarantimidler. Dette fordi mottakere av forskutterte lønnsgarantimidler (utbetalt som dagpenger) ikke er i målgruppen for å kunne beholde dagpenger under etablering. Mottakere av forskutterte lønnsgarantimidler mottar ikke ordinære dagpenger. Forskutterte lønnsgarantimidler i form av dagpenger innberettes som lønn og regnes med i kravet til minsteinntekt ved senere krav om dagpenger. Forskutterte lønnsgarantimidler i form av dagpenger går heller ikke til forbruk av ordinær stønadsperiode med rett til dagpenger. Se for øvrig rundskriv om forskutterte lønnsgarantimidler/dagpenger ved konkurs.

3. Vilkår

4. Næringsfaglig vurdering

5. Saksbehandling

6. Når søknaden er innvilget

[Endret 1/18]

De vanlige reglene om meldeplikt/opplysningsplikt gjelder også under etablering.

Det er ikke krav om at vedkommende skal ta imot tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak i etableringsperioden.

Den som mottar dagpenger under etablering, har samme plikt som øvrige dagpengemottakere til å møte til konferanse med Nav etter innkalling, se folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstav e.

Nav plikter å følge opp etablereren ved en eller flere innkallinger i løpet av etableringsperioden. Ved et tidsbegrenset bortfall, løper den gitte etableringsperioden på samme måte som stønadsperioden.

Meldekortet skal gi opplysning om:

1. Arbeid som ikke er knyttet til etableringen:

Slikt arbeid fører ikke til forlengelse av perioden, men kan føre til gradering eller evt. bortfall av dagpenger under etablering.

2. Sykdom og ferie:

Disse forholdene fører ikke til forlengelse av perioden, men medfører at dagpengene bortfaller.

3. Opphold i utlandet:

Den som mottar dagpenger under etablering kan etter søknad unntas fra kravet etter folketrygdloven § 4-2 om opphold i Norge, jf. dagpengeforskriften § 1-3. Slik godkjenning må foreligge før utenlandsoppholdet finner sted.

Det er en forutsetning for godkjenning at Nav anser oppholdet hensiktsmessig på grunn av etableringsprosessen. Oppholdet skal ikke vare lenger enn hva Nav anser hensiktsmessig.