Møtereferat 7. juni 2024

Sak 09/24: Godkjenning av møteinnkalling

Møteinnkalling godkjent.

Sak 10/24: Omvisning i nye utprøvingsrom og nytt hovedlager

Medlemmene fikk se de nye utprøvingsrommene som er flyttet ned i første etasje på hjelpemiddelsentralen, og hovedlageret som er bygget om for å gi bedre lagringskapasitet.

Sak 11/24: Informasjon fra hjelpemiddelsentralen

Bilstønad

Bilsenteret har lang ventetid for tiden. I en lengre periode har vi manglet noen biltyper, fordi fabrikkene har sluttet å produsere. I tillegg har det vært mangel på vinterdekk. Biltypen VW Caravelle har det vært leveringsstans på i lengre tid. NAV har fått 200 biler, men disse skal fordeles på hele landet. Det skal komme ny modell av VW Caravelle, men vi vet ikke når. Vi behandler saker, og noen biltyper får vi heldigvis tak i. 

Det er ikke så ofte vi kan bruke innleverte biler om igjen. Vi gjenbruker i utgangspunktet biler som er inntil 4 år. Det må vurderes i hver sak ut fra tilstand, hvor langt bilen er kjørt etc.
NAV Bilsenter Vest-Norge har sammen med de andre bilsentrene inngått ny nasjonal rammeavtale for levering, innhenting, omregistrering og salg av gamle spesialtilpassede kassebiler. Den nye leverandøren av tjenesten blir Stadssalg AS som holder til på Kokstad, nær hjelpemiddelsentralen.

Mange har vært opptatt av el-bil, men i dag kan vi ikke bruke disse til biler som skal ombygges eller ha spesialutstyr. Både plassering av batteri, rekkevidde, vekt mm gir utfordrende her. Det kommer ny rammeavtale for biler høsten 2025, og vi er spente på om det vil komme el-biler her.
I vår fikk vi en ekstra utfordring da vi fikk beskjed fra veilesenet at de ikke lenger ville gi dispensasjon for ombygging. Etter dialog mellom partene har vi fått tilbakemelding på de vil se på saken på nytt. I mellomtiden vil vi kunne fortsette som før.  

Resepsjonen på hjelpemiddelsentralen

Siden forrige møte har vi fått lyd i resepsjonen. En stemme ønsker nå velkommen og informerer om at man må registrere seg når man kommer til hjelpemiddelsentralen. Nå skal også alle ansatte som sender innkalling til møter og avtaler, opplyse i innkallingen om at resepsjonen er ubetjent, slik at man vet det når man kommer til Kokstad. 

Ventetider på søknad og utprøving

Vi har tatt inn ekstra bemanning for å få ned ventetiden på svar på søknader. Ventetid på utprøving er oppe i to og tre måneder på noen fagområder. Særlig på fagområdet bevegelse, er det lang ventetid, og på betjeningshjelpemidler. 

Telefontid

Vi har redusert telefontiden vår, både på vårt hovednummeret vårt, på bilsenteret og på avdeling Teknikk. Det er ett av flere tiltak for å frigjøre tid til å behandle søknader og håndtere brukersaker. 

Periodisk ettersyn (PE)

Teknikk skal utføre ca. 1000 såkalte periodiske ettersyn (PE) i 2024. Dette er regelmessige kontroller av enkelte typer hjelpemidler. Dette er et svært høyt antall, og det gir oss utfordringer mht bemanning. 

Vi opplever også jevnlig at vi ikke får gjennomført PE, enten fordi vi ikke får tak i den som har hjelpemiddelet eller fordi personer ikke vil gi fra seg hjelpemiddelet for sjekk. Det er svært viktig å få gjennomført periodiske ettersyn, for å sikre at hjelpemidler fungerer og er trygge i bruk.

Hastesaker i digital behovsmelding

Fra 4. juni vil terapeuter i kommunene vi samarbeider med, kunne markere at en sak haster når de leverer digital behovsmelding. Saker som blir markerte med at de haster, vil bli vurderte før andre saker vi får inn. 

Hjelpemiddelsentralen i Bergen skal være med i en pilot som skal teste den nye funksjonen for hastesaker i digital behovsmelding, og teste korleis vi best kan sikre raskest mulig behandling.

Sak 12/24: Informasjon om Pensjonistforbundet

Orientering ved John-Egil Davidsen fra Pensjonistforbundet. 

Pensjonistforbundet ble opprettet i 1951. Hovedkontoret med sentralstyre holder til i Oslo. Formann er Jan Davidsen fra Bergen. Mange forveksler Pensjonistforbundet med Pensjonistpartiet, men det er ikke det samme.

I Norge er vi over én million trygdede. Tallet øker, blant annet fordi vi lever lenger. Myndighetene forbereder seg på økningen i antall eldre, og det er opprettet flere reformer, bl.a. reformen «Bo trygt hjemme». Myndighetene vil at vi skal være friske og bo trygt, men i virkeligheten er det ikke lagt til rette for dette. 

Forbundet har ca. 260 000 medlemmer på landsbasis, ca. 10 000 i Hordaland. Personer som uføretrygdede kan være med når de er over 18 år. 

Det er ca. 700 lokallag rundt i Norge, og ett fylkeslag i hvert fylke. I Vestland har de to fylkeslag, ett i Hordaland og ett i Sogn og Fjordane. Hordaland har styre som velges på årsmøtet og skiftes ut annethvert år. Det er ca. 50 lokallag i Hordaland. Det er nylig opprettet et nytt lokallag i Bjørnafjorden, med John-Egil Davidsen som leder.

Det er mange ulike utvalg i forbundet, både organisatoriske og andre. Davidsen er selv leder i helseutvalget i Hordaland. 

Forbundet tar utgangspunkt i sakene som er viktige for eldre: egen helse, økonomi og etterkommere. De har vært pådrivere for større rettferdighet når det gjelder pensjon, og i samarbeid med bl.a. SV var de med på å få gjennom pensjonsreformen for noen år siden. Forbundet samarbeider med de ulike partiene på Stortinget, og med ulike organisasjoner og fagforbund. 

Et av hovedmålene er å øke minstepensjonen. Det er om lag 130 000 minstepensjonister i Norge. Er man alene som minstepensjonist, blir det vanskelig å klare seg økonomisk.
I Hordaland forsøker forbundet å få folk med der ting avgjøres, og de har representanter i de fleste eldrerådene i fylkene og i kommunene. Det er ikke lett å nå gjennom med saker, men det er den porten man har inn i kommune. Medlemmene er gjerne med som brukermedvirkere, f.eks. i Helse Vest o.l. 

Reformen «Bo trygd hjemme» vil utgjøre en svært stor belastning på lokalt helsevesen. Når vi blir syke eller har redusert helse i alderdommen, trenger vi rehabilitering livet ut. Vi trenger kontinuerlig hverdagsrehabilitering for å kunne bo trygt hjemme. Dette er underprioritert og fungerer ikke i dag. 

Det sosiale aspektet er viktig for forbundet. Medlemmene treffes bl.a. på lokallagsmøter hver måned, der det er ulike aktiviteter: kor og sang, ulike temaer blir tatt opp, loddsalg mm. De har blant annet arrangert konsert i Grieghallen.

En av de viktigste kompetansene for eldre, er å kunne si fra om at man trenger hjelp.  

Sak 13/24: Servicetelefon ved akutt behov for hjelp (akuttvakten)

Orientering ved avdelingsleder Geir Sigurd Handegård.

Det er behov for å etablere en mer enhetlig nasjonal tjeneste. Fra 1. mai er tjenesten organisert med vakttelefon fire steder i landet:

• NAV Hjelpemiddelsentral Troms og Finnmark 
• NAV Hjelpemiddelsentral Innlandet Gjøvik 
• NAV Hjelpemiddelsentral Oslo 
• NAV Hjelpemiddelsentral Vestland, Bergen

Bergen håndterer vakttelefonen for NAV Hjelpemiddelsentral Vestland Førde, NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland og NAV Hjelpemiddelsentral Agder.

Telefonen har åpent kl. 15:30–24:00 i hverdager og 08:00–24:00 i helger og på helligdager.

På sikt vil tjenesten få nytt navn. Den vil også få et felles telefonnummer for hele landet. Når du ringer dette nummeret vil det fanges opp hvor du ringer fra, og anropet bil bli sendt til akuttvakten i den regionen du befinner deg i.

I forbindelse med den nye organiseringen tar vi i bruk tjenesten Go to Live Lens, der man kan gi fjernhjelp via videosamtale. Dette fungerer bra, og i praksis ser vi at mange oppdrag kan løses raskere på denne måten. 

Hittil har den nye ordningen fungert bra, og den har virket etter intensjonen. 

Sak 14/24: Fagområdet kommunikasjon og kognisjon

Orientering ved avdelingsleder Leif Fauskanger.

NAV Hjelpemiddelsentral, hvem er vi og og hva gjør vi?

• har ansvar for å formidle og forvalte hjelpemidler
• er et ressurs- og kompetansesenter og gir råd og veiledning om hjelpemidler
• kan ved behov gi kommunene opplæring knyttet til hjelpemidler
• utfører reparasjoner av hjelpemidlene når kommunen ikke har kompetanse

Hva er et kommunikasjonshjelpemiddel - ASK?

Et kommunikasjonshjelpemiddel ASK er

• alternativ til tale
• supplerende til tale
• teknologisk hjelpemidler
• hjelpemidler i papirform

ASK er personens måte å utrykke seg på. Det er helt nødvendig for personens utvikling at han eller hun får opplæring i, og har tilgang på dette språket. Bare på den måten kan de få sagt det de vil.

Hjelpemidler til kommunikasjon? 

Rammeavtaler som ligger på FinnHjelpemiddel.no.

Post/delkontrakt 1 – 4 i rammeavtalen handler om «Trykkede kommunikasjonshjelpemidler» eller programmer for å lage eller redigere sitt eget kommunikasjonsmateriell. Dette kan være kommunikasjonsbøker, kommunikasjonstavler, symboler, etc. Dette kan være for brukere av gruppen som:

• er både barn og voksne som ikke har funksjonell tale og skal uttrykke seg med tekst eller symboler
• har utviklet større ordforråd
• kan ha betjeningsvansker eller synsvansker
• kan trenge et alternativ eller supplement til talemaskin
• lett tilgjengelig ordforråd bestående av tematavler i et system

Post/delkontrakt 5 tar for seg samtaleapparat for tekst-til-tale med tekstskjerm på 1 til 4 linjer.
Dette er hjelpemidler for brukere som:

• kan lese og skrive, men mangler funksjonelt talespråk
• klarer å betjene en maskin med fysisk tastatur

Post/delkontrakt 6 - Standard datautstyr for ASK og alternativ betjening. Brukerne:

• har ikke funksjonelt talespråk og behov for et kommunikasjonshjelpemiddel
• har behov for standard datautstyr til alternativ betjening

Leverandøren i denne posten leverer store deler av forbrukermarkedets bredde av macOS-, iOS-, iPadOS, Android- og Windows-baserte enheter. Det er ikke alltid vi klarer å dekke brukers sine behov med spesiallagde hjelpemidler. Da har vi mulighet til å bruke apper eller programmer installert på standard datautstyr. Apper på Ipad gis ofte ut på denne posten fra samme leverandør.

Post/delkontrakt 7 til 9 - Talemaskiner med alternative betjeningsmetoder, (Touch, øyestyring, bryter, etc.). Brukerne:

• Barn og voksne som har lite eller ingen funksjonell tale.
• Personer som har varierende funksjonell motorikk i hender og armer.

Noen bruker øynene til betjening av talemaskin; andre kan betjene på andre måter.

Post/delkontrakt 10 - Stemmeforsterker – bærbar. Brukerne:

• Barn og voksne som har mulighet til å uttrykke seg verbalt, men har svak eller utydelig stemme og har derfor behov for forsterking av stemmen.
• Brukerne kan ha behov for ulike mikrofoner i ulike situasjoner.
• Brukerne må kunne bære med seg hjelpemiddelet på en enkel måte.

Post/delkontrakt 11 - Øyestyringssystemer for standard datautstyr. Brukerne:

• Barn og voksne som kan nyttiggjøre seg av standard datautstyr, men kan ikke betjene dem med hendene.
• Personer som har liten eller ingen funksjonell motorikk i hender og armer og benytter øynene til betjening.
• Personer som har behov for enkle menyer og mange valgmuligheter for musefunksjon.

Hva er et kognitivt hjelpemiddel?

Et kognitivt hjelpemiddel hjelper brukerne med å

• forklare
• sortere
• forenkle
• informere
• konkretisere

 - slik at enkelte av de praktiske problemene ved funksjonsvansken blir kompensert eller redusert. Det kan være allmennteknologi eller spesielt utviklede tekniske hjelpemidler.

Kognitive hjelpemidler kan hjelpe i forhold til  

• tid
• hukommelse
• struktur
• planlegging
• oversikt

Hvordan skaffe hjelpemidler – hvem har ansvar?

• man kan kjøpe selv i vanlig handel
• kommunal anskaffelse
  • velferdsteknologi
  • kortidsutlån
  • læremiddel
• NAV Hjelpemiddelsentral
  • varig behov
  • lov om Folketrygd
  • nødvendig og hensiktsmessig
  • lov om offentlige anskaffelser
  • egen rammeavtale for slike hjelpemidler

Husk på at vi alle går rundt med hjelpemiddel i lomma. Mobiltelefon, nettbrett og PC – utforsk mulighetene og sjekk om dette kan løse vanskene før dere tenker på å søke hjelpemidler. Bruk kunnskapsbanken og få tips om apper og måter å tilpasse mobilen. 

Standard funksjoner i telefon, nettbrett, kalender, GPS, opplesing av tekst.

Aktuelle lenker:

• Nav.no - Informasjon om regelverk, hvordan søke om hjelpemidler og kurs.
• FinnHjelpemiddel.no - Informasjon om produkter. Både produkter som kan dekkes av NAV og produkter man må kjøpe selv. Man kan også søke om hjelpemidler som ikke er i databasen.
• Kunnskapsbanken.net  - Fagstoff. En god del om kognisjon, ADHD og erfaringer fra prosjekter med for eksempel mobiltelefon.
• Artikkel som beskriver velferdsteknologi og hvem som har ansvar for hva.

Hjelpemidler kan skaffes på forskjellige måter

For å få tekniske hjelpemidler fra folketrygden, må det være grundig dokumentert at søkeren på grunn av sykdom, skade eller lyte, har vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne. Det må også være dokumentert at hjelpemiddelet man søker om er både nødvendig og hensiktsmessig. 

Sak 15/24: Bekreftelse på bestilling

Innmeldt av SAFO Sørvest ved Ingeleiv Haugen. 

Det finnes ikke noe system hos Hjelpemiddelsentralen som bekrefter bestillinger er deler til rullestol e.l., ellers om sier noe om status på en bestilling.

Digitalisering gjør at vi forhåpentligvis kan tilby en form for sporing eller status-info i nær fremtid. Men foreløpig må vi bruke papirskjema via brevpost, noe som gjør at vi ikke har noen funksjon som f.eks. sporing eller liknende. Papirskjemaene må vi slette når de er håndtert, fordi de inneholder sensitive opplysninger som vi ikke kan oppbevare utenfor våre såkalte «fagsystemer» der vi behandler saker.

Av hensyn til personvern har vi dessverre ikke anledning til å motta bestilling av deler og tilbehør via e-post.

Sak 16/24: Vilkår for stønad til bil

Innmeldt av SAFO Sørvest ved Ingeleiv Haugen. 

Hvorfor må man dokumentere hvor man har tenkt å kjøre, for å få innvilget en bil som er tilrettelagt? Kan man i større grad enn i dag gjøre individuelle og mer helhetlige vurderinger når man behandler søknadene?

For å få stønad til bil må du ha et reelt transportbehov som gjør at du ikke klarer deg uten bil. For å kunne vurdere transportbehovet må vi ha denne typen informasjon. Medisinske opplysninger er ikke nok. Regelverket regulerer hvem som kan få bil og hvordan man skal vurdere behovet for bil.

Sak 17/24: Ny periode for representanter 2025-2027

Retningslinjene for Områdeutvalget sier at representantene velges for en periode på tre år. Nåværende periode er 2022-2024, og det siste møtet i denne perioden er i dermed i oktober 2024. Til høsten vil hjelpemiddelsentralen sende brev til organisasjonene, og orientere om at de kan melde inn nye representanter til perioden 2025-2027. Medlemmene får kopi av brevet.
Flere organisasjoner har opplæring for nye brukerrepresentanter, der de går gjennom hva det vil si å være representant. Burde hjelpemiddelsentralen ha opplæring for nye medlemmer, og si noe om rolle, forventninger, oppgaver o.l.? Og hvordan opplever hjelpemiddelsentralen samarbeidet? Bruker dere oss riktig, eller er vi bare «en formalitet»?

I Hordaland har vi flere eksempler på at tjenester er startet og utviklet i samarbeid med brukerorganisasjonene. Både brukerpass og akutt servicetelefon for akutt hjelp startet på denne måten. 

Informasjonen representantene får fra hjelpemiddelsentralen er viktig i seg selv. Men informasjonen må formidles videre, og dette er ikke enkelt. Hjelpemiddelsentralens nyhetsbrev kan være en kilde til informasjon. Vi seder ny info til medlemmene i utvalget, som de kan formidle til sine medlemmer. 

Vi har ulike roller og forutsetninger når ansatte og brukerrepresentanter sitter her sammen. Vi på hjelpemiddelsentralen kan gjerne ha en introduksjon når vi får nye medlemmer.

Vi trenger to representanter som kan delta på formøte i oktober. Hjelpemiddelsentralens sender forespørsel til medlemmene om hvem som kan tenke seg å være med.

Sak 18/24:   Eventuelt

Ingen saker meldt inn.