Publisert 3. mai 2024
Ved utgangen av april 2024 var 4 254 arbeidssøkere registrert som helt eller delvis ledige, eller som deltakere i et arbeidsmarkedstiltak i Møre og Romsdal. Dette utgjør 3,1 prosent av arbeidsstyrken, en nedgang på 6,2 prosent fra mars.
1,7 prosent av arbeidsstyrken i Møre og Romsdal er helt ledige, det vil si 2 318 personer. I tillegg er 0,8 prosent delvis ledige, tilsvarende 1 125 personer. 811 personer på ulike arbeidsrettede tiltak, tilsvarende 0,6 prosent av arbeidsstyrken. 465 av de som er helt eller delvis ledige er permitterte, en reduksjon på 178 den siste måneden.
Blant kommunene i fylket er det bare Herøy og Hareid som har høyere andel helt ledige enn landsgjennomsnittet på to prosent, med henholdsvis 2,4 og 2,7 prosent. Lavest andel helt ledige er det i Aure med 0,7 prosent og Vanylven med 0,9 prosent.
Blant de tre største byene i fylket er andelen helt ledige i Molde 1,3 prosent, mens det i Ålesund/Haram og Kristiansund er 1,8 prosent helt ledige.
Økning i tallet på langtidsledige
Selv om den totale arbeidsledigheten går ned i Møre og Romsdal ser vi en økning i antall langtidsledige når vi sammenligner med april 2023. Langtidsledigheten for arbeidssøkere over 30 år har økt med 4,7 prosent mot april i fjor. På samme tid har langtidsledigheten for de under 30 år gått ned 3,5 prosent. Totalt har langtidsledigheten i fylket økt 5 prosent.
Satser på arbeidsrettede tiltak for unge
- Ungdomsgarantien, innført 1. juli 2023, har bidratt til å sikre god og tett oppfølging av unge mellom 16 og 30 år. Denne satsingen har vært avgjørende for å styrke veien til utdanning og arbeid for våre unge innbyggere, sier fylkesdirektør Stein Veland.
Som resultat av denne satsningen er bruken av arbeidsrettede tiltak for unge under 30 år økt med 53 prosent siden april for ett år siden. En spesielt gledelig utvikling er nedgangen i antall unge helt ledige. I aldersgruppen under 30 år har vi sett en nedgang fra 708 i januar til 595 i april.
-Vi legger stor vekt på arbeidsrettede tiltak for unge arbeidssøkere med redusert arbeidsevne. Slik investerer vi i fremtiden både for samfunnet og enkeltpersonene vi følge opp, avslutter Veland.