Denne nye avtalen setter arbeidsplassen og samarbeidet mellom partene der, i sentrum. Det handler om godt forebyggende arbeidsmiljø- og sykefraværsarbeid, men også om å være tidlig ute med kartlegging, drøfting og innsats for kompetanseheving.

Målene på nasjonalt nivå er reduksjon av sykefraværet med 10 prosent sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2018, samt en reduksjon av frafallet fra arbeidslivet. Med dette siste menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær.

IA-avtalen for 2019-2022 kan leses på nettsidene til regjeringen.

Den nye IA-avtalen skiller seg fra foregående avtaler på flere punkter. Vi skal se på noen av de som er viktigst for dere som har vært IA-virksomheter.

Alle kan nå få bistand fra NAV Arbeidslivssenter

Man trenger ikke lenger inngå en egen IA-avtale for å kunne få bistand fra arbeidslivssentrene. Ordningen med IA-virksomheter opphørte ved årsskiftet. IA-avtalen skal nå omfatte hele det norske arbeidslivet. Avtalen presiser viktigheten av en koordinert arbeidslivstjeneste.

For å få støtte og bistand til arbeidet med avtalens mål og innsatsområder på den enkelte arbeidsplass, kan virksomheter inngå samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Virksomheter som har en fast kontaktperson ved et arbeidslivssenter kan beholde dette, med mindre virksomhetskontakten kan ivaretas på en annen og bedre måte.

Arbeidslivssentrenes bistand og kompetanse vil være et sentralt virkemiddel overfor virksomheter i IA-arbeidet. Det skal imidlertid være en dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet før NAV Arbeidslivssenter yter bistand. 

Egenmeldingen – 3 eller 8 dager?

Ordningen med utvidet rett til egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen, og avlaste helsevesenet med hensyn til oppfølging av korttidssykefravær.

Hvis den utvidede egenmeldingsordningen ikke er regulert på andre måter enn den lokale IA-avtalen (som også opphørte ved årsskifte 2018/2019), gjelder i utgangspunktet folketrygdlovens minstekrav fra 1.1.2019. Den sier at egenmelding kan benyttes for opptil tre kalenderdager av gangen, med maks fire egenmeldingsperioder i løpet av 12 måneder.

Alle virksomheter har muligheten til å operere med en utvidet egenmeldingsordning innenfor arbeidsgiverperioden (altså de første 16 kalenderdagene i et sykefravær), og lovens bestemmelse som nevnt over, er kun et minimumskrav.

Men enhver utvidelse av egenmeldingsordningen utover folketrygdens minstekrav, må altså være regulert av en avtale i den enkelte virksomhet.

Organisasjonene vil også oppfordre tidligere IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet rett til egenmelding, og at virksomheter som ikke tidligere har hatt utvidet egenmelding, vurderer denne ordningen.

Partene i IA-avtalen foreslår videre at muligheten til å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven. Det foreslås også at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte på hver enkelt arbeidsplass. Dette vil medføre at flere arbeidstakere enn i dag kan få muligheten til utvidet egenmelding.

Eksperttilskuddet og bransjeprogrammer

De økonomiske tilskuddene til forebygging og tilrettelegging, og til bruk av bedriftshelsetjeneste som ble innvilget fra arbeidslivssentrene, er ikke videreført under den nye IA-avtalen. Tilskudd som ble innvilget før årsskiftet, vil bli utdelt og fulgt opp under det gamle regelverket – men ingen søknader som har kommet inn etter årsskiftet vil bli innvilget da ordningen er avsluttet.

For å erstatte disse virkemidlene, vil det opprettes bransjeprogrammer og et eget eksperttilskudd. Bransjeprogrammene etableres i bransjer og sektorer hvor IA-partene er enige om å sette inn spisset og prioritert innsats for å støtte opp under målene i IA-avtalen. Det skal legges til rette for at partene i bransjeprogrammene kan prøve ut ulike målrettede tiltak innenfor de valgte satsingsområdene; forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppige gjentagende sykefravær. Bransjene skal pekes ut i første kvartal 2019, og programmene skal igangsettes i andre kvartal 2019.

For å støtte opp under arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær på den enkelte arbeidsplass, skal det opprettes et eget tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Tilskuddet beregnes til situasjoner hvor dokumenterte bedriftsinterne tiltak og andre offentlige støtteordninger er utprøvd, og hvor arbeidsgiver, NAV Arbeidslivssenter og den enkelte arbeidstaker er enige om at det er hensiktsmessig med ekstern ekspertbistand for å finne løsninger.

Flere kommende/planlagte tiltak som blant annet HelseIArbeid og kompetansetiltak, er også inkludert i den nye avtalen.

Arbeidsmiljøsatsing og ny nettportal

Det tas sikte på i løpet av 2019 å etablere en samlet nettbasert løsning/portal for å formidle kunnskap og kompetanse om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til bransjer/sektorer og virksomheter. Portalen knyttes til Arbeidstilsynets nettsider, og skal klargjøre forventninger til de lokalene partenes roller og hvilket ansvar de lokalene partene har i IA-arbeidet.

Det etableres også en ny arbeidsmiljøsatsing som skal bidra til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene. Det dreier seg om målrettet bransje- og arbeidsplassrettet kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. -

Optimaliserer våre tjenester

Vi er glade for at den nye IA-avtalen setter arbeidsplassen og det viktige partssamarbeidet der i sentrum. Den nye avtalen skal også gjelde for hele det norske arbeidslivet, noe som blant annet åpner opp for at alle virksomheter og bedrifter skal kunne få bistand fra arbeidslivssentrene til sitt eget IA-arbeid.

Ved Arbeidslivssenteret er vi i gang med å optimalisere våre tjenester slik at vi i best mulig grad skal nå målene som er satt i denne avtalen. Vi vil også etter hvert komme med mer informasjon om hvilke endringer som trår i kraft, som en følge av den nye avtalen.