Publisert 16. juli 2019 | Oppdatert 16. juli 2019
Liss Daviid fikk jobb gjennom et av Nav-tilbudene som Norges arktiske Universitet bidrar til å forbedre.
Les hele artikkelen på UiT sine nettsider og se tilknyttede videoer HER (lenke)
Nav ønsker at UiT skal bli ledende i verden på forskning de selv har bruk for. Liss Daviid roser samarbeidet. Hun fikk jobb gjennom et av Nav-tilbudene UiT bidrar til å forbedre.
I to år har UiT Norges arktiske universitet forsket på Nav. To år med dypdykk i fem arbeidsområder i Nav-systemet, inkludert intervjuer av ansatte, arbeidsgivere, jobbsøkere og analysering av svar.
– Vi trenger ikke lange forskningsartikler om hvorfor folk er i problemer, vi trenger å finne løsninger på hva som kan hjelpe flere ut i arbeid. Men det må være kunnskapsbasert, vi må vite hva som virker. Det er mange nok som tror og mener ting, vi må få testet ut vitenskapelig hva som fungerer for Nav og våre brukere, og til det trenger vi eksterne forskere som kan gjøre den jobben sammen med oss, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.
Ett av arbeidsområdene som Nav og UiT samarbeider om å forbedre, er bruken av jobbspesialister hos Nav. Metoden har fungert svært godt i land som USA og England for å få arbeidssøkere med ekstra behov for hjelp inn i jobb. Nå ønsker Nav å tilpasse den enda bedre til norske forhold.
– For meg tok livet en helt ny vending etter møtet med jobbspesialisten min. De vanlige saksbehandlerne på Nav gjør en god jobb, men de har så mange de skal hjelpe at de ikke har tid til tett oppfølging. Vi klarte aldri å finne arbeidsplassen jeg kunne bidra på, sier Liss Daviid. I flere år var hun i Nav-systemet som jobbsøker, uten at det ga langvarige resultater. Selv om hun var knallgod på kundebehandling og IKT, så var det vanskelig å komme forbi at hun ikke hadde fullført videregående skole. Jobbselvtilliten falt, avstanden til arbeidslivet bare økte. I dag jobber hun hos Norsk helsenett. Det som begynte med et kort vikariat har blitt en arbeidskontrakt på minst 18 måneder. Selv er hun ikke i tvil om at møtet med jobbspesialist Margrete Haldorsen Nygård var helt avgjørende.
Alle er storfornøyd med jobbspesialistene. Tett oppfølgingen av enkeltpersoner, målrettet jobbing inn mot arbeidsgivere for å finne arbeidsplasser som passer jobbsøkeren og oppfølging av jobbsøker og arbeidsgiver etter at den perfekte matchen er på plass, har gitt fantastiske resultater. Likevel gir foreløpige forskningsfunn ved UiT grunn til uro.
– Jobbspesialistene har et så stort arbeidspress at mange ikke ser for seg å være i jobben veldig lenge, sier May Camilla Munkejord, professor ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT. Hun har intervjuet mange jobbspesialister som forteller om et krysspress mellom resultatkrav fra Nav og en virkelighet med jobbsøkere som krever mye og tett oppfølgning.
– Forhåpentligvis kan våre forskningsfunn være med på å justere rammene for den jobben som jobbspesialistene skal gjøre. Ikke minst håper vi at forskning kan bidra til å kvalitetssikre opplæringen og veiledningen som jobbspesialistene får slik at de settes i stand til å gjøre en best mulig jobb, sier Munkejord.
At presset er der hele tiden, bekrefter Margrete Haldorsen Nygård. Hun stortrives som jobbspesialist og mener at solskinnshistorien til Liss Daviid forteller mye om jobben sin: Den er tett på mennesker, meningsfull og gir mye glede. Samtidig kjenner hun seg igjen i de foreløpige forskningsfunnene.
Når Liss Daviid tenker tilbake på tiden etter at hun traff Margrete H. Nygård første gang, sprer smilet seg over hele ansiktet. Da de møttes første gang, hadde jobbsøker-Liss problemer med å forestille seg et liv hvor hun skulle jobbe hver eneste dag. Nå gleder hun seg til hver dag med jobb.