Publisert 21. april 2020 | Oppdatert 2. oktober 2020
I 2019 utbetalte NAV nær 39 milliarder kroner til personer bosatt i regionen Vest-Viken. På landsbasis ble det utbetalt nær 447 milliarder kroner. I Vest-Viken utgjorde alderspensjon 55 prosent av beløpet. Av personer bosatt i vår region mottok 40 prosent en ytelse fra NAV minst én gang i løpet av året.
For fjerde året på rad presenteres statistikk som tar for seg statlige utbetalinger fra NAV per innbygger til personer bosatt i Norge, brutt ned på fylkes- og kommunenivå. Statistikken må sees i sammenheng med demografien og lønnsnivå i hver enkelt kommune.
Nær hver tredje person i arbeidsfør alder i Vest-Viken (30%) fikk en livsoppholdsytelse fra NAV på et eller annet tidspunkt i løpet av 2019, og hver måned fikk i gjennomsnitt 17 prosent av personer i arbeidsfør alder en slik ytelse i Vest-Viken.
Utbetalingene til alderspensjon økte med 5 prosent i Vest-Viken sammenlignet med 2018, uføretrygd økte med 9 prosent og sykepenger økte med 5 prosent. Samtidig er utbetalinger på dagpenger redusert med 10 prosent og arbeidsavklaringspenger (AAP) med 9 prosent.
- Den største økningen ser vi på uførepensjon. Dette skyldes at flere fikk uføretrygd i 2019 sammenlignet med 2018. Økningen kan sees i sammenheng med innføring av nye regler for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018, forklarer Inger Anne Speilberg, direktør for NAV Vest-Viken.
Hun understreker at dette er tall for 2019, og at vi i 2020 på grunn av koronasituasjonen etter hvert kan oppleve en kraftig økning i utbetalinger av blant annet dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger.
81 586 kroner per innbygger
I gjennomsnitt mottok hver innbygger i Vest-Viken 81 586 kroner i løpet av 2019, en økning på cirka 2600 kroner og 4 prosent fra 2018. Gjennomsnittet per innbygger var lavest i Hemsedal med 64 800 kroner, mens det var innbyggerne i Rollag som mottok mest med 99 800 kroner i gjennomsnitt.
- Arbeidsmarked og alderssammensetning er to av de viktigste faktorene som forklarer variasjonene i utbetalinger. (Når vi vet hvor mye velferd koster per innbygger understreker det hvor viktig det er for oss å kartlegge hva som virker med tanke på å få ned kostnadene.) Vi må jobbe for å få ned utgifter knyttet til arbeid og sykdom, mens utgiftene som knytter seg til familie, barn og pensjon forvalter vi som en del av velferdssamfunnet, sier Speilberg.
Flere i arbeid
Det er store utgifter til blant annet alderspensjon og andre kostnader som vil øke i fremtiden, og som vi skal finansiere.
- Parallelt med dagens situasjon der vi ser økt ledighet og store permitteringstall, må vi fortsette å jobbe for å få flest mulig av dem som står utenfor arbeidslivet tilbake i jobb. Den viktigste suksessfaktoren for norsk økonomi og velferdssamfunnet er høy yrkesdeltakelse, understreker Speilberg.
