For fjerde året på rad presenteres statistikk som tar for seg statlige utbetalinger fra Nav per innbygger til personer bosatt i Norge, brutt ned på fylkes- og kommunenivå. Statistikken må sees i sammenheng med demografien og lønnsnivå i hver enkelt kommune.

Nær hver tredje person i arbeidsfør alder i Vest-Viken (30%) fikk en livsoppholdsytelse fra Nav på et eller annet tidspunkt i løpet av 2019, og hver måned fikk i gjennomsnitt 17 prosent av personer i arbeidsfør alder en slik ytelse i Vest-Viken.  

Utbetalingene til alderspensjon økte med 5 prosent i Vest-Viken sammenlignet med 2018, uføretrygd økte med 9 prosent og sykepenger økte med 5 prosent. Samtidig er utbetalinger på dagpenger redusert med 10 prosent og arbeidsavklaringspenger (AAP) med 9 prosent. 

- Den største økningen ser vi på uførepensjon. Dette skyldes at flere fikk uføretrygd i 2019 sammenlignet med 2018. Økningen kan sees i sammenheng med innføring av nye regler for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018, forklarer Inger Anne Speilberg, direktør for Nav Vest-Viken. 

Hun understreker at dette er tall for 2019, og at vi i 2020 på grunn av koronasituasjonen etter hvert kan oppleve en kraftig økning i utbetalinger av blant annet dagpenger, arbeidsavklaringspenger og sykepenger.

81 586 kroner per innbygger

I gjennomsnitt mottok hver innbygger i Vest-Viken 81 586 kroner i løpet av 2019, en økning på cirka 2600 kroner og 4 prosent fra 2018. Gjennomsnittet per innbygger var lavest i Hemsedal med 64 800 kroner, mens det var innbyggerne i Rollag som mottok mest med 99 800 kroner i gjennomsnitt. 

- Arbeidsmarked og alderssammensetning er to av de viktigste faktorene som forklarer variasjonene i utbetalinger. (Når vi vet hvor mye velferd koster per innbygger understreker det hvor viktig det er for oss å kartlegge hva som virker med tanke på å få ned kostnadene.) Vi må jobbe for å få ned utgifter knyttet til arbeid og sykdom, mens utgiftene som knytter seg til familie, barn og pensjon forvalter vi som en del av velferdssamfunnet, sier Speilberg. 

Flere i arbeid

Det er store utgifter til blant annet alderspensjon og andre kostnader som vil øke i fremtiden, og som vi skal finansiere. 

- Parallelt med dagens situasjon der vi ser økt ledighet og store permitteringstall, må vi fortsette å jobbe for å få flest mulig av dem som står utenfor arbeidslivet tilbake i jobb. Den viktigste suksessfaktoren for norsk økonomi og velferdssamfunnet er høy yrkesdeltakelse, understreker Speilberg.