Det er typiske luftveisdiagnoser som hovedsakelig står for økningen i sykefraværet. Koronapandemien og smitteverntiltakene fører fortsatt til økt andel diagnoser knyttet til luftveislidelser. 

Viken fylke: Tapte dagsverk, diagnosegrupper og gradert sykefravær

Det legemeldte sykefraværet i 4. kvartal representerte 2 075 607 tapte dagsverk. Det var innen diagnosegruppene muskel-/skjelettlidelser (31,2%), psykiske lidelser (21,0%), sykdommer i luftveiene (16,6%) og andre lidelser (7,4%) at vi så den største andelen tapte dagsverk. 

Andelen tapte dagsverk innen diagnosegruppen sykdommer i luftveiene økte i 4. kvartal med 61 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Innen øvrige diagnosegrupper er det tilnærmet uendret eller en nedgang i andelen tapte dagsverk.

Av de som var sykmeldte i Viken hadde 17,7 prosent en gradert sykmelding. Det var en nedgang sammenlignet med 4. kvartal 2020. Det var flere kvinner enn menn som hadde en gradert sykmelding.

Region Vest-Viken: Geografiske forskjeller

Det er store forskjeller i sykefraværet mellom de ulike kommunene i Vest-Viken. Det høyeste sykefraværet hadde Flesberg med 7,8 prosent, Øvre Eiker med 6,9 prosent, Jevnaker med 6,7 prosent og Ringerike med 6,4 prosent. Kommunene med det laveste sykefraværet var Bærum, Nore og Uvdal og Gol, alle med 4,5 prosent.

Størst økning i sykefraværet i aldersgruppen 16-19 år og blant kvinner
Det er aldersgruppen 16-19 år som har den kraftigste økningen i sykefraværet (+18%). I aldersgruppen 20-29 år var økningen på 12 prosent, i aldersgruppen 30-39 år var økningen på 10 prosent, for de mellom 40 og 49 år var økningen 9 prosent, i aldergruppen 50-59 år var økningen på 7 prosent, mens det for de mellom 60 og 69 år var en nedgang på 0,5 prosent.

Sykefraværet for kvinner var på 7,2 prosent. Menn hadde et sykefravær på 3,9 prosent. Sammenlignet med samme periode i fjor var det en økning i sykefraværet for kvinner (+8,6%), mens økningen for menn var noe lavere (+6,6%). En del av forskjellen på kvinner og menn kan forklares med svangerskapsrelaterte sykdommer, og at det er flere kvinner som jobber i næringer med høyt sykefravær, særlig innen helse- og omsorg og undervisningssektoren.

Næringer

Næringen med det høyeste sykefraværet var helse- og sosialtjenester der sykefraværet var på 8,8 prosent. Deretter fulgte undervisning, med et sykefravær på 6,4 prosent og transport og lagring med et sykefravær på 6,3 prosent. Sammenlignet med 4. kvartal 2020 var det næringene bergverksdrift og utvinning (+29,2%) og off. adm., forsvar og sosialforsikring (+17,0%) som hadde den største økningen i sykefraværet. Sammenlignet med 4. kvartal 2020 var det kun næringen jordbruk, skogbruk og fiske som hadde en nedgang i sykefraværet (-5,4 %).

På grunn av sesongsvingningene, sammenlignes sykefraværet med utviklingen innenfor samme kvartal fra år til år