Ingvill Aakre bor sammen med mannen sin i Drangedal, og er en blid og positiv ja-dame. Hun er full av vilje og pågangsmot, selv om hun har opplevd utfordringer i arbeidslivet gjennom mange år på grunn av ukjent kronisk sykdom.

Møtte veggen

Ingvill er utdannet barnevernspedagog og jobbet fulltid i barneverntjenesten gjennom mange år. Første gang hun møtte veggen var i 1997. Hun måtte sykmelde seg, men starta for fullt i jobb igjen etter fire-fem måneder. Etter hvert bytta hun jobb, og startet i Søndagsskolen Norge. Hun trivdes i begge jobbene, men opplevde flere ganger å møte veggen. Og historien gjentok seg. Kroppen ble utmatta, legen ba henne ta det med ro i en periode, så var hun tilbake i full jobb etter noen måneder.

– Det ble aldri satt spørsmålstegn til hvorfor jeg ble utmatta. Hver gang var fokuset kun å komme seg på beina igjen, og tilbake på jobb, sier Ingvill.

Men den fjerde gangen hun møtte veggen skjedde dette med større styrke og alvorlighet enn tidligere. Kroppen slutta å fungere normalt.

- Det sa bare «poff». De vanlige stress-symptomene forsvant, og kroppen føltes «lam» på en merkelig måte. Jeg fikk ikke noe til å fungere som før, hverken muskler, hjerne eller hjertet. Jeg ble nedstemt og fortvilet. Det var skummelt og jeg lurte på om jeg var alvorlig syk, forteller Ingvill.

Likevel var hun forholdsvis raskt tilbake i jobb etter denne sykeperioden også. Etter dette kom fire strevsomme år hvor helsen slett ikke spilte på lag, og Ingvill gjennomførte arbeidsdagene på ren vilje og rutine. Høsten 2020 sa det helt stopp, men denne femte gangen fikk hun endelig god og riktig hjelp.

Gode hjelpere

Ingvill fulgte brorens råd om å bytte fastlege. Den nye fastlegen forsto Ingvills situasjon på en helt ny måte, og ga henne diagnosen hasjimoto to minutter inn i første konsultasjon. Da Ingvill fikk diagnosen begynte hun å gråte av glede. Denne diagnosen ga henne en forklaring på utmattelsene hun har opplevd.

Ingvill ga seg god tid til å ta det med ro denne siste gangen hun ble sykmeldt. Det neste året ble brukt på å slappe helt av og sove. Hun fant seg også noen gode hjelpere og støttespillere på veien.

– Det at fastlegen så meg og forsto meg, første til en endring i livet mitt. Jeg fikk behandling for hasjimoto, og senere hjelp til et rehabiliteringsopphold på Attføringssenteret i Rauland, AiR, som var helt fantastisk. Også har jeg hatt god nytte av å snakke med en psykolog. Og, etter dette møtte jeg Kari Røssum på NAV i Drangedal som har hjulpet meg inn i ny jobb, sier en takknemlig Ingvill.

Så muligheter

Etter den siste sykmeldingen var det ikke mulig for Ingvill å komme tilbake i den gamle jobben sin i Søndagsskolen Norge. Helsesituasjonen gjorde at hun ikke lenger kunne bruke sin kompetanse. Likevel søkte hun ulike jobber, men fikk bare avslag. Dette gjorde at hun mista litt troa på seg selv, og følte seg ekskludert fra arbeidslivet.

Kari hjalp Ingvill med å få troa på at hun kunne jobbe tilbake. Kari så at Ingvill hadde en sterk vilje og et stort ønske om å komme tilbake i jobb. Da Ingvill snakket om det gamle minibuss-sertifikatet sitt, kom Kari med ideen om å kjøre taxi. Taxinæringen er en bransje med stort behov for arbeidskraft.

– Jeg elsker jo å kjøre minibuss, så at jeg får lov til å jobbe med dette er helt topp. Endelig føler jeg at det er bruk for meg igjen, sier Ingvill.

Magnus Nordskog er eier av Lunde Taxisentral, og Ingvill skryter av at han er en fleksibel og forståelsesfull arbeidsgiver. Det passer Ingvill bra at det ofte er stille midt på dagen slik at hun får en lang pause, og to dager i uka tar hun fri.

– Det er helt fantastisk at NAV og Lunde Taxisentral har valgt å satse på meg og gi meg muligheter tross alderen og mine helseutfordringer. Det viser at det finnes håp og muligheter, sier den takknemlige sekstiåringen.

På venterommet til taxiene i Lunde sitter Ingvill sammen med faren til sjefen på 69 år og kona hans på 65 år som også kjører drosjer. Tonen mellom dem er god. For Magnus, Lunde taxi og Ingvill er alder ingen hindring for jobb.