Av Inger Cathrine Kann og Eirik Grønlien

Regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP) ble endret i juli i 2022 da karensåret ble fjernet og muligheten for forlengelse utover tre år ble større. Maksimal ordinær stønadsperiode (makstid) på tre år ble beholdt. Formålet med de utvidede forlengelsesmulighetene var å hindre at avklaringsløp ble avbrutt, noe som kunne vanskeliggjøre retur til arbeid, og derved øke risiko for uføretrygd på et senere tidspunkt. 

Vi undersøker i denne artikkelen hvordan varigheten har utviklet seg fra 2016 til 2024, og hvorfor utviklingen har vært slik. Er det flere langtidsmottakere av AAP? Blir færre uføretrygdet? Hva skjer etter at de slutter å motta AAP? Hvordan er arbeidstilknytningen for de som avslutter til arbeid? 

Få sluttet å motta AAP under pandemien i alle varighetsgrupper. En økning i antall som startet å motta AAP i 2019 og i starten av pandemien bidrar derfor sterkt til at antall langtidsmottakere (over tre år) nå er 37 000. 

Antall med overgang fra AAP til uføretrygd går ned. Antall langtidsmottakere har økt mindre enn reduksjonen i antall med overgang til uføretrygd. Andelen med arbeidstilknytning etter AAP er høyere, og inntekten for de med arbeidstilknytning har økt, noe som kan tyde på sterkere tilknytning til arbeidslivet og mindre sjanse for tilbakefall til AAP. Muligheten for forlengelser gjør avbrudd i avklaringsløp mindre sannsynlig der arbeidsevnen kan forbedres, og kan slik ha vært med på den reduksjonen i uføretrygdede, og økningen i arbeidsdeltagelse vi nå ser. Hvorvidt dette faktisk skyldes endringer i regelverket må undersøkes i en effektanalyse. 

(Nettversjon) (DOI)

 

Abstract  

The regulations for work assessment allowance (WAA) were changed in July 2022 when the waiting year was removed and the possibility for extension beyond three years was increased. The maximum ordinary benefit period (maximum time) of three years was retained. The purpose of the extended extension possibilities was to prevent clarification processes towards work from being interrupted, which could make it difficult to return to work, thereby increasing the risk of disability pension later. 

In this article, we examine how the duration has developed from 2016 to 2024, and why the development has been as it is. Are there more long-term recipients of WAA? Are fewer people becoming disabled? What happens after they stop receiving WAA? How is the employment attachment for those who end up working? 

Few stopped receiving WAA during the pandemic in all duration groups. An increase in the number who started receiving WAA in 2019 and at the start of the pandemic therefore strongly contributes to the number of long-term recipients (over three years) now being 37,000. 

The number of transitions from WAA to disability pension is decreasing. The number of long-term recipients has increased less than the reduction in the number of transitions to disability pension. The proportion with employment attachment after WAA is higher, and the income for those with employment attachment has increased, which may indicate a stronger attachment to working life and less chance of relapse to WAA. The possibility of extensions makes interruptions in clarification processes less likely where work ability can be improved and may thus have contributed to the reduction in disability pensions and the increase in employment participation we are now seeing. Whether this is actually due to changes in the regulations must be investigated in an impact evaluation.