AV Cathrine Haugen, Sigrid Lande og Inga Nodland

Dette notatet beskriver oppfølgingen av HOLF-prosjektet gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet våren og høsten 2022. Oppfølgingen ble gjort i form av en surveyundersøkelse blant ledere og medarbeidere ved kontorene som hadde deltatt i HOLF-prosjektet (både tiltaks- og kontrollkontor), og en workshop med de samme kontorene for å utdype funnene i surveyen. Formålet med oppfølgingen var å få bedre innsikt i arbeidet med lavinntektsfamilier og ivaretakelsen av barneperspektivet ved de tidligere HOLF-kontorene.

I surveyundersøkelsen angir nær 6 av 10 at deres kontor er gode eller svært gode på å kartlegge og følge opp barns situasjon. Også på spørsmål om ulike sider av dette arbeidet, som bruk av kartleggingsskjemaer og verktøy fra prosjektperioden, og forankring i partnerskapet, svarer rundt 6 av 10 positivt. Samtidig mener om lag like mange at barne- og familieperspektivet hovedsakelig ivaretas av de kommunale tjenestene ved kontoret. Under halvparten av lederne mener at de har implementert barneperspektivet ved kontoret etter HOLF-prosjektet, og bare en tredel mener at barnas situasjon alltid kartlegges.

Kartlegging av barnas behov på ulike arenaer i livet, relasjonsbygging med familiene og tett samarbeid med andre hjelpeinstanser ble i workshopen trukket fram som sentrale elementer i hva det praktisk sett vil si å følge opp barnas situasjon. I surveyundersøkelsen oppga rundt 7 av 10 veiledere at de har jevnlige samarbeidsmøter, både internt og med andre instanser. Mange ulike instanser vurderes som svært relevante å samarbeide med, både barnevernstjeneste, skole, SFO/AKS, PP-tjeneste, programrådgivere i introduksjonsordningen, lege/behandler, boligkontor og ulike kommunale lavterskeltilbud. Videre nevnes også distriktspsykiatrisk senter (DPS), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), familievernkontor, politi, UDI, flyktningeguider, utekontakt, idrettslag, frivillighet mm. Sammenlignet med andre aktører vurderes arbeidsgivere som den minst relevante aktøren å samarbeide med.

Når det gjelder hva som skal til for å bedre arbeidet med oppfølgingen av barnas situasjon, synes det å være noe uenighet mellom veiledere og ledere. Mens veiledere trekker fram betydningen av kompetansehevende tiltak, er lederne mest opptatt av signalene som gis i mål- og disponeringsbrevet og kommunebrevet.

Oppfølgingsundersøkelse  blant Nav-kontor som deltok  i HOLF-prosjektet (DOI)