Det kommer fram i en ny Nav-analyse som har undersøkt hvor vanlig det er for arbeidsledige å flytte eller pendle for å få seg jobb eller gå over i en annen type yrke. Dette omtales gjerne som yrkesmessig og geografisk mobilitet.

Undersøkelsen viser at de fleste kommer seg relativt raskt i jobb, enten ved å være mobile eller ikke.   Likevel øker sannsynligheten for å få seg jobb som innebærer flytting, pendling eller at jobben er i en annen yrkesgruppe for de som fremdeles er ledige når det nærmer seg slutten på utbetalingene av dagpenger.

Analysen har sett på drøyt 170.000 arbeidsledige som hadde rett på dagpenger i perioden januar 2013 til oktober 2017, samt hva disse gjør etter at de slutter å melde seg ledige hos Nav.

Av de som ikke lenger var arbeidsledige hadde:

• 7 av 10 kommet i arbeid
• 22 prosent fått seg jobb i samme yrke og jobber i samme region
• 38 prosent byttet yrkesgruppe
• 23 prosent begynt å pendle til en annen bo- og arbeidsmarkedsregion
• 2 prosent flyttet til en annen bo- og arbeidsmarkedsregion

Noen av kategoriene er overlappende. Det vil si at det kan hende at en som har byttet yrkesgruppe også pendler til jobben.

Halvparten bytter yrke eller pendler

‒ Om lag halvparten av dagpengemottakerne vi har sett på kan betegnes som «mobile», ettersom de har fått jobb gjennom å bytte yrkesgruppe, pendle eller ved å flytte. Det er særlig mange som får seg jobb i en annen yrkesgruppe. Med tanke på behovet for omstilling i norsk økonomi fremover må vi kunne karakterisere dette som gode nyheter, sier seniorrådgiver Inger Cathrine Kann i Nav.

Mobiliteten varierer mellom arbeidsledige i ulike fylker. Flytting er minst vanlig i Oslo og Akershus og mest vanlig i Finnmark, mens pendling er mest vanlig i fylkene rundt Oslo og Akershus. Rogaland har lite flytting sammenlignet med andre fylker til tross for at fylket opplevde en svært kraftig økning i ledigheten i perioden analysen ser på.

Krav om mobilitet

Arbeidssøkere som søker om dagpenger må underskrive på at de er villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge. Dersom man nekter å motta et tilbud om jobb et annet sted i Norge, kan retten til dagpenger falle bort for en periode. Til tross for det viser analysen at de fleste får seg jobb på andre måter enn ved å flytte.

‒ Det har vært mye oppmerksomhet om hvorvidt arbeidsledige flytter for å få seg jobb, men denne analysen tyder på at det sitter langt inne for de fleste arbeidsledige å flytte. Derimot er nordmenn fleksible når det gjelder å gå over i nye type jobber. Skal vi styrke mobiliteten på arbeidsmarkedet, er det antakelig mest å hente ved å tilrettelegge enda bedre for at arbeidsledige kan få jobb i andre yrker, særlig er dette viktig for de som har barn, sier Kann. De som har ektefelle og barn, har større sannsynlighet for å bytte yrke, og mindre for å flytte.

Analysen finner også at både høy utdanning og høy inntekt før man ble ledig gir økt sannsynlighet for å være mobil, både yrkesmessig og geografisk. En årsak til dette kan være at disse gruppene taper mer økonomisk på å være arbeidsledig, og at de har flere jobber å velge mellom enn personer som har lite utdanning og lav inntekt.

• Les hele analysen «Geografisk og yrkesmessig mobilitet blant arbeidsledige».