Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet

Dette er en av to delrapporter om sykefravær, inkludering og frafall i arbeidslivet. Denne delrapporten har Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjort på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. 

IA-avtalen har satt seg som mål at nasjonale tall på sykefravær og frafall fra arbeidslivet skal reduseres. En mulig utfordring med dette målet er at det også er et felles mål i regjeringens «Inkluderingsdugnad» at norsk arbeidsliv skal øke arbeidsdeltakelsen blant personer med helseutfordringer og personer med «hull i CV-en». 

Om en virksomhet ansetter en person med helseutfordringer eller som har stått lenge utenfor arbeidslivet kan dette innebære en mulig risiko for økt sykefravær. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at det norske arbeidslivet generelt har blitt mindre inkluderende. 

Du kan lese hele rapporten her. 

Hovedfunn 

Personer som er i risiko for sykefravær er blitt mer inkludert i arbeidslivet 

Funnene i rapporten tyder på at personer i arbeid med økt risiko for sykefravær, ofte opplever redusert fremtidig arbeidsdeltakelse og høyere sannsynlighet for frafall og uføretrygd. I tillegg tyder funnene på at man over tid har oppnådd noe større inkludering av de med høy sykefraværstilbøyelighet. Frafallet fra arbeidslivet er blitt noe mindre for denne gruppen. 

Personer med hull i CVen er ikke blitt mer inkludert i arbeidslivet 

Forskerne undersøkte hvilke konsekvenser hull i CV-en har når det kommer til utdanning og arbeid. De finner at det å ha hull i CVen betraktelig øker sannsynligheten for å være på en trygdeytelse. De som har hatt hull i CV-en og likevel har kommet seg i jobb, er først og fremst ansatt i privat sektor, hovedsakelig i salgs-, service-, og omsorgsyrker. De som har deltatt på tiltak i etterkant av å ha hull i CV-en, har også høyere sysselsetting ved 30 års alder. Hvorvidt dette skyldes seleksjon eller positive effekter av tiltak, kan ikke fastslås. 

Når det kommer til inkludering av denne gruppen i arbeidslivet, er unge med hull i CVen i mindre grad er inkludert i arbeidslivet også over tid. For denne gruppen ser forskerne få tegn til forbedringer i form av økt sysselsetting, over tid. Det kan dermed se ut til at terskelen for å komme inn i arbeidslivet for en utsatt gruppe i liten grad har bedret seg over tid. 

Utvidelser i refusjonsordningen hang sammen med høyere sysselsetting for målgruppen 

Refusjonsordningen er et målrettet tiltak mot de med særlig høyt sykefravær. I rapporten undersøkes det om en utvidelse knyttet til ordningen påvirket sysselsettingen. Resultatene tyder på at at de som kan være kvalifisert til å motta refusjon, ser ut til å ha noe bedre utvikling over tid i form av høyere sysselsetting, særlig etter en endring i ordningen i 2010. Det skjer imidlertid store endringer i arbeidsmarkedet og velferdsordningene i samme tidsperiode, og disse endringene kan påvirke estimatene våre. Derfor er det vanskelig å konkludere entydig med at den positive utviklingen kan tilskrives endringen.