Forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har analysert data over registrerte arbeidssøkere under 30 år, på oppdrag fra Nav. Formålet med analysen har vært å få mer kunnskap om hvem de unge arbeidsledige er, og hvordan deres ledighetsforløp arter seg. 

Unge under 30 år er i en livsfase hvor de foretar overganger fra videregående opplæring til høyere utdanning og etablering på arbeidsmarkedet. For noen kan disse overgangene være preget av usikkerhet, midlertidige jobber og deltidsjobber ved siden av studiet. Veien til fast etablering på arbeidsmarkedet kan innebære perioder med ledighet.

Dagpenger er en livsoppholdsytelse for personer som har tapt arbeidsinntekt, men reglene for dagpenger er satt slik at man må ha oppfylt et minsteinntektsmål for å ha rett på ytelsen. En tredjedel av avslagene på søknad om ny rettighet skyldes at personen ikke har oppfylt kravet til minsteinntekt. 

Rapporten gir en presentasjon av hvem gruppen av unge registrerte ledige er, ut fra kjennetegn som kjønn, aldersgrupper, innvandrerstatus og høyeste fullførte utdanningsnivå. I tillegg er tidligere arbeidserfaring en viktig forklaringsfaktor. Analysen beskriver hva som kjennetegner de registrerte ledige som søker og ikke søker dagpenger, og hva som kjennetegner de som får innvilget dagpenger versus de som får avslag. Videre har forskerne sett på hvilke egenskaper ved dagpengemottakerne som henger sammen med varigheten av dagpengeperioden, samt hvilke egenskaper ved de registrert ledige som henger sammen med varigheten fra ledighet til overgang til arbeid og høyere utdanning.

Les hele rapporten Å miste og finne en jobb.

Hovedfunn fra analysen: 

• De fleste som melder seg ledige, gjør dette en til to-tre ganger. 
• Rundt halvparten av de unge registrerte arbeidssøkerne søker om dagpenger. Jo sterkere arbeidstilknytning før ledighet, jo større sannsynlighet for både å søke og få innvilget dagpenger.
• Analysen viser demografiske forskjeller i søketilbøyelighet, innvilgelse og overganger til annen aktivitet som forskerne ikke får forklart bort verken med arbeidstilknytning eller utdanningsaktivitet. 
• De som får innvilget dagpenger, har i gjennomsnitt lengre ledighetsforløp enn de som enten ikke søker, eller får avslag. 
• De gruppene som har lavest sannsynlighet for å få innvilget dagpenger, går også lengst på disse hvis de først får dem.