Arbeids- og velferdsdirektoratet iverksatte i 2022 et avgrenset forsøk med opplæring av lengre varighet for en målgruppe som trenger norskopplæring og/eller opplæring i grunnleggende ferdigheter samt fagopplæring.

Formålet med forsøket er å synliggjøre hvorvidt utvidet varighet, der NAV er involvert gjennom hele opplæringsløpet, vil gi fylkene bedre mulighet til å utvikle og tilby tilrettelagte løp i fag- og yrkesopplæring til personer som ellers ville ha brukt lengre tid enn fire år på å komme i mål med fagbrevet.

NAV Oslo, NAV Vestland og NAV Øst-Viken er invitert til å delta i forsøket med hver sin samarbeidsmodell.

Her finner du delrapport 1 fra studien.

Funn

Ideas2evidence finner så langt ingen entydige svar på hvilken betydning en forlenget varighet på opplæringstiltaket vil ha for NAVs brukere. Forsøket har bidratt til at det har blitt utviklet bedre tilrettelagte modeller for opplæring, og til at brukere med svake norskspråklige eller faglige ferdigheter får tilgang til tilrettelagte tilbud der slike ikke har vært tilgjengelig før. Det er likevel kun i ett av fylkene at utvidelsen direkte har påvirket opplæringstilbudet og åpnet for å ta inn en svakere brukergruppe. I de andre fylkene er det mer usikkert hvilken betydning forlengelsen har for rekrutteringen av brukere. Det er også foreløpig tidlig å svare på hvilke konsekvenser forlengelsen vil ha for oppfølgingen av deltakerne, og dermed på gjennomføringsgrad og eventuell overgang til arbeid.

Dersom partene lykkes med å etablere gode rutiner for oppfølging og samhandling omkring deltakerne, er det grunn til å tro at forsøket vil kunne ha betydning for deltakere som av ulike grunner har behov for ekstra oppfølging.

Kartleggingen av situasjonen før forsøket ble iverksatt peker dessuten på en rekke aspekter ved regelverk og praksis som begrenser tilgangen til fag- og yrkesopplæring for NAVs brukere. Mange av disse adresseres ikke ved å forlenge varigheten på opplæringstiltaket. Manglende kunnskap om opplæringstilbud blant veiledere og begrenset kapasitet til å avklare og veilede brukere som kunne vært aktuelle for slike tilbud, er sentrale barrierer. Ikke minst er spørsmål knyttet til livsopphold en begrensende faktor, som heller ikke dette forsøket løser. Ved enkelte NAV-kontor er det dessuten fremdeles en utbredt holdning at NAV primært skal sørge for å få brukerne raskt over i arbeid, fremfor å tilby langvarige opplæringsløp. Skal veilederes adferd og vurderinger i møte med den enkelte bruker endres, må det arbeides med å løse opp i flere av disse barrierene.

Det er også usikkert hvor stor praktisk betydning en forlengelse av opplæringstiltaket vil få etter innføringen av ny opplæringslov, som gir nye muligheter og rettigheter til voksne i videregående opplæring. Med innføring av retten til forsterket norskopplæring endres noe av premisset for forsøket.

NAV har hatt en viktig rolle med å finansiere språkstøtte i noen samarbeidsmodeller, og begrensningen med varighet medførte at denne falt bort det fjerde året. Framover er det imidlertid uklart om det er behov for at NAV finansierer denne typen forsterkning av opplæringstilbudet. Samtidig åpner en mer fleksibel og modulstrukturert opplæring for voksne for mer individuelt tilpassede løp og skaper usikkerhet om framtiden for fireårige opplæringsmodeller for voksne.