Formålet med Refino-forsøket var å undersøke om en slik ordning, med sterkere økonomiske insentiver for tiltaksleverandørene, ville føre til bedre resultater for deltakerne i form av å få og beholde jobb.

Oppfølgingstiltak er blant Navs største arbeidsrettede tiltak. Tiltakene består av bistand til den enkelte tiltaksdeltaker med sikte på å komme i eller beholde lønnet arbeid, og tar utgangspunkt i metoden Supported Employment. Det største av disse tiltakene målt i antall deltakere er «Oppfølging». Fordi det er vanskelig å presisere helt perfekt og entydig hva som skal leveres i et arbeidsrettet tiltak, kontraktfester man i anbudet ofte innholdet i tjenesten heller enn resultatet. En slik detaljering av innhold kan skape lite fleksible tiltak, kan forhindre innovasjon og krever mye kontroll og dokumentasjon.

Ved å benytte en resultatbasert modell der leverandøren får betalt for å oppnå målet, og ikke for å gjennomføre bestemte aktiviteter, innfører man et ekstra insentivelement og kan åpne for innovasjon.

Her finner du prosjektets sluttrapport.

Funn

Oppsummert finner forskerne små og ikke statistisk signifikante resultater av å bli trukket til en leverandør med resultatbasert finansiering, sammenliknet med å bli trukket ut til ordinære oppfølging. Punktestimatene for jobboppnåelse 12 måneder etter trekking er små og sprikende. Punktestimatene for jobbfastholdelse, det vil si ulike mål på sysselsetting summert over 12 måneder etter trekking, er derimot positive for Refino, men også disse estimatene er relativt små og de er ikke statistisk signifikante.

Et arbeidsrettet tiltak vil ha samfunnsøkonomiske nyttevirkninger først og fremst ved å gi økt verdiskaping på grunn av økt sysselsetting. Siden forskerne ikke finner noen signifikant forskjell mellom Refino og Oppfølging i effekten på sysselsetting, og heller ikke ser forskjeller i andre gevinster, har de konkludert med at de to tiltakene har samme nytteverdi. De finner imidlertid at Refino hadde lavere kostnader enn Oppfølging fordi tiltaket hadde lavere pris pr. deltaker. Forskjellen er imidlertid liten. Usikkerheten i beregningene av kostnadene er dessuten såpass stor at det ikke kan konkludere med at det ene tiltaket er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn det andre.

På grunnlag av intervjuene og spørreundersøkelsene belyser forskerne årsakene til at det ikke var noen effekter av Refino på jobboppnåelse eller jobbfastholdelse. Dersom Refino skulle ha hatt effekt, måtte finansieringsordningen ha påvirket leverandørene og jobbspesialistene til å jobbe på en annen måte enn de gjør i Oppfølging.

Anbefalinger

Ettersom Refino ikke hadde bedre effekt enn Oppfølging på jobboppnåelse eller jobbfastholdelse, og viste seg å ha en del problemer, vil ikke forskerne anbefale at modellen som ble prøvd ut i forsøket innføres som et ordinært tiltak. Tiltaket hadde noe lavere kostnader (pris) enn Oppfølging, men det er vanskelig å si om prisene ville holde seg på samme nivå dersom ordningen ble innført som standard.

Forskerne har konkludert med at det ville være en god del fløteskumming i en situasjon uten randomisering, og de observerte suboptimalisering. Et alternativ kunne vært å ha begge variantene parallelt. Det ville imidlertid føre til mye administrasjon, og at en del leverandører ville ha to ulike kontrakter med Nav om å levere det samme tiltaket på samme sted, noe som synes lite hensiktsmessig.

Til slutt i rapporten gjør forskerne noen vurderinger av hvordan funnene i prosjektet kan være relevante for videreutvikling av tiltaket Oppfølging. De gir anbefalinger knyttet til individuell tilpasning/fleksibilitet i omfanget av oppfølgingen, behovsstyrt tidspunkt for avslutning av tiltaket, bruk av arbeidspraksis, vektlegging av kartlegging, presisering og avgrensning av målgruppa, og kvaliteten i Nav-veiledernes bestillinger