Fafo-forskerne Anne Hege Strand og Roy A. Nielsen har sett nærmere på hva mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) gjorde før de kom inn på ordninger, hvor lenge de mottar ytelsen og hva de fjør etterpå. Ved å analysere registerdata over mottakere av midlertidige helserelaterte ytelser i perioden 2004-2012, har de kommet frem til at mange AAP-mottakere står langt fra arbeidslivet. Dette begrunner de med at en relativt lav andel forlater ytelsen hvert år, og at flertallet tilbringer flere år utenfor arbeidslivet.

Ifølge rapporten ser det også ut til at arbeidsavklaringspenger er mindre "avklarende" for unge under 30 år enn for de voksne og eldre mottakerne, som i stor grad blir avklart til arbeid eller uførepensjon i løpet av perioden de mottar AAP.

Mange av de yngste AAP-mottakerne har svak tilknytning til arbeidsmarkedet og lite utdanning når de får innvilget ytelsen. Analysene viser at hver femte unge AAP-mottaker havner i en uavklart situasjon også når de går ut av ordningen, hvor de verken har solid tilknytning til arbeidslivet eller varig inntektssikring gjennom uførepensjon. Dette kan tyde på at ordningen ikke fungerer så bra for denne gruppen, mener forskerne.

Les sammendraget eller hele rapporten "Veien inn, igjennom og ut av arbeidsavklaringspenger".