IPS for pasienter med langvarige smerter
Forskere ved Oslo universitetssykehus har gjennomført en randomisert kontrollert studie av effekten av individuell jobbstøtte for pasienter med langvarige smerter.
Langvarige smertetilstander er den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd i Norge, og det finnes få dokumenterte tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen i denne gruppen. Individuell jobbstøtte (IPS) er en modell for å hjelpe folk i jobb som har vist svært gode resultater for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Denne studien er den første studien i sitt slag –både nasjonalt og internasjonalt – som har undersøkt effekten av IPS for pasienter med langvarige smerter.
Resultatene fra studien er ikke statistisk sikre, antakelig på grunn av for lav statistisk styrke som følge av få deltakere. Studien viser likevel viktige funn, og kan tyde på at IPS også har potensiale for denne målgruppen.
Deltakerne i studien som fikk IPS kom i jobb i langt større grad enn deltakerne i kontrollgruppen. I tillegg til høyere andel i jobb på hvert måletidspunkt, jobbet IPS-gruppen flere timer i snitt og andelen som jobbet mer enn 20 timer i uken var høyere i IPS-gruppen enn i kontrollgruppen.
Prosessmål for studien tyder på at de aller fleste av deltakerne var fornøyd med jobbstøtten de fikk. I tillegg svarte 78% at de opplevde at jobbstøtten var ganske/svært nyttig.
Av faktorer som var til hinder for jobbstøtten svarte flest at smertene og mobilitet, det vil si å komme seg til de forskjellige stedende, var til hinder. Av faktorer som var til hjelp med jobbstøtten ble tilgjengelighet til jobbspesialisten trukket særskilt frem. I tillegg oppga deltakerne at var positivt at de kunne velge å være åpen eller ikke om sykdommen, og at handlingstegene underveis i søkeprosessen var konkrete. .
Forskerne fant ikke grunnlag for å gjøre spesielle tilpasninger av jobbspesialistrollen for denne pasientgruppen, og Nav-koordinator som inngikk i det tverrprofesjonelle teamet bidro til bedre kvalitet og mer effektiv jobbstøtte.
I tråd med IPS-metodikken fikk IPS-deltakerne jobb i ulike bransjer. Resultatene viste ingen effekter av IPS – verken positive eller negative - knyttet til psykisk helse, funksjon eller livskvalitet.
Les sluttrapporten fra studien.
Fakta
- Prosjektet er finansiert av FoU-midler fra Nav, supplert med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet.
- Studien ble gjennomført ved Avdeling for smertebehandling på Ullevål sykehus.
- De åtte prinsippene for IPS ble fulgt i studien, og eneste adaptering til denne nye målgruppen innebar integrasjon med somatiske (og ikke kun psykiske) helsetjenester, samt stønadsrådgivning via Nav-koordinator.