I Norge opplever mange personer med hjerneslag i yrkesaktiv alder oppfølgingen fra helsevesenet som utilstrekkelig. For på sikt å kunne etablere en ønsket langtidsoppfølgingsmodell forankret i de ordinære arbeids- og helsetjenestene, har forskere fra Bergen kommune, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen utforsket hva som fremmer og hemmer retur til arbeid første året etter et hjerneslag, sett både fra perspektivet til de rammede og aktørene rundt de. 

Forskningsdesignet var kvalitativt. Fem fokusgruppeintervjuer med totalt 22 aktører ble gjennomført.

Selv om deltagelse i arbeidslivet virket å være en viktig del av liv og identitet til personer etter hjerneslag, kunne helseutfordringer føre til endret syn på viktigheten av eller muligheten for å komme tilbake i full jobb. Behov for lenger oppfølging rettet mot bedring av arbeidsevne og håndtering av usynlige vansker etter hjerneslag ble fremhevet. I samarbeid på tvers av tjenester ble det skissert en forskjell mellom dagens praksis og ønsket praksis. God dialog, kjennskap til hverandres virksomhet og gjensidig respekt virker å være vesentlig for bedre retur til arbeid prosess. Det ble belyst at dagens sykelønnsordning ikke var tilpasset de spesifikke utfordringene slagrammede og arbeidsgivere stod overfor.

I studien konkluderer forskerne at personer med hjerneslag i Bergen kommune har behov for mer systematisk og koordinert oppfølging dersom de skal lykkes med å returnere til jobb. Det er potensial for å innlemme arbeid i rehabiliteringsprosessen tidligere. Det kommunale innsatsteamet kan være en ressurs som i større grad bør bli inkludert i retur til arbeid-prosessen og det må avklares hvilke aktører som skal koordinere det arbeidsrettede fokuset. Dagens sykelønnsordning har potensiale til å gi et større handlingsrom til arbeidsgivere og personer med hjerneslag både når det gjelder økonomiske forutsetninger og valg av arbeidstid.

Les sluttrapporten og sammendraget her.