Forskere fra NORCE har vurdert effekten av tiltaket «Raskt i jobb» i Bergen. Tiltaket har til hensikt å hjelpe flyktninger i introduksjonsprogrammet ut i ordinært arbeidsliv ved hjelp av metoden Individuell jobbstøtte (IPS), og blir gitt i tillegg til vanlig oppfølging i introprogrammet. Det baseres på en tanke om at både språk og samfunnskunnskap kan læres samtidig som vedkommende er i en betalt jobb.

- Evalueringen bekrefter tidligere forskning om at individuell og tett oppfølging er viktig for denne gruppen, sier co-prosjektleder Tonje Fyhn i en kommentar til rapporten Effektevaluering av Raskt i jobb for flyktninger, som blir publisert idag. - De (flyktningene) skal bevege seg inn i et arbeidsliv med til dels helt andre spilleregler enn de kjenner fra før.

Denne typen oppfølgingsmodell ble opprinnelig utviklet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og har vist effekt i en rekke studier. De siste årene har det vært økt interesse for spørsmålet om IPS kan være overførbart til nye grupper, men det har tidligere ikke vært undersøkt hvorvidt IPS kan implementeres og ha effekt for flyktninger.

- Det er oppløftende å se at IPS-metodikken også kan benyttes for denne nye og viktige målgruppen, og med lovende resultater, forteller prosjektleder Vigdis Sveinsdottir. 

Lovende resultater og implikasjoner

Hovedresultatene i rapporten viste generelt få signifikante forskjeller mellom gruppen som mottok tiltaket Raskt i jobb, sammenlignet med kontrollgruppen som kun deltok i introduksjonsprogrammet. Dette kan skyldes en kombinasjon av for få deltakere i prosjektet, og at ikke alle deltakerne i tiltaksgruppen mottok tiltaket grunnet store språkproblemer, ifølge rapporten. Det gjør det vanskelig for forskerne å trekke klare konklusjoner. I tilleggsanalysene ble det derimot funnet at signifikant flere av deltakerne som faktisk mottok tiltaket var i jobb etter 12 måneders oppfølging sammenlignet med kontrollgruppen. Deltakerne i tiltaket hadde også flere måneder i arbeidsforhold. 

- Til tross for det lave deltakerantallet mener vi likevel at studiens resultater har en klar nytteverdi med implikasjoner for videre oppfølging av flyktninger i introduksjonsprogrammet, skriver forskerne Sveinsdottir og Fyhn i en kommentar til rapporten.

Dette var en relativ liten studie, og den første av sitt slag. Forskerne mener derfor at den heller bør betraktes som en «proof-of-concept»-studie, som undersøker gjennomførbarheten og potensialet for arbeidsmodellen for flyktninger i Norge. Resultatene for de som faktisk mottok tiltaket viste en positiv effekt på arbeidsdeltakelse. Samlet sett viser forskningsprosjektet at tiltaket Raskt i jobb er et meget lovende tiltak for flyktninger i introduksjonsprogrammet. 

- Utfordringene knyttet til implementeringen av IPS er i grunn ikke overraskende når man skal videreføre en metodikk som opprinnelig er utviklet for en annen gruppe og kontekst, avslutter Sveinsdottir. - Men disse erfaringene gir viktige pekepinner på forbedringsområder for videre utvikling, og ved eventuell implementering andre steder i landet.

Hun får støtte av forskerkollega Fyhn. - Resultatene fra dette forskningsprosjektet vil være en viktig kilde til erfaring for andre aktører som ønsker å tilby Raskt i Jobb i sin kommune. Her er det noen som har gått opp veien, og man kan lære av deres prosess med å få tiltaket opp og gå for denne målgruppen.

Du kan se en kort video som omhandler innretning, resultater og implikasjoner nedenfor: