Kvalifiseringsprogrammet er en tjeneste fra NAV for langtidsmottakere av sosialhjelp, og de som står i fare for å bli det. Programmet ble lansert i 2007 som et virkemiddel i kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon, og er en obligatorisk oppgave for alle NAV-kontor og en lovpålagt rettighet for personer som fyller kriteriene for å kunne delta.

Fra 2011 ble midlene til arbeidet med KVP lagt i rammefinansiering til kommunene. Etter det har det vært en svak nedgang i andelen deltakere i KVP, samtidig som det har vært en økning i både sosialhjelpsmottakere totalt og for personer som mottok sosialhjelp i seks måneder eller mer.

- Kartleggingen viser at det er et underforbruk av KVP, samtidig er det ikke enkelt å anslå hvor mange som bør få tilbud om program, sier prosjektleder Stine Meltevik fra Oxford Research. -Det er vanskelig å peke på et enkeltelement som alene forklarer hvordan KVP blir brukt. På de fleste områder av kartleggingen er det stor variasjon mellom NAV-kontorene, og vi mener at det er komplekse forhold som forklarer den varierende bruken av KVP.  

Kartleggingen viser at de som i dag får tilbud om program er mer ressurssterke enn de ordningen var tiltenkt for. Veiledernes vurderinger dreier seg i stor grad om hvorvidt det er realistisk at personen kommer i arbeid etter fullført program, og hvorvidt vedkommende er motivert for å delta i KVP.

- Våre funn viser at kontorene ser ut til å ta et bevisst valg om å benytte KVP i det omfanget de gjør, sier prosjektleder Meltevik. Kontorene benytter altså handlingsrommet de har til å styre virkemiddelbruken ut fra ulike hensyn. Dette legger viktige premisser for hvordan man fra sentralt hold bør arbeide videre med KVP.

Les rapporten Kartlegging av arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet i NAV-kontorene.

Kartlegging viser at mange mener KVP er et for omfattende program

Kvalifiseringsprogrammet er et fulltidsprogram som skal bidra til at deltakere kommer i arbeid. For deltakerne innebærer det at 37,5 timer i uken er avsatt til programmet. Innhold i KVP skal tilpasses den enkeltes utfordringer og kan blant annet inneholde alt fra arbeidsrettede tiltak, økonomisk råd og veiledning, hjelp til sosiale utfordringer med mer. At KVP er på fulltid, betyr derfor ikke at det er veldig omfattende for deltakerne.

Kartleggingen viser at både veiledere og deltakere kan oppfatte dette kravet som for omfattende.

- Kravet om at KVP skal være et fulltidsprogram, kan virke omfattende både for veiledere som skal drive oppfølging i programmet, men også for deltakere som i utgangspunktet er vurdert til å ha vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, sier prosjektleder Meltevik.

Kartleggingen finner derimot at deltakerne ofte har sammensatte utfordringer som gjør det vanskelig å komme i arbeid, samtidig som ikke alle deltakerne egner seg for å delta i et fulltidsprogram. Dette er særlig knyttet til motivasjon, manglende oppmøte eller at sosiale- og helsemessige utfordringer blir for store.

- Mange av de tiltak som målgruppen har behov for kan inngå i programmet, som for eksempel hviletid, gjør det i teorien velegnet, sier Meltevik. - Samtidig er vår hypotese at programmet fremstår for krevende og omfattende fordi ordningen ikke anses som en naturlig del av mange NAV-kontors tilbud til brukere med nedsatt arbeidsevne. KVP blir ofte ansett som noe som er på siden av NAVs totale verktøykasse.

Anbefalinger

Oxford kommer med anbefalinger på hvordan KVP kan videreutvikles, slik at bruken av KVP økes.

- Rapporten fremhever en rekke anbefalinger knyttet til blant annet å spre informasjon og øke kompetansen om programmet samt hvilke muligheter det gir, sier Meltevik. – Et mer radikalt forslag, er å endre finansieringsmodellen for programmet. For eksempel gjennom en pilotering hvor KVP ikke lenger er et kommunalt program.

Kartleggingen er utført av Oxford Research på oppdrag for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Andre forskningsrapporter og evalueringer finansiert av NAV finner dere her.