Publisert 14. februar 2019 | Oppdatert 14. februar 2019
Mangel på diagnose og sammensatte tilpasningsvansker gjør at disse ungdommene ikke alltid får den hjelpen de trenger.
Veiledere ved et NAV-kontor i Trondheim ønsket mer kunnskap om hvordan de kunne bistå unge med nedsatt kognitiv funksjon og sammensatte problemer. Forskere fra NTNU fulgte opp med prosjektet «Arbeidsinkludering av unge med kognitive utfordringer – Gråsonegruppa».
- Dette prosjektet er viktig fordi unge i gråsonegruppa har store vansker med å fungere i ordinært arbeid. Det er utfordrende for NAV å bistå disse unge, og risikoen for å få innvilget uføreytelse i ung alder er stor. Det er derfor behov for mer kunnskap om suksesskriteriene både i veien ut i arbeid, og om hvordan de unge kan opprettholde sin arbeidstilknytning, sier prosjektleder ved NTNU, Lisbeth Kvam.
Hvem er egentlig gråsonegruppa?
Forskerne startet med å utarbeide en kunnskapsstatus basert på aktuell forskning. Det var ingen enkel oppgave å definere og avgrense gruppen, som består av unge med ulike tilpasningsproblemer. Internasjonal forskningslitteratur omtaler gruppen som Borderline Intellectual Functioning (BIF), og anslår at den omfatter opptil seksten prosent av befolkningen. I Norge omtales disse ungdommene ofte som unge med generelle lærevansker.
Ifølge forskning skårer gruppen lavt, men innenfor normalområdet, på de fleste kognitive funksjoner. De har dårligere helse, problem med å gjennomføre utdanning og lavere arbeidsdeltakelse enn gjennomsnittbefolkningen. Dette er derfor en sårbar gruppe som møter mange utfordringer i dagliglivet når det gjelder sosiale relasjoner og daglige aktiviteter, og de kan ha behov for hjelp og bistand på lik linje med personer med lett utviklingshemming.
Tett oppfølging og tverrfaglig samarbeid viktig
Analyser av faktiske, anonymiserte saksmapper utgjorde en viktig del av datagrunnlaget for prosjektet. Etter en grundig gjennomgang av disse, i tillegg til intervjuer, finner forskerne at veiledning av denne gruppen er en svært krevende og spennende oppgave. Oppfølgingsløpene er ofte langvarige, og god kunnskap om kognitive vansker og tverrfaglig samarbeid peker seg ut som viktig for å lykkes bedre med disse ungdommene.
Betydningen av langvarig og tett oppfølging, gjerne av samme veileder, anses som særlig viktig for at ungdommene skal finne gode valg ut fra sine drømmer og sitt mulighetsrom.
Forskerne trekker også fram fleksible praksisplasser og en tydeligere kobling mellom tiltakene som brukes og dagens arbeidsliv. De peker også på at det er en stor fordel med kunnskap om arbeidsplasser i nærmiljøet som vektlegger sosialt ansvar.
- Dette er en viktig rapport på en lite studert gruppe, og vi opplever et kjempeengasjement på de lokale NAV-kontorene for at det kommer ny kunnskap på dette, sier Ann Kristin Løe ved NAV Trøndelag. - Det oppleves som veldig relevant forskning, som kan tas i bruk, og nå skal vi jobbe videre med å spre og implementere kunnskapen videre.
Fakta
- Prosjektperiode: juni 2016 – desember 2018
- Hovedmål med prosjektet: Utvikle kunnskap som bidrar til arbeidsinkludering for unge med kognitive vansker som er i kontakt med NAV. Finne hensiktsmessige måter å avklare og følge opp unge brukere med kognitive vansker og identifisere betydningsfulle elementer i arbeidsinkludering.
- Metode: litteraturstudie, dokumentanalyse, fokusgruppeintervju og individuelle intervju.
- Prosjektet er finansiert av FoU-midler fra NAV