Arkiv - Hjelpestønad per 31. desember 2010-2019
Hjelpestønadsmottakere
- Kjønn og alder. 2010-2019. Antall og prosent
- Kjønn, alder og sats. 2019. Antall
- Kjønn og fylke. 2010-2019. Antall og prosent
- Kjønn, fylke og sats. 2019. Antall
- Kjønn og sats. 2010-2019. Antall og prosent
Nye hjelpestønadsmottakere
- Kjønn og alder. 2010-2019. Antall og prosent
- Kjønn og sats. 2010-2019. Antall
- Hoveddiagnoser 2014-2019. Antall
Utviklingen i antall personer med hjelpestønad
Ved utgangen av desember 2019 var det 61 600 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 1,7 prosent siden desember 2018, mens det fra 2017 til 2018 var en nedgang i antall mottakere på 15 prosent.
Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018. Det var om lag 10 800 personer som mottok sats 0 i juni 2018 og som dermed hadde avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i juni 2018.
Etter at sats 0 opphørte i 2018 er det nå flest unge hjelpestønadsmottakere. 50,8 prosent var under 18 år, 27,8 prosent var i alderen 18-49 år og 21,4 prosent var 50 år og eldre.
Det er færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av desember 2019 var 40,9 prosent av mottakerne kvinner. Andelen kvinnelige mottakere har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra desember 2017 til desember 2018 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.
Det er flest personer med hjelpestønad i Hordaland, Trøndelag og Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Sogn og Fjordane.
60 prosent av mottakerne hadde sats 1 ved utgangen av desember 2019, en nedgang fra 61,5 prosent i desember 2018.
Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I desember 2019 var det 29 prosent som mottok sats 2, 9 prosent sats 3 og 2 prosent sats 4.
Nye mottakere
Ca. 5 700 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av 2019. Det er i overkant av 400 færre enn for samme periode i 2018. I 2017 var det ca. 5 300 nye personer i denne perioden.
37 prosent av de nye mottakerne i 2019 var kvinner, i 2018 var kvinneandelen 38 prosent.
Det har vært en økning i andelen unge hjelpestønadsmottakere fra 2014. 77 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2019 (4 400 personer), og 75 prosent i 2018.
Diagnoser
3 100 personer, eller omlag 55 prosent av hjelpestønadsmottakerne som fikk innvilget stønad i 2019 hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen har økt fra 42 prosent i 2014. De fleste i denne diagnosegruppen har nevroser og atferdsforstyrrelser (49 prosent) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. For 2018 var andelene hhv. 49 prosent med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser og 43 prosent med nevroser og atferdsforstyrrelser.
Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Dette omfattet ca. 600 personer eller 11 prosent av de nye mottakerne (omtrent den samme andelen som i 2017 og 2018).
7 prosent av de nye mottakerne i 2019 hadde endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes om lag 5 prosent.
Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør om lag 5 prosent.
På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.