4,2 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av juni 2023. En økning på 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

– Antall AAP mottakere fortsatte å øke i andre kvartal. Mange av dem som når makstid på AAP får fortsette på ytelsen som følge av regelverksendringene i juli 2022, blant annet fjerning av karensperioden. Dette fører til at flere blir værende på ytelsen etter makstid, fordi de har fått innvilget ny AAP-periode, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Figur 1: Antall mottakere av AAP

 Figur 2: Andel mottakere av AAP 

Størst økning i Oslo

Antall personer som mottok AAP i Oslo, økte med nær 1 700 personer eller 10,7 prosent, fra fjoråret. Dette er den største relative økningen blant fylkene og innebærer at over 17 500 personer nå er registrert med AAP i Oslo. Blant de øvrige fylkene var det en stor økning i Vestfold og Telemark (10,5 %) og Nordland (10 %). I Agder er 5,4 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18 til 66 år registrert med AAP. Det er fylket med den høyeste andelen AAP-mottakere.

Laveste antall som har sluttet å motta AAP siden pandemien

Antall personer som sluttet å motta AAP i første kvartal 2023 var på 11 300 personer, en nedgang på 700 fra tilsvarende periode året før. Dette er det laveste antallet i løpet av et kvartal siden tredje kvartal 2020, da regelverksendringene førte til at flere beholdt ytelsen lengre. Det var kun under pandemien at antallet som sluttet å motta AAP var høyere, noe som hang sammen med regelverksendringene hvor de som gikk til makstid ble innvilget ny periode med AAP.

Høyeste antall med nedsatt arbeidsevne på over 10 år

I juni 2023 var 212 100 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Dette er det høyeste antallet siden tilsvarende måned i 2012. Økningen bygger på en tendens som startet under pandemien, etter flere år med jevn nedgang. Vi ser at trenden tiltok fra årsskiftet, noe som kan ha en sammenheng med at flere beholder AAP lengre.

Av de som var registrert med nedsatt arbeidsevne i juni 2023 mottok 67 prosent AAP, mens 10 prosent var registrert med uføretrygd. Ytterligere 6 prosent mottok en annen form for statlig ytelse, hvorav de fleste var registrert med sykepenger. De resterende uten kjent ytelse utgjorde dermed rundt 17 prosent, noe som er en nedgang på 1,3 prosent fra fjoråret.

– Fra tidligere perioder vet vi at mellom 40 og 50 prosent av de som er registrert med nedsatt arbeidsevne uten at de samtidig mottar noen statlig ytelse, vil være registrert med sosialhjelp, sier Holte.

Færre var registrert med arbeidsmarkedstiltak

Av de som var registrert med nedsatt arbeidsevne i juni var 55 400 registrert i et arbeidsmarkedstiltak i samme måned. Dette er nær 3 700 færre enn i tilsvarende periode i 2022, en nedgang på 6,2 prosent. Det innebærer samtidig at 156 700 ikke var registrert i tiltak, en økning på 13 600 fra fjoråret.

– Reduksjonen henger sammen med at det er færre som deltar i arbeidsmarkedstiltak i dag enn under pandemien. Det er samtidig normalt at det er lavere bruk av arbeidsmarkedstiltak i juni, blant annet på grunn av at enkelte tiltak, som for eksempel kurs og opplæring avsluttes i mai. Nedgangen har også sammenheng med at tiltaksbudsjett ble redusert fra 2. halvår i 2022 og at vi har måttet prioritere tiltak til de som har størst behov, sier Hans Christian Holte.

Flere av de som slutter på AAP mottar uføretrygd

Av de som slutter på AAP er det en økende andel som mottar uføretrygd seks måneder etter. Blant de som sluttet å motta AAP i tredje kvartal 2022 var det 32 prosent som mottok uføretrygd etterpå, og ytterligere 12 prosent som mottok uføretrygd samtidig som de var registrert med et arbeidsforhold. Samlet utgjør dette en økning på 3,4 prosentpoeng fra tilsvarende periode året før. Samtidig ser vi at i underkant av 28 prosent er i arbeid uten annen tilknytning til Nav, en marginal nedgang fra tidligere.

For mer informasjon, kontakt pressevakta på e-post  presse@nav.no eller telefon 400 03 144.

Se AAP-statistikk per 2. kvartal 2023