– At det stadig blir flere uføre må sees i sammenheng med at det i fjor og hittil i år har vært en nedgang i antall personer som mottar AAP. Mange av disse hadde rett på uføretrygd. Over 70 prosent av de nye uføre 1. kvartal mottok tidligere AAP, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Andelen uføretrygdede i prosent av befolkningen 18-67 år har endret seg mye de siste 20 årene. De fem siste årene har andelen økt med 0,8 prosentpoeng, og andelen har nå passert 10 prosent. Går man tilbake til 2006, var uføreandelen på samme nivå som 1. kvartal 2019. I 2003 og 2004 var uføreandelen enda høyere og lå på 10,4 prosent. Endringene må sees i sammenheng med endringer i trygdeordningene i denne perioden (se faktaboks).

Mottakere av uføretrygd 18-67 år. Per kvartal 1996-2019. Antall.

 

 

Kilde: Nav

Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen 18-67 år. Per kvartal 1996-2019. Prosent.

 

 

Kilde: Nav

Flere yngre og færre eldre uføretrygdede

Sammenlignet med for ett år siden har 18-19-åringene samme uføreandel, men for de mellom 20-59 år har andelen økt. For de over 60 år gikk andelen ned. Siden 1996 har det vært en økning i andelen under 54 år, men en nedgang i aldersgruppa over 55 år.

Geografisk variasjon i uføretrygd

Det var flest uføre i prosent av befolkningen i fylkene Østfold (14,8 %), Aust-Agder (14,3 %) og Hedmark (13,7 %), men færrest i Oslo (5,7 %) og Akershus (7,3 %). Forskjellene reduseres betydelig når det korrigeres for ulik alderssammensetning i fylkene.

– Det er flere grunner til at andelen uføretrygdede varierer geografisk. Studier har funnet en sammenheng mellom lokal arbeidsledighet og overgangen til uføretrygd. Tilgangen på egnet arbeid vil også variere mellom ulike regioner. Det er rimelig å tenke seg at et mer variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen er med på å trekke uføreandelen ned. Det kan også tenkes at lokale variasjoner i befolkningens utdanningsnivå og kompetanse påvirker uføreandelene, sier Vågeng.

Sammenlignet med i fjor har det vært en økning i andelen uføre i alle fylker. I Telemark og Nordland økte den aldersstandardiserte uføreandelen med 0,6 prosentpoeng.

Uføretrygdede kvinner jobber mer enn menn

Av de med et uførevedtak var andelen registrert med et arbeidsforhold på 18,1 prosent ved utgangen av 2018. Dette utgjør en nedgang på 0,2 prosentpoeng på ett år.

Det er store kjønnsforskjeller i arbeidsdeltakelsen blant de uføre. I gjennomsnitt var 20,7 prosent av de uføretrygdede kvinnene registrert med et arbeidsforhold, mens tilsvarende andel for menn var 14,5 prosent. Dette henger sammen med at det er flere kvinner med gradert uføretrygd, og graderte uføretrygdede jobber mer enn uføretrygdede med full ytelse.

Arbeidsdeltakelsen til de uføretrygdede øker også med alderen, men andelen faller etter 60 år. Unge uføre har en vesentlig lavere tilknytning til arbeidslivet enn eldre og jobber i mindre grad enn eldre uføretrygdede. Dette henger særlig sammen med at uføregraden til de yngste er vesentlig høyere og indikerer en vanskeligere helsesituasjon.

• Se den nye uførestatistikken for mars 2019