Publisert 15. august 2024
Ved utgangen av 2. kvartal mottok 155 034 personer arbeidsavklaringspenger. Dette er 9 700 flere personer sammenliknet med året før.
Det betyr at 4,3 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-66 år nå er registrert som mottakere av AAP.
– Det er fortsatt mange nye mottakere av AAP, noe som kan skyldes at vi har hatt en lengre periode med vedvarende høyt sykefravær. I tillegg ser vi også en tendens til at noe flere slutter å motta AAP. Det kan være fordi mange som begynte å motta AAP under pandemien har nådd makstid og enten er kommet ut i jobb eller har fått uføretrygd, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Figur 1: Antall mottakere på AAP 2. kvartal 2024
Figur 2: Andel mottakere på AAP 2. kvartal 2024
Mange har vært sykemeldt i ett år før de starter på AAP
Antallet som starter på AAP fortsetter å holde seg høyt og vi ser at en økende andel har mottatt sykepenger i forkant. Det var til sammen 15 600 personer som startet å motta AAP i 2. kvartal, hvorav 64 prosent mottok sykepenger i forkant. Sammenliknet med tilsvarende periode i 2023 er det en økning på rett over 1 700, eller 12,3 prosent.
– De som mottar sykepenger før de begynner på AAP har som regel tilknytning til en arbeidsgiver og derfor noe bedre forutsetninger for å komme tilbake i arbeid. Spesielt gjelder det de som er gradert sykmeldt. Om lag én av tre som mottar sykepenger i forkant av AAP, har vært gradert sykmeldt, sier Holte.
Flere slutter på ytelsen, men færre er i arbeid
Det var rett under 12 700 personer som sluttet å motta AAP i 1. kvartal, noe som tilsvarer en økning på nær 1 300 fra fjoråret. Det er spesielt i de eldste aldersgruppene vi ser en økning. For de i gruppen 60 til 66 år øker avgangen med nærmere 23 prosent fra 2023, mens tilsvarende for de under 30 år var rett i overkant av 6 prosent. Av de som slutter på AAP er det nå 25 prosent som er i arbeid seks måneder senere, en nedgang på 2,6 prosentpoeng fra året før.
– Vi vet at perioder med høy ledighet fører til at flere starter å motta AAP, dette kan også føre til at andelen AAP-mottakere som begynner i arbeid reduseres, sier Holte.
Store forskjeller mellom fylkene
Det er markante forskjeller mellom fylkene i utviklingen av antall AAP-mottakere. Generelt ser vi en større vekst blant fylkene som tidligere var i Viken, samt Oslo. Her ligger økningen på mellom 9,3 og 11,3 prosent, med størst økning i Østfold. Minst økning er det i Troms og Møre og Romsdal hvor antall mottakere har steget med henholdsvis 0,5 og 1,5 prosent i løpet av det siste året.
Etter fylkesoppløsningen i 2024 er det nå Østfold som har den høyeste andelen på AAP, hvor rundt 5,8 av alle mellom 18 og 66 år registrert som mottakere. Deretter følger Agder med 5,6 prosent. Oslo er fylket med færrest registrerte mottakere, med 3,8 prosent.
Psykiske lidelser og allment og uspesifisert øker mest
I juni 2024 var 67 100 av de som mottok AAP registrert med en psykisk lidelse. Dette er 5 100 flere enn på samme tid i 2023, som tilsvarer en økning på 8,1 prosent. Vi ser likevel en relativ større økning for gruppen som er diagnostisert med allment og uspesifisert, med en økning på 11,9 prosent, eller 1 200 flere mottakere.
Diagnosen "slapphet og tretthet" er den enkeltdiagnosen som øker mest, med 1 000 flere mottakere det siste året. Gjennomsnittsalderen for denne gruppen har økt med rundt 4 år siden 2020. Økningen er også større blant menn og de som er i et arbeidsforhold. Av de andre store enkeltdiagnosene ser vi en betydelig vekst for posttraumatisk stresslidelse, hyperkinetisk forstyrrelser, psykiske plager, psykisk lidelse og migrene.
Flere med nedsatt arbeidsevne, de uten statlig ytelse øker mest
Ved utgangen av 2. kvartal var 229 281 personer registrert med nedsatt arbeidsevne, hvorav 66 prosent mottok AAP. Antallet er økt med over 17 200 personer i løpet av det siste året, og veksten er høyere for denne gruppen enn for AAP-mottakere alene (8,1 % mot 6,7 %).
– Vi ser en betydelig vekst i antallet som blir registrert med nedsatt arbeidsevne, og at den gruppen som står uten statlig ytelse, øker mest. De vil oftere være avhengig av sosialhjelp, noe som igjen øker presset på kommunene, sier Hans Christian Holte.