Andelen uføretrygdede i prosent av befolkningen var på 10,5 prosent per juni 2024. Andelen økte med 0,1 prosentpoeng det siste kvartalet, men har holdt seg stabil det siste året.

–  Det siste kvartalet har vi sett en vekst i antall nye mottakere av uføretrygd som kommer fra AAP. I løpet av 2024 og neste år, tror vi at flere vil nå maksimal varighet på AAP og dermed gå over til uføretrygd, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Flere uføretrygdede i 2024 og 2025

En ny prognose forventer 370 950 uføretrygdede ved utgangen av 2024 og 376 300 uføretrygdede i slutten av 2025.

Det er flere som har søkt om uføretrygd i år enn i fjor og som venter på å få saken sin behandlet. Det nye anslaget for 2024 innebærer en vekst i antall mottakere på 1,2 prosent inneværende år.

Figur 1. Antall mottakere av uføretrygd 18–67 år. 1999–2025*

Figur 2. Andelen mottakere av uføretrygd 18–67 år. 1999–2025*

Flere går fra AAP til uføretrygd

I løpet av 1. halvår 2024 kom det 15 200 nye uføretrygdede. Av disse hadde 75 prosent et tidligere vedtak om AAP. Det var en økning på 3,2 prosentpoeng sammenlignet med samme periode året før.

Færre eldre uføretrygdede

Sammenlignet med i fjor økte uføreandelen blant de mellom 30 til 39 år, mens det var en nedgang for aldersgruppene 45 til 67 år. For de andre aldersgruppene var det ingen endring i uføreandelen.

Utviklingen i uføreandelene henger sammen med at det er flere eldre enn unge uføretrygdede og at det har blitt færre eldre uføretrygdede over tid. Siden 1996 har andelen gått ned for de uføretrygdede over 55 år, mens det har vært en økning for de andre aldersgruppene. For aldersgruppa 65 til 67 år har andelen gått ned med nærmere 14 prosentpoeng siden 1996.

– Nedgangen henger sammen med at befolkingen får bedre helse og et høyere utdanningsnivå. I løpet av de siste årene har også sysselsettingen blant de eldre økt, sier Holte.

Færrest uføretrygdede i Oslo, flest i Innlandet

Per juni 2024 var uføreandelen høyest i fylkene Innlandet (14,4 %), Agder (14,2 %) og Telemark (14,0 %), mens den var lavest i Oslo (6,3 %).

Figur 3. Antall uføre i prosent av befolkningen i hvert fylke. Prosent. Juni 2024.

Oslo har en yngre befolkning og dette trekker uføreandelen ned, mens fylkene med høy uføreandel har en tilsvarende eldre befolkning. Likevel er det betydelige fylkesvise forskjeller også når det korrigeres for alder.

–  I tillegg er et mer fleksibelt og variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen med på å trekke uføreandelen ned i Oslo-regionen, sier Holte.

Andre faktorer som påvirker uføreandelene lokalt, er variasjoner i befolkningens utdanningsnivå og flytting. En analyse av Kalstø og Danielsen (2022)* av unge uføretrygdede viser blant annet at flytting forsterker fylkesforskjellene i andelen unge med uføretrygd. Fylker med større studiebyer, med mer varierte arbeidsmarkeder, som Oslo, Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark, ville hatt høyere uføreandeler uten så høy tilflytning av unge som ikke er uføretrygdede, mens fylkene med de høyeste uføreandelene ville hatt lavere uføreandeler, om de unge hadde blitt boende på hjemstedet.

Her finner du uførestatistikken per juni 2024

* Kalstø og Danielsen (2022), “Store fylkesforskjeller i unge uføre” i Arbeid og Velferd nr. 3-2022.