Statistikknotat

• Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2017 (pdf)

Tabeller

• Mottakere av uføretrygd etter diagnose, alder og kjønn. I prosent og antall. 2017
• Mottakere av uføretrygd etter diagnose, kjønn og periode. 2011-2017. I prosent og antall (xlsx)
• Nye mottakere av uføretrygd etter diagnose, alder og kjønn. I prosent og antall. 2017
• Nye mottakere av uføretrygd etter diagnose, kjønn og periode. 2013-2017. I prosent og antall (xlsx)

Utviklingen

Per 31. desember 2017 var 64,1 prosent av de uføretrygdede enten uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og atferdsforstyrrelse (37,7 %), eller en muskel- og skjelettsykdom (26,4 %). Andre større diagnosegrupper var sykdommer i nervesystemet (8,4 %), skader, forgiftninger og vold (5,4 %), sirkulasjonssykdommer (4,4 %), svulster (3,0 %) og medfødte misdannelser og kromosomavvik (2,2 %).  Alle andre diagnoser utgjorde om lag 12,5 prosent.

Fra 2000 til 2017 var det en vekst i andelen med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser på 8,2 prosentpoeng, samtidig gikk andelen med muskel- og skjelettsykdommer ned med 6,9 prosentpoeng. Denne utviklingen henger sammen med at sammensetningen av uførepopulasjonen endres over tid ved at mange av de yngre som kommer inn i uføreordningen har en psykisk lidelse/atferdsforstyrrelse, mens de eldre som går ut oftere har en muskel- og skjelettsykdom.

De uføretrygdedes diagnosemønster varierer med hensyn til kjønn og alder. De vanligste diagnosene for uføretrygdede menn og kvinner er innenfor psykisk lidelser og atferdsforstyrrelser (42,8 % for menn og 34,0 % for kvinner). For kvinner var det deretter mange som hadde en diagnose innenfor gruppen av muskel- og skjelettsykdommer (31,6 %). For menn forekommer muskel- og skjelettsykdommer i mindre grad. 19,2 prosent av mennene har slike diagnoser.