Arkiv - Uføretrygd per 31. mars 2009-2018
Statistikknotat
• Last ned infografikk i full størrelse (png)
Mottakere av uføretrygd
- Kjønn og alder. 2009-2018
- Fylke og kjønn. 2009-2018
- Fylke og alder. 2018
- Fylke og uføregrad. 2009-2018
- Uføregrad og kjønn. 2009-2018
- Uføregrad og alder. 2018
- Utbetalingsgrad og alder. 2018
- Uføregrad og utbetalingsgrad. 2018
- Uføregrad og utbetalingsgrad. Uføregrad forskjellig fra utbetalingsgrad. 2018
- Andel av befolkningen. Kjønn og alder. 2009-2018
- Andel av befolkningen. Kjønn og fylke. 2009-2018
- Andel av befolkningen. Fylke og alder. 2017-2018 (xls)
- Andel av befolkningen. Fylke og alder. Aldersstandardiserte tall. 2009-2018
- Ytelse og kjønn. 2009-2018
- Ytelse og kjønn. Gjennomsnittlig ytelse. 2009-2018
- Innvandrerstatus og kjønn. 2009-2018
- Innvandrerstatus og fødeland. 2009-2018
- Med barnetillegg. Fylke. Antall og andel av alle uføre. 2016-2018 (xls)
- Med beregnet pensjon som ”ung ufør”. Kjønn og alder. 2009-2018
Kommunetabell med bydeler
Nye mottakere av uføretrygd
- Kjønn og alder. 2009-2018
- Fylke og kjønn. 2009-2018
- Fylke og alder. 2018
- Fylke og uføregrad. 2009-2018
- Uføregrad og kjønn. 2009-2018
- Uføregrad og alder. 2018
Avgang fra uføretrygd
Utviklingen blant mottakere av uføretrygd
Antall
Ved utgangen av mars 2018 mottok om lag 329 400 personer uføretrygd, mot 321 300 personer ved utgangen av mars 2017, en økning på 2,5 prosent. Sammenlignet med forrige kvartal, var det økning på ca. 3 500 personer. Antall mottakere av uføretrygd sett i forhold til befolkningen var 9,7 prosent per 31. desember. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn forrige kvartal, og en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med tallene for ett år siden.
Nye mottakere
I løpet av de tre første månedene av 2018 fikk 9 300 nye personer uføretrygd, mot 9 000 personer i samme periode i 2017. 5 400 av de nye mottakerne i 2018 var kvinner og 3 900 var menn.
Avgang fra uføretrygd
I løpet første kvartal 2018 var det 5 800 personer som gikk ut av ordningen, noe færre enn i samme periode i 2017. Da var det ca. 150 flere personer som hadde avgang fra uføreordningen.
Blant alle med avgang i årets tre første måneder utgjorde andelen 67-åringer 75,1 prosent, mens andelen i 2017 var på 74,8 prosent. Omlegging og endring i uføreordningen fra 1.1.2015 slår spesielt ut i de første månedene av 2015, med flere yngre personer i avgangen. Andelen 67-åringer har økt i perioden etter dette.
Uføregrad og utbetalingsgrad
Uføregrad fastsettes når en person innvilges uføretrygd. Den fastsettes ved å sammenligne bruker sin inntektsevne før og etter uførhet. Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt.
Utbetalingsgrad er en betegnelse på hvor stor andel av uføretrygden som utbetales. Når en uføretrygdet har inntekt over inntektsgrensen settes uføretrygden ned. De fleste uføretrygdede har lik uføregrad og utbetalingsgrad. For de uføretrygdede som også har pensjonsgivende inntekt er det størrelsen på inntekten som avgjør om utbetalingsgraden blir lavere enn uføregraden. Per mars 2018 var det ca. 10 200 uføre som hadde en utbetalingsgrad som var lavere enn uføregraden.
Vedtak og ytelse
Uføretrygdede som både har et vedtak og en utbetaling (ytelse) er med i uførestatistikken. Personer som har vedtak, men ingen utbetaling tas ikke med. Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet.
I de fleste tabellene som viser uføretrygdede med et arbeidsforhold er alle personer med et uførevedtak inkludert.
Det har variert mellom 1 500 – 2 000 flere personer som har et uførevedtak, enn som har en uføreytelse (utbetaling) de siste årene. Mot slutten av 2016 økte antallet, og det var da ca.
3 000 personer som hadde et vedtak, men ingen utbetaling. Antallet er lavest de første månedene av året og stiger mot slutten av året. De fleste av disse personene er trolig i arbeid, eller har så høy pensjonsgivende inntekt at de ikke får utbetalt uføretrygd. Over 1 000 personer som hadde avgang i 4. kvartal 2016 kom inn i uføreordningen igjen (tilgang) i januar 2017. I 2017 ble det ikke kjørt en inntektskontroll som vanligvis gjøres om høsten. Den kom først i begynnelsen av 2018. Per mars 2018 var det 2 200 flere personer med et uførevedtak, enn som fikk en utbetaling. Tallet har gått ned med 1 000 personer siden januar.
Saksstatistikk
I løpet av perioden januar-mars 2018 ble det fattet vedtak i om lag 10 600 nye uføresaker. Det var 9 100 saker som ble innvilget eller delvis innvilget, mens 1 500 saker ble avslått. Dette gir en avslagsprosent hittil i 2018 på 14,1 prosent.
Det ble fattet vedtak i ca. 11 800 nye uføresaker i løpet av perioden januar-mars 2017.
10 500 saker ble innvilget eller delvis innvilget, mens 1 300 saker ble avslått. Dette gir en avslagsprosent på 11,1 prosent.
Kombinasjon alderspensjon og uføretrygd
Fra 1. januar 2011 trådte den nye ordningen for alderspensjon i kraft, og det ble mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Per mars 2018 var det ca. 92 400 personer i alderen 62-66 år som hadde alderspensjon, og 92 000 personer ved utgangen av mars 2017.
Det var om lag 2 600 pensjonister som hadde en kombinasjon av alderspensjon og uføretrygd pr. 31.03.2017 og 31.03.2018.
Tidsbegrenset uførestønad og arbeidsavklaringspenger
Ordningen med tidsbegrenset uførestønad (TU) ble innført 1.januar 2004 og avviklet 1. mars 2010 og den påvirker nivået på antall og nye mottakere av uføretrygd over tid. Ca. 50 000 mottakere med TU ble overført til Arbeidsavklaringspenger (AAP) 1. mars 2010. Det var mer enn 70 000 personer som hadde tidsbegrenset uførestønad (minst en måned) i løpet av de årene ordningen eksisterte.
Etter en periode med arbeidsavklaringspenger har de aller fleste fått innvilget uføretrygd. I underkant av 80 prosent av 70 000 som tidligere hadde tidsbegrenset uførestønad, mottok uføretrygd per desember 2017. Andelen som har fått innvilget uføretrygd i ettertid har steget helt fram til 2016 (til ca. 81 %), hvor andelen har stabilisert seg en periode. De siste kvartalene ser vi imidlertid at andelen har begynt å synke. Dette skyldes bl.a. at flere av de tidligere TU-mottakerne har gått over til alderspensjon (8 %) og noen er også døde (5 %).
Totalt har om lag 90 % av alle personer som tidligere har mottatt tidsbegrenset uførestønad, mottatt uføretrygd i ettertid.
Fakta
Kontaktinfo
- Statistikk: nav.statistikk@nav.no
- Andre henvendelser: Kontakt pressevakten i Arbeids- og velferdsdirektoratet på telefon 40 00 31 44 (mottar ikke SMS). Telefonen er betjent til kl. 21 hverdager, kl. 12-19 lørdager og kl. 12-21 søndager. Du kan også sende e-post til presse@nav.no
Fylkes-, kommune, og bydelstall
- NB! Fra 1. januar 2018 kom ny fylkes- og kommuneinndeling med innføringen av Trøndelag fylke: Fylkenummer 50. Tidligere fylke Sør-Trøndelag (16) og Nord-Trøndelag (17) ble slått sammen til fylke 50. Den nye inndelingen vises i tabellene
- Tallene for årene 2009-2016 er rekjørt for å få riktig geografisk fordeling og det er foretatt noen feilrettinger. Det er små endringer i hovedtallene, og forskjellene er størst i 2015. Når det gjelder geografi er det få personer med ukjent bydel etter rekjøring. Marka og Sentrum er ikke lenger skilt ut som egne bydeler i Oslo. For de aller fleste kommuner er det små endringer i antall og i andelen uføre, mens antall med ukjent fylke har gått noe opp etter rekjøring, men kan nå fordeles på ukjent og bosatt i utlandet.
Bydelsstatistikk
Det er feil i tallene for bydeler i Stavanger per desember 2017, derfor publiseres kun tall for Stavanger samlet. Feilen gjelder ikke bydelene i Oslo, Bergen og Trondheim. For statistikk per mars 2018 er dette rettet.
Overgang fra uførepensjon til uføretrygd
Fra 1. januar 2015 ble det innført nytt uføreregelverk. Personer som hadde uførepensjon 31. desember 2014 fikk omregnet pensjonen og ble overført til uføretrygd fra 1. januar 2015.