1. Administrative opplysninger

Datagrunnlaget for uføretrygd dannes hver måned. Statistikken publiseres månedsvis og kvartalsvis på www.nav.no.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål

Statistikken benyttes bla. til å overvåke utviklingen i bruk av trygdeordningen og som grunnlag i St.prp.nr. 1.

2.2. Om stønadsområdet

Statistikken omfatter personer i alderen 18-67 år som mottar uføretrygd. Uføretrygden skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått inntektsevnen langvarig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Les mer om uføretrygd

3. Om produksjonen av statistikken, datakilder

Datagrunnlaget trekkes ut fra fagsystemet ved utgangen av hver måned.

1. januar 2015 ble folketrygdens uførepensjon erstattet av en ny uføretrygd. Formålet med ytelsen er å sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade, samt å bedre muligheten til å kombinere arbeid og uføretrygd og en god alderspensjon. Personer som hadde uførepensjon 31. desember 2014 fikk omregnet pensjonen og ble overført til uføretrygd fra 1. januar 2015.

Fram til og med 2008 ble datagrunnlaget trukket ut fra Det Sentrale Folketrygdsystemet (DSF) i Nav ved utgangen av hver måned. Fra og med 2009 hentes datagrunnlaget fra ny saksbehandlingsløsning (PESYS) over i Nav datavarehus.

Fra desember 2014 er det brudd i befolkningsgrunnlaget. Vi har byttet kilde for å beregne befolkningsandeler. Dette byttet gir imidlertid små utslag.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjoner av sentrale begreper

• Befolkningen 18-67 år: Vi teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år.
• Grunnpensjon: Opptjenes på grunnlag av trygdetid (botid) i Norge.
• Tilleggspensjon: Opptjenes på grunnlag av tidligere inntekt
• Særtillegg: Hvis mottaker har liten eller ingen tilleggspensjon, tilståes det et særtillegg. Størrelsen avhenger av særtilleggsats og ev tilleggspensjon. Minstepensjonist: Når ikke annet er oppgitt, regnes mottakeren som minstepensjonist hvis han/hun mottar særtillegg.
• Minsteytelse (fra 1.1.2015): For personer som ikke har hatt inntekt eller har hatt lav inntekt tilstås en minsteytelse. Størrelsen på minsteytelsen avhenger av om man er enslig eller bor sammen med ektefelle eller samboer.
• Grunnbeløpet (G): Reguleres som regel i mai hvert år.
• Ektefelletillegg: Tillegg for ektefelle/partner/samboer som ikke forsørger seg selv ved egen inntekt (behovsprøvd).
• Barnetillegg: For barn under 18 år som ikke har egen inntekt kan det ytes et barnetillegg (behovsprøvd).
• Nye uføre (nye pensjonister/pensjonister i tilgang: tilgang er definert som en mottaker med ytelse i måned x, men ikke (samme) ytelse i måned x-1. For 1991 og tidligere ble tilgang definert som mottaker med ytelse i måned x, men ikke (samme) ytelse i måned x året før.
• Alder: Alder er definert som alder ved utgangen av måneden.
• Ytelsen (pensjonen) reduseres hvis ektefellen/partneren/samboeren har pensjonsgivende inntekt eller egen pensjon.
• Ung uføre: Ung ufør er den som er født ufør, eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år. Unge uføre får en minstesats som er høyere enn for andre (garantert tilleggsytelse) etter særlige regler. Størrelsen avhenger av sivilstand.
• Unge uføre: Definisjon av uføretrygdede i alderen 18-29 år.

4.2. Målevariable

• Antall uføretrygdede (18-67 år): Antall uføretrygdede som har mottatt en løpende ytelse den aktuelle måneden.
• Andelen uføre: Antall uføre i prosent av befolkningen i samme aldersgruppe
• Gjennomsnittlig ytelse (pensjon): Gjennomsnittlig utbetalt uføreytelse i den aktuelle måneden. Hvis ikke annet er spesifisert omfatter ytelsen selve uføretrygden og evt. gjenlevendetillegg. (Før 1.1.2015 sum av grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg, dvs. andre tillegg utelates).

5. Historikk og sammenlignbarhet over tid

5.1. Historikk

Vi har historikk fra 1967. 

5.2. Brudd i statistikken

Det sentrale folketrygdsystemet ble innført 1.november 1983. Pensjonsregistrene før 1983 gir ikke eksakt samme tall som er offentliggjort i tidligere årbøker.

Pensjonsalderen ble hevet fra 16 til 18 år 1.januar 1998.

I midten av desember 2008 ble ny saksbehandlingsløsning for pensjon tatt i bruk i Nav. Det ble også utviklet nye rutiner for innhenting av statistikk. Ved overgangen fra gammel til ny løsning ble det gjort noen endringer i datagrunnlaget.

Statistikk til og med desember 2008 er hentet fra gammel løsning, mens statistikk fra og med 2009 hentes fra ny saksbehandlingsløsning og statistikkløsning.

For uførestatistikken medførte omleggingen til at foreløpig uførestønad ble tatt inn i statistikken over mottakere av uførepensjon. Ved første publisering etter omleggingen, mars 2009, er derfor 528 mottakere av foreløpig uførestønad inkludert i statistikken. Dette følger også for senere publiseringer.

Fra 1.1.2015 fikk personer som hadde uførepensjon i desember 2014 omregnet pensjonen til uføretrygd. Nivået på ytelsen ble høyere enn tidligere fordi ytelsen skulle skattlegges som lønnsinntekt fra 1.1.2015.

5.3. Sammenlignbarhet over tid/endringer

5.3.1 Feilretting av uførestatistikk i 2023

Vi har oppdaget feil i datagrunnlaget for befolkning for november og desember 2023. Feilen medførte at antall i befolkning for den aldersgruppen som er aktuell for uføretrygd var om lag 40 000 for høy. Dette har medført at Nav har publisert feil andel uføre av befolkning for disse to månedene med 10,3 prosent. Det korrekte tallet er 10,4 prosent for både november og desember 2023. Feilen påvirket også alle tabeller hvor andel uføre av befolkning var fordelt på geografi, alder osv.

Antall uføre i de to periodene er ikke påvirket av feilen.

Nav har rettet feilen og publisert ny statistikk 5.3.2024.

5.3.2. Januar 2024: Kommune- og fylkesreform

Fra 1. januar 2024 ble:

• Fylket Viken delt i tre fylker: Østfold, Akershus og Buskerud 
• Fylket Vestfold og Telemark delt i to fylker: Vestfold og Telemark
• Fylket Troms og Finnmark delt i to fylker: Troms og Finnmark

Statistikken som publiseres fra og med 2024 blir justert for disse endringene og blir sammenliknbar på fylkesnivå.

Fra 1. januar 2024 blir kommunen 1507 Ålesund delt i to kommuner: 1580 Haram og 1508 Ålesund. Statistikk for de to nye kommunene vil være sammenliknbar med statistikk til og med 2019, men ikke med statistikk for perioden 2020-2023. Dette vil vises i statistikken.

For uføretrygd er disse endringene, pga tekniske forhold, innført fra og med statistikk for 4. kvartal 2023.

5.3.3. Tidligere rettinger

I mai 1998 vedtok Stortinget en markant økning av særtilleggssatsen. Dette førte til en økning i antall minstepensjonister. Andel minstepensjonister er ellers synkende. Dette skyldes en generell økning i yrkesaktivitet og høyere inntektsnivå. Spesielt kvinner har hatt en stadig økende yrkesaktivitet etter at dagens pensjonssystem ble innført i 1967.

Gjennomsnittlig pensjon er også økende. Dette skyldes i tillegg til kvinners økende yrkesaktivitet også pensjonssystemets oppbygning. Først i 2007 var det mulig å ha full opptjening i folketrygden.

Innføringen av tidsbegrenset uførestønad 1.1.2004 medførte at uføreområdet ble delt i varig uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad.

Tilgangen av nye uføre var høyere i 2004 enn i 2003. Dette skyldes bl.a. tidsbegrensning i perioden man kan motta rehabiliteringspenger fra 1.januar 2004. Flere som fikk stoppet rehabiliteringspengene gikk over på uføreytelser.

For nye mottakere av tidsbegrenset uførestønad har vi ikke inkludert ny tilgang for personer som har en eller to måneders opphold i ytelsen og deretter har en ny tilgang. Tall for nye tu-mottakere og summen totalt blir dermed også lavere enn tallene vi har publisert tidligere. Ved overgang fra tu til uførepensjon i løpet av en tre måneders periode telles ikke som ny tilgang.

Tabellene over nye mottakere av varig uførepensjon er ikke endret i forhold til tidligere publiserte tall.

Ny uføretrygd fra 1.1.2015.Fra 1.1.2015 fikk personer som hadde uførepensjon i desember 2014 omregnet pensjonen til uføretrygd. Nivået på ytelsen ble høyere enn tidligere fordi ytelsen skulle skattlegges som lønnsinntekt fra 1.1.2015.

Beregning av uføretrygd: 66 prosent av gjennomsnittsinntekten de 3 beste av de 5 siste årene før man ble syk. Tidligere års inntekt blir justert opp til dagens verdi. Personer som ikke har hatt inntekt, eller med lav inntekt, er sikret en minste årlig uføretrygd. Det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som tas med i beregningen av uføretrygden.