Publisert 29. november 2024
75 700 personer er registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak hos Nav ved utgangen av november. Det utgjør 2,5 prosent av arbeidsstyrken.
Justert for normale sesongvariasjoner var det 600 flere som var registrert som helt ledig eller arbeidssøkere på tiltak i november.
– Ledigheten har økt noe den siste måneden. Det siste året har ledigheten økt over hele landet, og dette skyldes i stor grad at flere ukrainere har registrert seg som ledige, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 58 900 helt ledige (2,0 % av arbeidsstyrken) og 16 800 arbeidssøkere på tiltak (0,6 % av arbeidsstyrken).
I tillegg er 22 700 personer delvis ledige (0,8 % av arbeidsstyrken).
Totalt er det dermed 98 300 registrerte arbeidssøkere hos Nav ved utgangen av november. Det utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall
Noen flere nye arbeidssøkere
I løpet av november ble det registrert 16 200 nye arbeidssøkere. Det tilsvarer 820 nye arbeidssøkere per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Det er noe flere enn i oktober, men på omtrent samme nivå som i september.
Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 30 prosent av de nye arbeidssøkerne. Videre oppgir 15 prosent at de er permittert eller kommer til å bli permittert, og 12 prosent sier at de er usikre på jobbsituasjonen sin.
Fortsatt mange arbeidssøkere fra Ukraina
Over halvparten av de som er registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak har innvandrerbakgrunn. Sammenlignet med november i fjor, er det nå 6 900 flere med innvandrerbakgrunn, mens antallet uten slik bakgrunn har økt med 2 000 personer.
Ukrainere (8 500 personer) utgjør nå den største gruppen med innvandrerbakgrunn av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etterfulgt av personer fra Polen (5 000 personer) og Syria (2 700 personer).
– Antallet ukrainske arbeidssøkere har økt jevnt og trutt de to siste årene. I 2024 har det derimot kommet langt færre flyktninger enn de to foregående årene, og dette kan etter hvert føre til færre nye ledige fra Ukraina, sier Holte.
Høyest ledighet innen reiseliv og transport
Ved utgangen av november var bruttoledigheten høyest blant personer med bakgrunn innen reiseliv og transport, med 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten er lavest innen akademiske yrker og undervisning, med henholdsvis 0,9 prosent av arbeidsstyrken.
I løpet av november økte bruttoledigheten i de fleste yrkesgruppene. Økningen var størst blant personer med bakgrunn innen butikk- og salgsarbeid (200 flere), industriarbeid, serviceyrker samt barne- og ungdomsarbeid (alle med 100 flere).
Ledigheten øker mest i Møre og Romsdal
Andelen helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak er høyest i Østfold, med 3,5 prosent av arbeidsstyrken. Den laveste ledigheten finner vi i Troms, der 1,7 prosent av arbeidsstyrken var arbeidsledige.
I november økte bruttoledigheten mest i Møre og Romsdal, der det nå er 5 prosent flere ledige enn i oktober (sesongjustert), mens antallet økte med 3 prosent i Nordland. Samtidig gikk bruttoledigheten ned med 2 prosent i Troms og Vestfold i november.
Noen færre ledige stillinger
I løpet av november ble det registrert 31 200 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 1 600 nye stillinger per virkedag, og er 10 prosent færre enn i november i fjor. Justert for normale sesongvariasjoner er antallet stillinger noe lavere enn gjennomsnittet for året, og vi må tilbake til oktober 2023 for å finne et tilsvarende lavt antall ledige stillinger.
Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (8 600), samt butikk og salgsarbeid (2 900).
Geografisk er det flest ledige stillinger i Oslo (16 prosent), Vestland (12 prosent) og Rogaland samt Akershus (begge 10 prosent).
Se flere tall fra statistikken her.
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.
Fakta
Feil med registrering av yrkesbakgrunn
Nav har hatt feil i sine IT-systemer for registrering av nye arbeidssøkere i perioden 19.12.2023 til 11.01.2024. Dette har medført at nye arbeidssøkere ble registrert med ukjent yrke, som påvirker statistikken slik at andel arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn blir for høy og medfører en feilaktig reduksjon for andre yrkesgrupper. For å kunne gi ut noe informasjon om yrkesbakgrunn for perioden, har Nav korrigert tallene for nye arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn i tidsperioden 19. desember-29. januar, opp mot yrkesbakgrunnen rapportert inn av eventuell tidligere arbeidsgiver i Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret. Som følge av denne korreksjonen vil disse tallene ha noe redusert sammenlignbarhet med tidligere publiserte tall om yrkesbakgrunn. Oversikten finnes i Excel- og PDF-fil under navnet «Helt ledige. Yrke korrigert for feil januar 2024. Tidsserie måned». Da dette er en manuell korrigering, blir annen statistikk fordelt på yrkesbakgrunn ikke korrigert for perioden i publisert statistikk.
Fra og med april 2024 opptar vi publisering av disse tallene, da andelen med ukjent yrke er tilbake på sammenlignbart nivå med før hendelsen. Hendelsen er hensyntatt i sesongjusteringen, men det er de ukorrigerte tallene som ligger til grunn for de sesongjusterte tallene. Det betyr at man fremdeles må tolke de sesongjusterte yrkestallene med varsomhet.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til Nav, viser at om lag 16 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i november 2024 er om lag på samme nivå som i november 2023. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til Nav. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode