Publisert 3. mars 2023
Ved utgangen av februar var 65 100 registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Dette utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken. Justert for normale sesongvariasjoner økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med 500 personer.
– Arbeidsledigheten gikk litt opp i februar, men den er fortsatt på et lavt nivå, og etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt høy. Ledigheten øker blant annet innen bygg og anlegg og blant personer i 50-årsalderen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 54 700 helt ledige (1,9 prosent av arbeidsstyrken) og 10 400 arbeidssøkere på tiltak (0,4 prosent av arbeidsstyrken). I tillegg var 23 600 personer delvis ledige (0,8 prosent av arbeidsstyrken). Samlet var det dermed 88 700 registrerte arbeidssøkere hos Nav, noe som utgjorde 3,1 prosent av arbeidsstyrken.
5 400 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 4 500 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 0,3 prosent av arbeidsstyrken i februar. Nesten halvparten av de permitterte har yrkesbakgrunn fra bygge- og anleggsarbeid eller industriarbeid.
I løpet av februar ble det registrert 14 900 nye arbeidssøkere hos Nav. Det tilsvarer om lag 700 per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 32 prosent av de nye arbeidssøkerne. De som oppgir at de er permittert eller kommer til å bli permittert utgjør 20 prosent, mens 10 prosent er usikre på jobbsituasjonen sin.
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall.
Høyest ledighet blant personer innen reiseliv og transport
Som andel av arbeidsstyrken var det i februar høyest bruttoledighet blant personer med yrkesbakgrunn innen reiseliv og transport (3,5 prosent), serviceyrker (3,1 prosent) samt bygg- og anlegg (3,1 prosent). Den laveste ledigheten finner vi blant personer med yrkesbakgrunn innen akademiske yrker (0,6 prosent) og undervisning (0,6 prosent).
Mellom januar og februar økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i fire yrkesgrupper, justert for normale sesongvariasjoner. Økningen var størst blant personer uten registrert yrkesbakgrunn, og blant personer med yrkesbakgrunn fra bygg- og anlegg. Samtidig var det nedgang i bruttoledigheten innen ni yrkesgrupper. Den største nedgangen finner vi blant personer med yrkesbakgrunn fra kontorarbeid og butikk- og salgsarbeid.
Størst økning i ledigheten blant personer i 50-årsalderen
Ved utgangen av februar var bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken høyest blant personer i alderen 20-24 år (3,3 prosent), etterfulgt av personer i alderen 25-29 år (2,9 prosent) og personer 30-39 år (2,9 prosent). Den laveste ledigheten var blant personer 60 år og eldre, med 1,3 prosent av arbeidsstyrken.
I februar økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i aldersgruppene 30-39 år og 50-59 år, sesongjustert. Den relative økningen var størst blant personer 50-59 år (1 prosent). Samtidig var det en nedgang i bruttoledigheten blant personer i 20-årene, og den relative nedgangen var størst blant personer 25-29 år (1 prosent).
Høyest ledighet i Vestfold og Telemark
Arbeidsledigheten var høyest i Vestfold og Telemark ved utgangen av februar. Her er 2,8 prosent av arbeidsstyrken registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak. Den laveste bruttoledigheten i landet finner vi i de to nordligste fylkene, der 1,7 prosent av arbeidsstyrken er helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak.
Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte med 2 prosent i Oslo i februar, justert for normale sesongvariasjoner. Den største relative nedgangen var størst i Møre og Romsdal, med 2 prosent færre helt ledige og arbeidssøkere på tiltak enn i januar.
Fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft
I løpet av februar ble det registrert 49 800 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer i rundt 2 500 nye ledige stillinger per virkedag. Justert for normale sesongvariasjoner har antallet nye ledige stillinger per måned holdt seg stabilt siden juni 2022. I februar var det klart flest nye utlysninger innen helse, pleie og omsorg (13 900), etterfulgt av reiseliv og transport (4 400) samt serviceyrker og annet arbeid (4 400).
Sammenlignet med februar 2022 er samtidig antallet nye ledige stillinger redusert for nesten alle yrkesbakgrunner. Bygge- og anleggsarbeid (-42 prosent) og ingeniør- og ikt-fag (-40 prosent) har hatt størst nedgang.
Hovedtall om arbeidsmarkedet – oversiktsside
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no.
Fakta
Endring og korrigering permitteringstall
Fra og med oktober 2022 endres definisjonen til å bare ta hensyn til 3 måneder for avstemning mot søknad og eventuelt avslag, mot 6 måneder tidligere (januar 2020 til august 2022). Dette for å hensyn en mer normalisert saksbehandlingstid.
Tall for antall helt ledige og delvis ledige permitterte i perioden januar 2020 til august 2022 ble korrigert oktober 2022. Bakgrunnen for korrigeringen er overgang til mer presis definisjon for permitterte. Les mer om endringen i Om statistikken.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til Nav, viser at om lag 15 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i februar 2023 er omtrent på samme nivå som i februar 2022. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til Nav. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.