Publisert 28. april 2023
Ved utgangen av april var 63 900 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos Nav, noe som utgjør 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Justert for normale sesongvariasjoner økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med 1 300 personer.
– Vi ser nå tydelige tegn til at arbeidsmarkedet er i ferd med å kjøle seg ned. Arbeidsledigheten øker, og antallet ledige stillinger har falt hver måned så langt i år. Samtidig er arbeidsledigheten fortsatt på et svært lavt nivå, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 53 200 helt ledige (1,8 % av arbeidsstyrken) og 10 700 arbeidssøkere på tiltak (0,4 % av arbeidsstyrken). I tillegg var 21 700 personer delvis ledige (0,7 % av arbeidsstyrken). Samlet var det dermed 85 600 registrerte arbeidssøkere hos Nav ved utgangen av april, noe som utgjorde 2,9 prosent av arbeidsstyrken.
Stabilt nivå permitterte
5 000 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 3 900 av de delvis ledige. Antall permitterte har holdt seg på et stabilt nivå siden årsskiftet, og utgjør ved utgangen av april til sammen 0,3 prosent av arbeidsstyrken. Nærmere halvparten av de permitterte har yrkesbakgrunn fra bygg- og anlegg (26 %) og industriarbeid (22 %).
Flere nye arbeidssøkere
I løpet av april ble det registrert 11 500 nye arbeidssøkere. Det tilsvarer om lag 800 per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 29 prosent av de nye arbeidssøkerne, mens 21 prosent er permittert eller kommer til å bli permittert. 20 prosent av de nye arbeidssøkerne oppgir at de enten er usikre på jobbsituasjonen sin (10 %), eller at de har sagt opp, eller kommer til å si opp jobben sin (10 %).
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall.
Høyest ledighet innen reiseliv og transport
Ved utgangen av april var bruttoledigheten høyest blant personer med yrkesbakgrunn innen reiseliv og transport (3,4 %), bygg- og anlegg (3,2 %), samt serviceyrker og annet arbeid (3,1 %). Den laveste ledigheten finner vi blant personer med yrkesbakgrunn innen undervisning (0,6 %) og akademiske yrker (0,7 %).
Mellom mars og april økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i ti yrkesgrupper, justert for normale sesongvariasjoner. Økningen var størst blant personer med bakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag, bygg og anlegg og meglere og konsulenter (5 % hver), samt reiseliv og transport (4 %).
Økt ledighet i alle aldersgrupper
Ved utgangen av april var bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken høyest blant personer i alderen 20-24 år (3,2 %), etterfulgt av personer i alderen 30-39 år (2,9 %) og 25-29 år (2,8 %). Den laveste ledigheten var blant personer som er 60 år og eldre (1,3 % av arbeidsstyrken).
Sesongjustert økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i alle aldersgrupper. Økningen var størst blant de som er 19 år eller yngre (4 %), og minst blant personer 60 år og eldre (1 %).
Høyest ledighet i Vestfold og Telemark og Oslo
Arbeidsledigheten var høyest i Vestfold og Telemark og Oslo, der 2,7 prosent av arbeidsstyrken var registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak i begge fylkene. Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark hadde den laveste bruttoledigheten i landet (1,7 %).
Antall helt ledige og arbeidssøkere på tiltak økte i alle fylker fra mars til april, justert for normale sesongvariasjoner. Nordland hadde den største økningen, med 6 prosent flere helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i april. Innlandet, Vestland og Troms og Finnmark hadde den minste økningen (1 % hver).
Nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft
I løpet av april ble det registrert 35 300 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 1 700 nye stillinger per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Antall nye ledige stillinger har falt jevnt siden årsskiftet, med drøyt 100 per virkedag hver måned (sesongjustert).
Det er flest nye ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (8 800), butikk- og salgsarbeid (4 100) og undervisning (4 000). Det var flest nye ledige stillinger i Viken (6 700) og Oslo (5 500).
Sammenlignet med april 2022 er det nedgang i antallet ledige stillinger innenfor de fleste yrkesgrupper. Nedgangen er størst innenfor bygg og anlegg (-56 %), kontorarbeid (-48 %) og akademiske yrker (-46 %).
Hovedtall om arbeidsmarkedet – oversiktsside
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no.
Fakta
Endring og korrigering permitteringstall
Fra og med oktober 2022 endres definisjonen til å bare ta hensyn til 3 måneder for avstemning mot søknad og eventuelt avslag, mot 6 måneder tidligere (januar 2020 til august 2022). Dette for å hensyn en mer normalisert saksbehandlingstid.
Tall for antall helt ledige og delvis ledige permitterte i perioden januar 2020 til august 2022 ble korrigert oktober 2022. Bakgrunnen for korrigeringen er overgang til mer presis definisjon for permitterte. Les mer om endringen i Om statistikken.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til Nav, viser at om lag 16 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i april 2023 er omtrent på samme nivå som i april 2022. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til Nav. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til Nav. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.