Hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2010-2019. Antall og prosent
• Kjønn, alder og sats. 2019. Antall
• Kjønn og fylke. 2010-2019. Antall og prosent
• Kjønn, fylke og sats. 2019. Antall
• Kjønn og sats. 2010-2019. Antall og prosent

Nye hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2010-2019. Antall og prosent
• Kjønn og sats. 2010-2019. Antall
• Hoveddiagnoser 2014-2019. Antall

Utviklingen i hjelpestønad

Ved utgangen av september 2019 var det 61 400 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 1,4 prosent siden september 2018, mens det for samme periode fra 2017 til 2018 var en nedgang i antall mottakere på 15,2 prosent. 

Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018. Det var om lag 10 800 personer som mottok sats 0 i juni 2018 og som dermed hadde avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 % av mottakerne var 60 år eller eldre i juni 2018.
 
Ca. 60,5 prosent av mottakerne hadde sats 1 ved utgangen av september 2019. Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. 

Etter at sats 0 opphørte er det nå flest unge hjelpestønadsmottakere. 50,6 prosent var under 18 år, 27,8 prosent var i alderen 18-49 år og 21,6 prosent var 50 år og eldre. 

Det er færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av september måned var 41,1 % av mottakerne kvinner. Andelen kvinnelige mottakere har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Per september 2018 var andelen kvinner 41,5 prosent. 

Det er flest personer med hjelpestønad i Trøndelag, Hordaland og Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Sogn og Fjordane.

Ca. 4 300 nye mottakere fikk hjelpestønad i løpet av de ni føreste månedene av 2019. Det er i overkant av 400 færre enn for samme periode i 2018. I 2017 var det ca. 3 900 nye personer i denne perioden.  

Diagnoser

Om lag 55 prosent av de nye hjelpestønadsmottakerne i de tre første kvartalene av 2019 hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. De fleste med nevroser og atferdsforstyrrelser (49 prosent). For samme periode i 2018 var andelene hhv. 50 prosent og 44 prosent. Den andre store hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet med om lag 11 prosent av de nye mottakerne (samme andel for tilsvarende periode i 2018).

For året 2018 viste diagnosefordelingen blant de nye mottakerne at nær 48 prosent hadde en diagnose innenfor hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Det var flest blant personer som hadde nevroser og atferdsforstyrrelser (42 prosent), her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet med 11 prosent (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. 7 prosent hadde endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes om lag 6 prosent. Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør nær 6 prosent.

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.