Grunnstønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2011-2020. Antall og prosent
• Kjønn, alder og sats. 2020. Antall
• Kjønn og fylke. 2011-2020. Antall og prosent
• Kjønn, fylke og sats. 2020. Antall
• Kjønn og sats. 2011-2020. Antall og prosent

Nye grunnstønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2011-2020. Antall og prosent
• Kjønn og sats. 2011-2020. Antall
• Hoveddiagnoser 2014-2020. Antall

Utviklingen i antall personer med grunnstønad

Ved utgangen av mars 2020 var det 124 600 personer som mottok grunnstønad. Det er en økning på 6,4 prosent fra mars 2019. Det har vært en nedgang i antall mottakere av grunnstønad de siste årene, men etter mars 2019 har det vært høy tilstrømning av nye mottakere (spesielt blant de yngre), og økning i antall personer med denne ytelsen. Dette må ses i sammenheng med regelendringene de siste årene på grunnstønadsområdet.  

14,1 prosent av grunnstønadsmottakerne var under 18 år (en økning på 3,1 prosentpoeng sammenliknet med ett år siden), 32,5 prosent var i alderen 18-49 år og 53,4 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde 57,7 prosent av alle grunnstønadsmottakere i mars 2020.

Det er flest personer med grunnstønad i Viken og Vestland, mens det er færrest personer i Møre og Romsdal og Nordland. 

Over tid har det vært økning i bruken av sats 4 og nedgang blant mottakere med sats 1. De siste par årene har det imidlertid vært flere regelendringer som har medført store endringer i antall og andel mottakere med de ulike satsene,

I 2011 hadde nesten 49 prosent av alle grunnstønadsmottakere sats 1. Andelen har sunket for hvert år til 39 prosent i mars 2019. Etter regelendringen fra mars 2019, hvor personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet) kan innvilges grunnstønad med sats 1 har det vært en kraftig økning i antall grunnstønadsmottakere med laveste sats. Per mars 2020 var det 56 prosent av alle med grunnstønad som hadde sats 1 (69 600 personer).   

Fra 1. mars 2019 ble grunnstønad til glutenfri diett redusert fra sats 4 til sats 3 for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper fikk sats 2. Andel mottakere med sats 4 økte fra 21 prosent i 2011 til 35 prosent i mars 2018. Etter mars 2019 har det vært en kraftig reduksjon i antall mottakere med sats 4, og ved utgangen av mars 2020 var det 12 000 personer som hadde sats 4 (nær 10 % av alle med grunnstønad). 

Både antall og andelen med sats 2 har økt etter regelendringen i mars 2019 (stønad til glutenfri diett), fra 7 % i 2018 til 21 prosent i 2019. I mars 2020 var det om lag 18 % av alle mottakere som hadde sats 2, eller om lag 22 000 personer. 

Også bruken av sats 3 har vært påvirket av regelendringene. Andelen med sats 3 økte fra 15 % i 2018 til 26 % i 2019. I mars 2020 var det om lag 14 % av alle med grunnstønad som hadde denne satsen (18 000 personer).

Nye mottakere

Nær 2 800 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av første kvartal 2020. Det er omtrent dobbelt så mange som i samme periode i 2019 (1 400 nye). Ca. 900 personer hadde tilgang til grunnstønad i januar-mars 2018. Den kraftige økningen de siste årene må ses i sammenheng med regelverksendringene fra 1. mars 2019.  Den har påvirket sammensetningen mellom kvinner og menn, og alderssammensetningen.

Kvinneandelen er lavere enn tidligere og lå på 47 prosent i første kvartal 2019 og 46 prosent i 2020, noe som skyldes at det var mange yngre menn blant de nye mottakerne av grunnstønad de siste to årene.  Det var ca. 56 prosent kvinner blant de nye mottakerne i tilsvarende periode i 2017 og 2018.

Det har også vært langt flere mottakere under 18 år i 2019 og 2020, enn i 2018. I første kvartal 2020 var det ca. 1 400 nye mottakere under 18 år (51 % av alle nye). I 2019 var det 800 nye mottakere (59 % av alle nye). I 2018 var ca. 400 personer under 18 år, om lag 46 prosent av alle nye mottakere i første kvartal.

Diagnoser

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Fra 1. mars 2019 innvilges sats 1 til personer med hyperkinetiske forstyrrelser (herunder ADHD med hyperaktivitet), for å dekke ekstrautgifter til slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler. 

Blant nye mottakere med grunnstønad er det to store diagnosegrupper som omfatter nær 96 prosent av alle nye mottakere i første kvartal 2020.  Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser 2 000 personer (70 % av alle nye mottakere) og sykdommer i fordøyelsessystemet med 700 personer (25 %). I første kvartal 2019 var det hhv. 700 og 600 nye mottakere i disse to diagnosegruppene.

Nevroser og atferdsforstyrrelser omfatter nesten alle i hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, og omfattet ca. 10 prosent av alle nye mottakere i første kvartal 2017 og 2018 (110 og 90 personer). Etter regelendringen har det vært en kraftig økning av personer i denne diagnosegruppen: 48 % det første kvartalet av 2019 og 70 % i 2020, hhv. 700 og 1 900 personer. Det er for det meste personer med hyperkinetiske forstyrrelser - herunder ADHD. Det er spesielt kraftig økning i nye tilfeller blant barn og unge. 

Den andre store diagnosegruppen er sykdommer i fordøyelsessystemet. Antall nye personer har vært på 600-700 i første kvartal i hele perioden 2014-2020, men andelen har variert mellom 73 % (2016) og 25 % (2020). Dette er personer som har fått innvilget stønad for å dekke ekstrautgifter til fordyret kosthold til spesialdiett, i hovedsak er dette grunnstønadsmottakere med cøliaki.

Øvrige diagnosegrupper utgjorde ca. 8 prosent av alle nye mottakere av grunnstønad det første kvartalet av 2019 og 4 prosent i 2020. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.

Personer med grunnstønad per mars 2011-2020. Antall

• Personer med grunnstønad per mars 2011-2020. Antall (PNG)