Hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn, alder og sats. 2023. Antall
• Kjønn og fylke. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn, fylke og sats. 2023. Antall
• Kjønn og sats. 2014-2023. Antall og prosent

Nye hjelpestønadsmottakere

• Kjønn og alder. 2014-2023. Antall og prosent
• Kjønn og sats. 2014-2023. Antall
• Kjønn og fylke. 2014-2023. Antall
• Hoveddiagnoser 2014-2023. Antall

Personer med hjelpestønad. Sats. Antall*

* Fra 1. juli 2018 opphørte sats 0

• Last ned bildet (png)

Utviklingen i antall personer med hjelpestønad

Ved utgangen av september 2023 var det 68 500 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis økning på 7,7 prosent sammenlignet med samme periode for ett år siden. Økningen fra 2021 til 2022 var på 0,9 prosent.
 
Fra 2017 til 2018 viser årstallene en nedgang i antall mottakere på omlag 15 prosent. Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018, og om lag 10 800 personer som mottok sats 0 fikk dermed avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den. Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 prosent av mottakerne var 60 år eller eldre i 2018.
 
Etter 2018 har andelen unge (0-17 år) med hjelpestønad steget, og utgjør over halvparten av alle som mottar ytelsen. I september 2023 var andelen unge 54 %. 28 prosent var i alderen 18-49 år og 18 prosent var 50 år og eldre.

Fra 2015 har det vært færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av september 2023 var 40 prosent av mottakerne kvinner. Kvinneandelen har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Fra 2018 til 2019 gikk andelen kvinner ned fra 49 til 41 prosent.  
 
Det er flest personer med hjelpestønad i Viken og i Vestland, mens det er færrest personer i de nordligste fylkene (Nordland og i Troms og Finnmark).

Blant de som mottar hjelpestønad er det flest med sats 1, rundt 53 prosent (36 500 personer) ved utgangen av september 2023. Selv om det har blitt flere mottakere med denne satsen sammenlignet med antallet for ett år siden, går andelen ned med 1,8 prosentpoeng fra 2022-2023. Det er spesielt blant personer med sats 2 at antall og andel mottakere har økt det siste året. 

Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. I september 2023 var det om lag 33 prosent som mottok sats 2 (22 400 personer), 12 prosent sats 3 og om lag 2 prosent sats 4.

Nye mottakere

Ca. 6 200 nye mottakere fikk innvilget hjelpestønad i løpet av perioden januar-september 2023. Det er om lag 1 800 flere enn i samme periode i 2022. I 2021 var det om lag 4 200 nye mottakere. 

39 prosent av de nye mottakerne i 2023 var kvinner. Andelen kvinner har vært relativt stabil med 38-39 prosent de siste ti årene.  

Det har vært en økning i andelen unge hjelpestønadsmottakere etter 2014. Ca. 84 prosent av de nye mottakene var under 18 år i 2023 (5 200 personer), og 80 prosent i 2022 (3 600 personer).

Diagnoser

Blant de som fikk innvilget hjelpestønad i perioden januar-september 2023 var det 4 000 personer, eller 64 prosent som hadde en diagnose innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen med denne diagnosen har økt fra 43 prosent i 2015. Innen denne diagnosegruppen er det flest personer med nevroser og atferdsforstyrrelser (54 prosent i 2022 og 59 prosent i 2023) og her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. 

Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. Denne har de siste fem årene omfattet ca. 500-700 personer årlig, eller mellom 9-13 prosent av de nye mottakerne. I de ni første månedene av 2023 var det 600 nye mottakere (9 % av alle nye). I samme periode i 2022 og i 2021 var det 400 nye personer.

Omlag 6 prosent av de nye mottakerne i perioden januar-september 2023 hadde en diagnose innen endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes 5 prosent. 

Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som utgjør henholdsvis 5 prosent og 3 prosent. 

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.