Arkiv - Hjelpestønad pr. 31. mars 2010-2019

Hjelpestønadsmottakere

Nye hjelpestønadsmottakere

Utviklingen i hjelpestønadsmottakere

Ved utgangen av mars 2019 var det 60 600 personer som mottok hjelpestønad. Det er en prosentvis nedgang på 14,7 prosent siden mars 2018, mens det for samme periode fra 2017 til 2018 var en nedgang i antall mottakere på 1,7 prosent.

Den kraftige nedgangen skyldes at sats 0 opphørte fra 1. juli 2018. Det var om lag 10 800 personer som mottok sats 0 i juni 2018 og som dermed hadde avgang fra hjelpestønadsordningen i juli måned. Sats 0 ble gitt til hjelp i huset, og har ikke blitt innvilget til nye mottakere etter 1992, mens de som allerede hadde fått innvilget denne satsen fikk beholde den.

Det var flere kvinner enn menn som mottok sats 0 (89 % kvinner), og 88 % av mottakerne var 60 år eller eldre i juni 2018.

Ca. 61 prosent av mottakerne hadde sats 1 ved utgangen av mars 2019. Sats 2, 3 og 4 kan ytes i tilfeller der barn under 18 år har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.

Etter at sats 0 opphørte er det nå flest unge hjelpestønadsmottakere. 50,6 prosent var under 18 år, 27,4 prosent var i alderen 18-49 år og 22,1 prosent var 50 år og eldre. Per mars 2018 var andelen som var 50 år og eldre 34,3 prosent.

Det er færre kvinner enn menn som mottar hjelpestønad og ved utgangen av mars 2019 var 41,3 % av mottakerne kvinner. Andelen kvinnelige mottakere har sunket i hele 10-årsperioden, og gikk spesielt kraftig ned etter at sats 0 opphørte. Per mars 2018 var andelen kvinner 48,9 prosent.

Det er flest personer med hjelpestønad i Trøndelag, Hordaland og Akershus, mens det er færrest personer i Finnmark og i Sogn og Fjordane.

Ca. 1 500 nye mottakere fikk hjelpestønad i løpet av første kvartal 2019. Det er i overkant av 100 færre enn for samme periode i 2018. I 2017 var det om lag 1 500 nye mottakere i første kvartal.

Diagnosefordelingen blant de nye mottakerne i 2018 viser at nær 48 prosent av alle nye hjelpestønadsmottakere hadde en diagnose innenfor hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Det var flest med undergruppen nevroser og atferdsforstyrrelser (42 prosent), her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom. Den nest største hovedgruppen er sykdommer i nervesystemet med 11 prosent (som blant annet omfatter multippel sklerose, postviralt utmattelsessyndrom (ME) og epilepsi. 7 prosent hadde endokrine, ernærings- og metabolske sykdommer. Her utgjør diabetes om lag 6 prosent. Deretter følger hovedgruppene medfødte misdannelser og kromosomavvik, og svulster, som begge utgjør nær 6 prosent.

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiserer ikke diagnosetall for antall mottakere av hjelpestønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.