Arkiv - Supplerende stønad pr. 30. juni 2006-2015
Tabeller
- Personer med supplerende stønad etter kjønn. Fylke. 30. juni 2006-2015. Antall
- Personer med supplerende stønad etter kjønn og alder. 30. juni 2006-2015. Antall og prosent
Utviklingen for personer med supplerende stønad
Supplerende stønad ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden kan gis til personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon.
Pr. 30. juni 2015 var det 3 199 personer som mottok supplerende stønad, dvs. en økning på 1,5 prosent fra 30. juni 2014. Av de 3 199 pensjonistene ved utgangen av 1. halvår 2015 var 1 099 menn og 2 100 kvinner. Helt siden ordningen trådte i kraft har nærmere 2/3 av mottakerne vært kvinner.
Ved utgangen av 1. halvår 2015 fikk drøyt 3 av 4 mottakere redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra Folketrygden. Andelen menn med redusert ytelse var 81 prosent, mens andelen kvinner med redusert ytelse var 77 prosent.
Av de 3 199 mottakerne var det 2 157 enslige stønadsmottakere. Pr. 30. juni 2015 vil full ytelse for disse være 14 645 kroner pr. måned. Gjennomsnittlig ytelse pr. enslig mottaker var 11 005 kroner pr. måned, dvs. 75,2 prosent av full ytelse. Pr. 30. juni 2014 var den gjennomsnittlige ytelsen pr. enslig mottaker 10 891 kroner, dvs. 75,4 prosent av full ytelse.
I forhold til befolkningen
Alder: I alt er det drøyt fire mottakere av supplerende stønad pr. 1 000 i befolkningen 67 år og over. Tom 30. juni 2012 var det aldersgruppa 70-74 år som hadde høyest andel med supplerende stønad sett i forhold til samme aldersgruppe i befolkningen. I de tre årene etter er det aldersgruppa 75-79 år som har høyest andel. Andelen er liten; det dreier seg om drøyt seks mottakere pr. 1 000 i befolkningen.
Fylke: Sett i forhold til befolkningen 67 år og over, har Oslo høyest andel, med drøyt 13 mottakere pr. 1 000. På andreplass er Vest-Agder med sju pr. 1 000. Lavest andel har Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, alle med mindre enn en mottaker pr. 1 000 i befolkningen.
Forskjellen mellom fylkene har i stor grad sammenheng med hvor stor andel av befolkningen over 67 år som er innvandrere med kort botid i Norge.