Arkiv - Supplerende stønad pr. 31. mars 2006-2015
Tabeller
- Personer med supplerende stønad etter kjønn. Fylke. 31. mars 2006-2015. Antall
- Personer med supplerende stønad etter kjønn og alder. 31. mars 2006-2015. Antall og prosent
Utviklingen for personer med supplerende stønad
Supplerende stønad ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden kan gis til personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon.
Pr. 31. mars 2015 var det 3 266 personer som mottok supplerende stønad, dvs. en økning på 0,6 prosent fra 31. mars 2014. Av de 3 266 pensjonistene ved utgangen av 1. kvartal 2015 var 1 139 menn og 2 127 kvinner. Helt siden ordningen trådte i kraft har nærmere 2/3 av mottakerne vært kvinner.
Ved utgangen av 1. kvartal 2015 fikk drøyt 3 av 4 mottakere redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra Folketrygden. Andelen menn med redusert ytelse var 81 prosent, mens andelen kvinner med redusert ytelse var 76 prosent, dvs. en økning på omtrent to prosentpoeng både for menn og kvinner fra utgangen av 1. kvartal 2014.
Av de 3 266 mottakerne var det 2 174 enslige stønadsmottakere. Pr. 31. mars 2015 vil full ytelse for disse være 14 440 kroner pr. måned. Gjennomsnittlig ytelse pr. enslig mottaker var 10 943 kroner pr. måned, dvs. 75,8 prosent av full ytelse. Pr. 31. mars 2014 var den gjennomsnittlige ytelsen pr. enslig mottaker 10 741 kroner, dvs. 76,7 prosent av full ytelse.
I forhold til befolkningen
Alder: I alt er det drøyt fire mottakere av supplerende stønad pr. 1 000 i befolkningen 67 år og over. Tom 31. mars 2012 var det aldersgruppa 70-74 år som hadde høyest andel med supplerende stønad sett i forhold til samme aldersgruppe i befolkningen. I de tre årene etter er det aldersgruppa 75-79 år som har høyest andel. Andelen er liten; det dreier seg om drøyt seks mottakere pr. 1 000 i befolkningen.
Fylke: Sett i forhold til befolkningen 67 år og over, har Oslo høyest andel, med nærmere 15 mottakere pr. 1 000. På andreplass er Vest-Agder med sju pr. 1 000. Lavest andel har Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, alle med mindre enn en mottaker pr. 1 000 i befolkningen.
Forskjellen mellom fylkene har i stor grad sammenheng med hvor stor andel av befolkningen over 67 år som er innvandrere med kort botid i Norge.