Arkiv - Supplerende stønad Statistikk pr. 30. september 2006- 2014
Statistikk pr. 30. september 2014
Tabeller
Utviklingen for personer med supplerende stønad
Supplerende stønad ble innført fra 1. januar 2006. Stønaden kan gis til personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon.
Pr. 30. september 2014 var det 3 208 personer som mottok supplerende stønad, dvs. en økning på 1,5 prosent fra 30. september 2013. Av de 3 208 pensjonistene ved utgangen av 3. kvartal 2014 var 1 123 menn og 2 085 kvinner. Helt siden ordningen trådte i kraft har knapt 2/3 av mottakerne vært kvinner.
Ved utgangen av 3. kvartal 2014 fikk drøyt 3 av 4 mottakere redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra Folketrygden. Andelen menn med redusert ytelse var 80 prosent, mens andelen kvinner med redusert ytelse var 75 prosent, dvs. en økning på nærmere to prosentpoeng både for menn og kvinner fra utgangen av 3. kvartal 2013.
Av de 3 208 mottakerne var det 2 126 enslige stønadsmottakere. Pr. 30. september 2014 vil full ytelse for disse være 14 440 kroner pr. måned. Gjennomsnittlig ytelse pr. enslig mottaker var 10 633 kroner pr. måned, dvs. 73,6 prosent av full ytelse. Pr. 30. september 2013 var den gjennomsnittlige ytelsen pr. enslig mottaker 10 520 kroner, dvs. 75,2 prosent av full ytelse.
I forhold til befolkningen
Alder: I alt er det drøyt fire mottakere av supplerende stønad pr. 1 000 i befolkningen 67 år og over. Tom 30. september 2011 var det aldersgruppa 70-74 år som hadde høyest andel med supplerende stønad sett i forhold til samme aldersgruppe i befolkningen. I de tre årene etter er det aldersgruppa 75-79 år som har høyest andel. Andelen er liten:, det dreier seg om drøyt seks mottakere pr. 1 000 i befolkningen.
Fylke: Sett i forhold til befolkningen 67 år og over, har Oslo høyest andel, med nærmere 15 mottakere pr. 1 000. På andreplass kommer Vest-Agder med sju pr. 1 000. Lavest andel har Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, alle med mindre enn en mottaker pr. 1 000 i befolkningen.
Forskjellen mellom fylkene har i stor grad sammenheng med hvor stor andel av befolkningen over 67 år som er innvandrere med kort botid i Norge.