Publisert 9. februar 2022
Etter en kjennelse i Trygderetten sommeren 2019 har Arbeids- og sosialdepartementet kommet fram til at praksisen i en bestemt type EØS-saker skal legges om.
I etterkant av feiltolkningen av EØS-reglene for kontantytelser, har Nav gått gjennom de øvrige trygdeytelsene sett opp mot EØS-regelverket. Gjennomgangen viste til at det ikke var nye, systematiske feil i Navs saksbehandling. Samtidig pekte Nav på at det pågår flere prosesser for å avklare avgrensede problemstillinger knyttet til EØS.
En av disse har sin bakgrunn i en trygderettskjennelse sommeren 2019, som Nav da tok opp med Arbeids- og sosialdepartementet. Problemstillingen er nå avklart og fører til praksisendring, samt at saker tilbake til 2012 behandles på nytt.
Endringen gjelder enkelte unntakssaker knyttet til arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd og ytelser til gjenlevende (se faktaboks for nærmere beskrivelse av sakene som er berørt). Dette gjelder kun personer som har fått avslag på søknader på grunn av kort botid i Norge eller på grunn av flere år i utlandet.
Hvor mange kan være berørt?
Nav regner med at det er relativt få personer som er berørt, men for å identifisere disse må i underkant av 1900 saker i perioden etter juni 2012 gjennomgås. Blant disse sakene vil en stor andel ha fått avslag av andre grunner. Hvor mange personer som vil få omgjort sine vedtak, vil først være klart når sakene er behandlet.
Ettersom det for disse sakene kun er snakk om avslag på ytelser, er det derfor ingen av sakene som har ført til krav om tilbakebetaling eller politianmeldelse.
Nav vil behandle de berørte sakene fortløpende. Hvis man lurer på om man er berørt av dette, kan man ta kontakt med Nav på telefon 55 55 33 33, og for saker om ytelser til gjenlevende på 55 55 33 34.
De som får omgjort avslaget på en av de tre ytelsene, vil få beregnet størrelsen på ytelsen fra Nav utfra hvor mange år de har vært medlem av folketrygden i Norge. Dette innebærer at ytelsen de har rett til fra Norge vil være en delytelse. De som har fått avslag fra Nav og har medlemskap fra et annet EØS-land, har rutinemessig fått saken oversendt til det aktuelle EØS-landet. Der har søknaden blitt behandlet ut fra perioden med medlemskap i dette landet.
Hva var utgangspunktet for praksisen i disse sakene?
Bakgrunnen for saken kommer fra den gamle EØS-forordningen (1408/71) som var gjeldende i Norge fram til juni 2012. Mens man som hovedregel kan legge sammen medlemskapstid i Norge og et annet EØS-land for å oppfylle krav til å motta en ytelse, så fikk Norge visse unntak der denne type sammenlegging ikke gjelder.
Hensikten med unntakene var at personer som tidligere har bodd lenge i Norge, men som ikke fylte kravene om 3 års sammenhengende medlemskap, likevel skulle kunne ha rett på arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og ytelser til gjenlevende.
I den nye forordningen (883/2004) som ble gjeldende fra juni 2012, er ikke disse unntakene omtalt. Departementet besluttet å videreføre denne praksisen for å opprettholde hensikten med unntaksbestemmelsene i den gamle forordningen. Praksisen ble opprettholdt fram til sommeren 2019, da Trygderetten avga en kjennelse som ga uttrykk for at praksisen måtte legges om. Etter dette har Nav stanset saksbehandlingen av lignende saker i påvente av en avklaring.
I etterkant av kjennelsen tok Nav problemstillingen opp med departementet, som nå har konkludert med at praksisen legges om, og at saker tilbake til 2012 behandles på nytt.
Les mer om praktiseringen av folketrygdens tilknytningskrav på regjeringen.no
Fakta
Hvem kan være berørt?
For å kunne motta ytelsene arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd og ytelser til gjenlevende må man ha 3 års sammenhengende medlemskap i folketrygden. Praksisendringen gjelder unntak fra dette kravet.
Medlemskapsperioden regnes ulikt for de tre ytelsene:
- For AAP må personen ha medlemskapsperiode i tiden rett før tidspunktet det søkes om ytelsen fra.
- For uføretrygd må personen ha medlemskapsperiode rett i forkant av tidspunktet der uførheten har inntruffet.
- For ytelser til gjenlevende må den avdøde ha medlemskapsperiode rett i forkant av det aktuelle dødsfallet.
For personer som har hatt sammenhengende medlemskap fra både Norge og et annet EØS-land i denne 3-årsperioden, blir Navs praksis uendret. I disse tilfellene er medlemskapsperiodene blitt regnet sammen. Endringen er kun knyttet til tilfellene der det ikke har vært sammenheng i medlemskapsperioden for en av disse tre ytelsene. Dette er saker som er berørt av unntaksbestemmelsene i folketrygdloven, og kan gjelde:
- Personer som har bodd i et annet EØS-land, men ikke vært medlem i landets trygdeordning fordi de har stått uten jobb i hele eller deler av 3-årsperioden. I de fleste EØS-land er medlemskap knyttet til at man har et arbeidsforhold. I de nordiske landene er man vanligvis medlem så lenge man er bosatt i landet.
- Personer som har bodd utenfor EØS i hele eller deler av 3-årsperioden, men som ellers har hatt medlemskap fra både Norge og et annet EØS-land.
For at personer i disse to gruppene skal kunne være berørt av praksisendringen, og dermed kan ha rett på en ytelse fra Norge, må disse tre kriteriene være oppfylt: De må ha minst ett års medlemskap i Norge, minst ett års medlemskap i EØS-land og maksimalt fem år uten medlemskap i EØS-land etter fylte 16 år.