• Du som er medlem i Pensjonsordningen for Apotekvirksomhet
• Du som er medlem i Statens pensjonskasse (SPK) og er født før 1963. Ordningen for AFP er endret for deg som er født i 1963 eller senere. Du skal sende inn søknad om AFP til SPK.
• Hvis du er medlem av en annen offentlig tjenestepensjonsordning, slik som KLP, skal du søke hos dem.

Denne veiledningen er for skjemaet «Opplysninger fra arbeidstaker til Nav ved søknad om avtalefestet pensjon (AFP) fra Statens pensjonskasse».

Her er en stegvis veiledning for hva du trenger å fylle ut i de ulike trinnene i skjemaet. Nummereringen følger stegene i skjemaet.

• Først får du beskjed fra Statens pensjonskasse (SPK) om at de har fått pensjonsmelding om AFP fra arbeidsgiveren din.
• Så skal du sende inn skjemaet.

Nav trenger opplysningene for å vurdere om du har rett til AFP og til å beregne AFP.

• Fyll ut hele navnet og fødselsnummeret (11 siffer).
• Du kan buke D-nummer hvis du ikke har fødselsnummer.
• Hvis du vil at Nav skal kunne ringe deg, kan du fylle inn telefonnummeret ditt. Det er valgfritt. 

Du kan logge inn for å se personopplysningene Nav har registrert om deg. Der kan du også endre noen av personopplysningene selv.

• Fyll inn tidspunktet du og arbeidsgiveren din har avtalt at du skal ta ut AFP. AFP innvilges alltid fra 1. dag i måneden.

Har du andre ytelser fra Folketrygden?

• Da må du velge hvilke ytelser du ønsker å motta før du kan få innvilget AFP.

Ytelser som ikke kan kombineres med AFP

Er du mellom 62 og 65 år?

• Du kan ikke få AFP fra Statens pensjonskasse  kombinert med alderspensjon, uføretrygd, gjenlevendepensjon eller arbeidsavklaringspenger. 

Er du mellom 65 og 67 år?

• Det kan hende du kan kombinere AFP med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Dette er det Statens pensjonskasse som vurderer.

Har du fått AFP fra privat sektor?

• Da kan du ikke få AFP fra Statens pensjonskasse. 

Har du rett til graderte sykepenger?

• Da vil du få innvilget AFP som er redusert på grunnlag av sykepengene. Får du utbetalt fulle sykepenger, må du vente med å ta ut AFP til sykepengerettighetene er slutt.

«Brutto arbeidsinntekt» er det samme som pensjonsgivende inntekt. Det er inntekt før skatt. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet

• lønn fra arbeidsforhold, også feriepenger og andre skattepliktige fordeler. Ta med inntekt fra alle arbeidsforhold.
• personinntekt fra egen næringsvirksomhet
• noen ytelser fra Nav, for eksempel sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger
• royalties, styregodtgjørelse og lignende
• omsorgsstønad

Uføretrygd eller andre pensjoner skal ikke regnes med.

Opplysninger om inntekten din før uttak av AFP 

Brutto arbeidsinntekt i året før du tar ut AFP (januar-desember) 

• Oppgi all brutto arbeidsinntekt i året før du begynner med AFP.  

Eksempel: Du starter uttak av AFP 1. april 2023. Da oppgir du inntekten du hadde i 2022. 

Er skatteoppgjøret for året før du skal ta ut AFP klart?

• Oppgi den pensjonsgivende inntekten du finner på skatteoppgjøret.

Er ikke skatteoppgjøret for året før du skal ta ut AFP klart?

• Bruk årsoppgaver, lønnsslipper eller lignende. 

Brutto arbeidsinntekt i uttaksåret fram til du tar ut AFP 

• Oppgi brutto arbeidsinntekt fra 1. januar i uttaksåret fram til den siste dagen før du starter med AFP.
• Som regel er uttakstidspunktet fram i tid. Du må derfor si hvor stor inntekt du tror du kommer til å ha fram til og med dagen før uttaksdatoen.  

Eksempel: Du starter uttak 1. april 2020. Da skal du oppgi all inntekt du vil få i perioden 1. januar til og med 31. mars 2020.

• Hvis du skal ta ut AFP fra 1. januar, skal du oppgi inntekten din for hele året før. 

Opplysninger om inntekten din etter uttak av AFP 

• Oppgi hvor mye du tror du kommer til å tjene samtidig som du mottar AFP.

Her skal du oppgi inntekter fra

• hovedarbeidsgiveren din
• andre arbeidsgivere og inntektskilder
• inntekter fra utlandet

Se beskrivelsen av «brutto arbeidsinntekt» ovenfor. 

• Hvis du ikke kommer til å ha inntekt ved siden av AFP, skal du skrive “0” i dette feltet. 

Den første måneden med AFP er det egne krav til hvor mye du kan jobbe hos arbeidsgiveren som du søkte AFP fra:

1. Du må redusere stillingen din med minst 10 prosent og
2. du må minimum jobbe 60 prosent av full stilling.

Begge kravene må være oppfylt den første måneden med AFP for at du skal ha rett til AFP. Hvis planen din er å slutte å jobbe helt og ha full AFP, er det viktig at du ikke jobber den første måneden med AFP.

Det er Statens pensjonskasse som vurderer om disse kravene er oppfylt. 

Etter den første måneden med AFP, står du fritt til å jobbe hvor mye du vil, også hos arbeidsgiveren du søkte AFP fra. Du kan melde fra om inntektsendring ved å logge inn og sende beskjed til Nav. 

Etter at du har fylt 65 år skal du melde fra om endring i inntekten til Statens pensjonskasse.

Har du bodd eller arbeidet utenfor Norge mellom den dagen du fylte 16 år og i dag? 

• Fyll ut alle perioder da du har bodd eller arbeidet utenfor Norge etter at du fylte 16 år og frem til i dag. 

Hvis du aldri har bodd eller arbeidet utenfor Norge, skal du svare "nei" her. 

Hvis du har bodd eller arbeidet i andre land, kan du ha rett til ytelser fra disse landene. Ring Nav på 55 55 33 34 hvis du har spørsmål om dette.  

Har du flyttet til Norge etter at du fylte 16 år?

• Oppgi dato for første gang du innvandret til Norge.

Hvis du lever sammen med ektefelle, partner eller samboer, kan familieforholdet ha betydning for størrelsen på AFP. 

Hva er din sivilstand?

På dette spørsmålet skal du bare sette ett kryss. 

Nærmere forklaring om noen situasjoner: 

• Hvis du aldri har vært gift, registrert partner, separert, skilt eller enke/enkemann, skal du sette «ugift». Dette gjelder også selv om du er samboer.  
• Er du separert, skilt eller enke/enkemann, men lever med en ny samboer? Da skal du krysse av på det som passer av «separert», «skilt», «enke/enkemann», og ikke på «ugift». 

Er du samboer? 

I folketrygdloven er det to ulike definisjoner av samboer. Det kan ha betydning for hvordan pensjonen din beregnes. 

1. Samboere som har eller har hatt felles barn eller som tidligere har vært gift med hverandre, vurderes likt med å være gift.
2. Samboere som har bodd sammen mer enn 12 av de siste 18 månedene.

Samboerskap

• Fyll inn datoen for når dere flyttet sammen så nøyaktig som mulig. 

Er du gift, samboer eller registrert partner, må Nav vite om dere bor sammen. Det er for å kunne beregne riktig pensjon. 

Hvis en eller begge har fast plass i sykehjem eller annen institusjon, skal du svare “nei” på dette spørsmålet. Dette gjelder også om en av dere har flyttet i omsorgsbolig.

• Fyll ut navn og fødselsnummer (11 siffer) eller D-nummer på ektefellen, partneren eller samboeren.
• Har hen hverken fødselsnummer eller D-nummer, må du oppgi navn og fødselsdato.

Ektefelle/partner/samboers inntekt 

Er inntekten per år under 248 056 kroner (2 ganger folketrygdens grunnbeløp, 2 G)?

Her skal du regne med arbeidsinntekt, kapitalinntekt, pensjonsinntekt og andre inntekter. Du skal ta med dagpenger, arbeidsavklaringspenger og pensjon utenom folketrygden.

Du skal ikke ta med alderspensjon eller uføretrygd fra folketrygden. 

Hvis inntekten er under 248 056 kroner, oppgi inntekten.

• Du skal oppgi inntekten for hele det året du tar ut AFP, fra januar til og med desember.

Endrer inntekten seg til mer eller mindre enn 248 056 kroner, må du melde fra til Nav slik at vi kan regne om AFP-en din. Oppgir du at ektefellen har lavere inntekt enn det som er tilfelle, vil du kunne få utbetalt for mye AFP. Da må du tilbakebetale dette.

Du må sende inn nytt opplysningskjema hvis

• du endrer hvilken måned du skal ta ut AFP
• stillingsprosenten du skal ha etter uttak av AFP, endrer seg fra uttaksdatoen

I slike tilfeller må også arbeidsgiveren din sende ny pensjonsmelding til Statens pensjonskasse (SPK). 

Er du mellom 62 og 65 år? Da får du vedtak fra Nav når vi har mottatt pensjonsmeldingen fra SPK og opplysningsskjemaet.

Hvis du er over 65 år, kommer vedtaket fra SPK.