Flere sliter med å få endene til å møtes med økt rente og matpriser. I tillegg kommer en stor økning i ukrainske flyktninger som skal bosettes og inkluderes i arbeidsmarkedet. Dette har ført til at flere trenger sosialhjelp og sosiale tjenester, og at det stilles større krav til de tjenestene som skal leveres, ifølge en fersk analyse fra Nav. 

– Vi har vært i unntakstilstand de siste fem årene, først med pandemien og nå med dyrtid og krigen i Ukraina. Vi følger med på utviklingen og jeg er stolt over den innsatsen mange ansatte på Nav-kontorene gjør for å bidra til at flere får hjelp og god veiledning i en vanskelig situasjon, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Flere flyktninger får sosialhjelp

Sammenlignet med 2022 mottok i gjennomsnitt 16 prosent flere personer sosialhjelp hver måned i 2023, viser anslaget som forskerne har gjort.

Alle de 12 kommunene som er intervjuet har en økning, men økningen varierer fra 10 til 31 prosent. Kommunene peker på at økningen i stor grad skyldes at det er flere ukrainske flyktninger som søker hjelp. Nav-ansatte trekker også fram at det er flere barnefamilier og unge som oppsøker Nav, og at det er flere nykommere med andre ytelser fra Nav eller lav lønnsinntekt.

– Folk som har levd helt på marginen økonomisk får det ikke lenger til å gå rundt. Blant annet trekker de Nav-ansatte fram at flere ber om økonomisk råd og gjeldsrådgivning. Disse har klart seg før, men høye boliglån gjør at de har fått det mye vanskeligere økonomisk. Vi ser også alvorlig på at flere som er i arbeid nå trenger sosialhjelp for å klare seg, sier seniorrådgiver i Kunnskapsavdelingen i Nav, Åshild Male Kalstø. Kalstø står bak undersøkelsen sammen med Heidi Nicolaisen.

Mange peker på bolig som hovedutfordring

Analysen peker også på bolig som årsaken til at mange opplever en vanskelig hverdag. Med renteøkninger og prisvekst har prisene på både eide og leide boliger økt. Tilgangen på leieboliger er også svært knapp flere steder, og er blitt enda strammere som følge av Norge tar imot mange ukrainske flyktninger.

Dessuten nevner kommunene at endringer i spesialisthelsetjenesten fører til større behov for å skaffe midlertidige boliger. Dette betyr i praksis at veldig syke mennesker skrives ut tidligere enn før, og noen i denne gruppen er det krevende å finne bolig til.

– Det er krevende for kommunene å skaffe nok boliger av ulike slag, men ingen av de vi har pratet med oppga at de ikke greier å skaffe bolig til de som trenger det. De er likevel tydelig at det er utfordrende. Fordi det er mangel på permanente boliger, må man også i større grad skaffe midlertidige boliger. For eksempel har Oslo kommune bygd om hybelhus og et sykehjem for å dekke etterspørselen, sier Kalstø. 

Les hele analysen fra Arbeid og velferd her.

RETTELSE: I en tidligere publisert utgave sto det at antall sosialhjelpsmottakere økte med 13 prosent og at variasjonen mellom kommunene var 9 til 24 prosent. Dette anslaget innholdet en regnefeil og tallene ble rettet 27.02.2024.