Pengestøtte
Uføretrygd
Kan være aktuelt for en pasient som har varig nedsatt inntektsevne.
For leger og tannleger eller andre behandlere. Det finnes også informasjon om uføretrygd til privatpersoner.
Innhold på siden
I dette kapittelet
Før NAV kan innvilge uføretrygd, må pasienten ha gjennomført hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak med sikte på å bedre inntektsevnen. Dette menes med hensiktsmessig behandling og tiltak:
Den medisinske oppfølgingen og behandlingen må ha tatt sikte på å bedre inntektsevnen, og den må være gjennomført. Det er viktig å skille mellom behandling som kan bedre inntektsevnen, og vedlikeholdsbehandling som ”bare” bedrer livskvaliteten eller hindrer forverring av helsetilstanden.
- Med behandling menes helsetjenestens relevante og tilgjengelige utrednings- og behandlingsmuligheter for den aktuelle sykdommen. Sykdommen og den nedsatte funksjonsevnen som den har medført, skal være behandlet på den måten og i det omfanget som NAV anser som ”hensiktsmessig” – ut fra en individuell vurdering av den aktuelle pasienten og hans/hennes lidelse.
- Hvis det fortsatt foregår behandling med sikte på å bedre inntektsevnen eller slik behandling er planlagt, vil kravet til gjennomgått behandling ikke være oppfylt.
- Hvis pasienten har flere lidelser, må du vurdere den samlede helsetilstanden og muligheten for at behandling for alle lidelsene kan bedre funksjonsevnen (inntektsevnen). Behandling av en lidelse som ikke har betydning for inntektsmulighetene, er ikke relevant i denne sammenhengen.
Med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak menes tiltak for å øke inntektsevnen, og hjelpe pasienten til å skaffe seg eller beholde lønnet arbeid. Dette omfatter både bedriftsinterne tiltak og tiltak gjennom NAV.
Unntaksvis kan kravet om at arbeidsrettede tiltak skal være forsøkt, fravikes. NAV vurderer de samlede medisinske opplysningene, sammenholder dem med opplysninger om funksjonsevnen, og avgjør om det er åpenbare grunner for å la være å prøve arbeidsrettede tiltak. Det vesentlige er hva den enkelte kan gjøre på tross av helsemessige begrensninger.
Diagnosen alene vil sjelden være tilstrekkelig for å kunne ta stilling til om det er åpenbare grunner som kan gi unntak.
Pasienter som motsetter seg behandling eller arbeidsrettede tiltak
Hvis en som søker om uføretrygd uten rimelig grunn nekter å gjennomføre hensiktsmessig behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV avslå søknaden.
Hvis en pasient opplever den mest hensiktsmessige medisinske behandlingen som særlig belastende og/eller risikofylt og motsetter seg den, vil NAV vurdere hvor omfattende motforestillingene er. Du må dokumentere motforestillingene og bakgrunnen for disse. Ut fra en konkret vurdering vil NAV for eksempel kunne godta en motforestilling mot en usikker, omfattende operasjon.
Videre kan en pasient for eksempel hevde at han/hun er for syk til å gjennomføre arbeidsrettede tiltak. Hvis dokumentasjon underbygger dette, kan det være grunner for unntak.
Her er en oversikt over de viktigste vilkårene for å få innvilget uføretrygd.
Det må foreligge varig sykdom, skade eller en medfødt tilstand
Dette kalles i lovteksten for "lyte".
Her legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
Skade betyr her ulike former for personskade. En medfødt tilstand er for eksempel psykisk utviklingshemming. Sykdom omfatter både fysiske og psykiske tilstander.
Kategoriene sykdom, skade og medfødt tilstand er likestilte. Begrepet sykdom vil derfor brukes som samlebetegnelse på de tre kategoriene.
En pasient kan ha en varig sykdom uten at dette gir en varig funksjonsnedsettelse, og heller ikke nedsatt inntektsevne. Pasienten kan også ha en varig sykdom som medfører en varig funksjonsnedsettelse, men likevel klare seg fint i arbeid.
Med varig menes ikke livsvarig, men langvarig. Siden det kan være vanskelig å ha en sikker oppfatning om framtidig utvikling og mulig bedring, må vurderingen i mange tilfeller bli skjønnspreget.
Varighetskravet er i hovedsak 7 år eller mer. Hvis du antar at tilstanden vil endre seg vesentlig i løpet av noen år, vil varighetskravet ikke være oppfylt. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at tilstanden har vedvart i 7 år hvis du antar at pasienten kan bli frisk innen noen år fram i tid.
Det er først når den varige sykdommen forårsaker varig funksjonsnedsettelse og varig nedsatt inntektsevne at det medisinske vilkåret er oppfylt.
Det avgjørende er muligheten til å være i arbeid
Den medisinske diagnosen er i seg selv ikke avgjørende. Det er hvordan sykdommen innvirker på muligheten for å være i arbeid som har betydning.
Noen sykdommer/tilstander krever særlig dyptgående vurderinger før de kan diagnostiseres, og før man kan konstatere en eventuell varighet. Slike tilstander kan for eksempel i noen tilfeller være rusmiddelavhengighet eller kronisk utmattelsessyndrom.
Sosiale og økonomiske eller andre livsproblemer godkjennes ikke som sykdom og gir alene ikke rett til uføretrygd. Slike problemer kan imidlertid være medvirkende faktorer i utviklingen av varig sykdom, og da kan kravet til sykdom være oppfylt.
Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent
Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent
Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten. Hvis pasienten mottok arbeidsavklaringspenger da han/hun søkte om uføretrygd, er det imidlertid tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 prosent. Hvis uførheten skyldes godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med 30 prosent.
I forbindelse med uføretrygd benyttes begrepet inntektsevne og ikke arbeidsevne.
Begrepet inntektsevne sier noe om pasientens evne til å utføre inntektsgivende arbeid. NAV vurderer og fastsetter uføregraden ved å sammenligne inntektsmulighetene pasienten har nå med inntektsmulighetene før uføretidspunktet (inntekt før og etter uførheten).
Det er ikke bare de faktiske inntektene som er av betydning. Eventuelle inntektsmuligheter som ikke utnyttes tas også i betraktning. Hvis pasienten har valgt å arbeide deltid eller ikke være yrkesaktiv, vil for eksempel hele den potensielle inntektsevnen bli vurdert.
Hvis sykdommen eller skaden har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan NAV ta utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen eller skaden oppsto.
Din vurdering av pasientens funksjonsevne har stor betydning når NAV skal vurdere pasientens inntektsevne. Foruten helseopplysningene vil NAV legge vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter når vi vurderer hvor mye inntektsevnen er nedsatt.
Sykdom må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen
Sykdommen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og et slikt omfang at nedsettelsen vurderes å utgjøre hovedårsaken til at inntektsevnen er varig nedsatt.
Dette innebærer at det aktuelle sykdomsforholdet må utgjøre minst 50 prosent av det samlede årsaksbildet.
Hvis utenforliggende forhold – ikke sykdom – er den dominerende årsaken til at pasienten ikke er i arbeid, vil årsakskravet ikke være oppfylt.
Sykdommens alvorlighet og omfang kan være slik at det uten videre er klart at det er denne som er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.
I enkelte tilfeller vil likevel en relativt beskjeden medisinsk lidelse og påfølgende funksjonsnedsettelse framstå som en hovedårsak til den nedsatte inntektsevnen. Dette kan være tilfeller der pasienten av andre grunner enn medisinske forhold i snever forstand tidligere har fungert marginalt i arbeidslivet.
Funksjonsevne sier noe om hva pasienten kan greie av ulike typer oppgaver og gjøremål. Funksjonsevnen kan konkret relateres til fysiske aktiviteter, for eksempel å gå, stå, løfte, bære, bruke hender/armer. Den kan videre omfatte kognitive eller sosiale forhold, som å tenke, lære, konsentrere seg, samarbeide eller fungere sammen med andre.
Beskrivelsen kan ta utgangspunkt i pasientens
- generelle medisinske funksjonsevne.
- alminnelige funksjonsevne i dagliglivets gjøremål – som husarbeid, omsorgsoppgaver og fritidsaktiviteter.
- evne til å utføre konkrete aktuelle arbeidsoppgaver eller mulige alternative arbeidsoppgaver, eventuelt i arbeidsrettede tiltak.
Arbeidsevne forstås som individets funksjon sett opp mot arbeidsforholdet og arbeidslivets oppgaver og krav.
Funksjonsnedsettelsen angir hvilke begrensninger pasienten har i utførelsen av de forskjellige oppgavene. Det er imidlertid viktig for å gi et helhetlig bilde å beskrive både hva pasienten ikke kan gjøre, og hva han/hun kan gjøre til tross for sykdom og redusert funksjon.
Vær oppmerksom på at unge mennesker som blir uføre kan være sikret en høyere minstesats enn andre.
Vilkårene for å få innvilget rettighet som ung ufør er at pasienten var under 26 år da han/hun ble alvorlig og varig syk. Sykdommen må være alvorlig og klart dokumentert.
Det finnes en eksempelliste på sykdomstilstander som kan anses som alvorlige i rundskriv til folketrygdloven § 12-13 tredje ledd (lovdata.no)
Hvis pasienten har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, kan han/hun likevel søke om rettigheter som ung ufør før fylte 36 år.
Rettigheter som ung ufør kommer til utbetaling fra han/hun fyller 20 år.
I dette kapittelet
NAV-kontoret må ferdigstille en arbeidsevnevurdering før brukeren kan søke uføretrygd. I mange tilfeller vil NAV ha behov for helseopplysninger fra deg, og innhente legeerklæring for å ferdigstille denne vurderingen.
Når pasienten er ferdig avklart av NAV mot uføretrygd vil han/hun få melding fra veilederen sin om å sende inn søknad om uføretrygd.
NAV sender forespørsel til legen om Legeerklæring ved arbeidsuførhet ved behov.
For at NAV skal kunne behandle en søknad om uføretrygd, må vi ha mottatt tilstrekkelig og oppdatert medisinsk dokumentasjon som gir informasjon om pasientens diagnose, funksjonsevne og mulighet for å være i inntektsgivende arbeid.
Noen sykdomstilstander kan være medisinsk uklare og/eller sammensatte. I slike tilfeller vil det være spesielt viktig at du gir en fyldig og utdypende beskrivelse og vurdering av hvordan helsetilstanden innvirker på funksjonsevnen og muligheten for å være i arbeid.
Du bør vurdere helsesituasjonen i sammenheng med pasientens mulighet for aktivitet og arbeid. NAV forventer ikke at du har konkret kjennskap til hele arbeidslivet. Imidlertid er det viktig at du kan si noe om pasientens helsemessige begrensninger og muligheter i arbeidet, og eventuelt med tanke på alternativt arbeid eller yrke.
Her er noen sentrale, men ikke uttømmende, elementer som NAV trenger dine beskrivelser av:
- Oppgi medisinsk diagnose for sykdommen(e), skaden(e) eller den/de medfødte tilstanden(e) som forårsaker funksjonstapet. Diagnosen alene er ikke avgjørende. Det som har betydning, er hvordan sykdommen innvirker på muligheten for å være i inntektsgivende arbeid.
- Beskriv den medisinske lidelsen som har ført til funksjonstap av en slik art og i et slikt omfang at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen, slik at sammenhengen går fram.
- Oppgi fra hvilket tidspunkt du anser at pasientens funksjonsevne (inntektsevne) har vært varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade.
- Beskriv utviklingen i pasientens sykdomsbilde, fra sykdommen oppsto og fram til i dag. Konsentrer opplysningene til det som er relevant for denne sykdommen.
- Gjør rede for hvilken form for medisinsk utredning og behandling pasienten har gjennomført, hvor lenge den har vært forsøkt og hvilke resultater den har gitt. Opplys også om pasienten er henvist til ny medisinsk behandling eller utredning, eventuelt om videre behandling eller annen behandling kan tenkes å føre til bedring av funksjonsevnen (inntektsevnen) til pasienten.
- Gi opplysninger fra utredning/behandling hvis pasienten har vært hos spesialist knyttet til sykdommen(e) som er hovedårsaken til funksjonstapet.
- Hvis det ikke finnes andre behandlingsmuligheter, er det en fordel om du forklarer dette. Hvis det finnes ytterligere behandlingsmuligheter, men du mener at dette ikke er hensiktsmessig, må du forklare hvorfor.
- Underbygg hvilke muligheter og begrensninger pasienten har i utførelsen av forskjellige oppgaver når du vurderer funksjonsevnen. Beskriv konkret hvordan pasienten greier å utføre ulike typer oppgaver og gjøremål i tidligere arbeid og eventuelt annet arbeid eller arbeidsrettede tiltak, og i dagliglivet i form av husarbeid, omsorgsoppgaver, fritidsaktiviteter, osv. Fortell også hvordan du antar at pasientens funksjonsevne kan bli på sikt.
- Din vurdering av funksjonsevnen vil inngå som en sentral del i NAVs arbeidsevnevurdering. NAV vil også legge vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter når vi vurderer hvor mye inntektsevnen er nedsatt.
Vær oppmerksom på at du ikke skal konkludere med om vilkårene er oppfylt eller ikke, heller ikke anbefale eller fraråde en konkret ytelse. Det ville være uheldig, både fordi det kan gi pasienten inntrykk av at saken er avgjort, og det kan gi forhåpninger som senere viser seg ikke kan innfris.
Du bidrar med medisinskfaglige opplysninger og vurderinger knyttet til sykdom, skade eller medfødte tilstander. NAV vurderer dine innspill sammen med andre faktorer opp mot folketrygdens regelverk, og avgjør om pasienten har rett til uføretrygd. Det er NAV som tar beslutningen, gjør vedtaket og formidler dette til søkeren.
HUSK: Når du sender legeerklæring og medisinske opplysninger til NAV, er det viktig at du vurderer hva du mener er relevante opplysninger for den aktuelle søknaden, slik at ikke opplysninger om tredjeperson eller lignende følger med.
Legeerklæring ved arbeidsuførhet
Det er NAV som vurderer om det er behov for legeerklæring ved arbeidsuførhet og ut fra dette sender bestilling til lege/behandler.
I bestillingen fra NAV skal det gå fram hvilken pengestøtte legeerklæringen gjelder.
Det er pasienten som må søke om pengestøtte fra NAV.
EØS- detaljert legeerklæring
I EU er det utarbeidet et nytt skjema «EØS – detaljert legeerklæring». Det nye skjemaet vil brukes i forbindelse med uføresøknader til andre EU/EØS-land. Dette skjemaet vil etter hvert erstatte dagens blankett E 213, men i en overgangsperiode vil begge være i bruk. Hvilket skjema som skal brukes i hver enkelt sak vil presiseres i bestillingen fra NAV.
For å kunne fylle ut skjemaet «EØS – detaljert legeerklæring» må man ha installert Adobe Reader på datamaskinen. Denne PDF-en er interaktiv og det vises forskjellige felt avhengig av hva man har fylt ut og valgt.
Foreløpig er det ikke mulig å sende denne legeerklæringen til NAV elektronisk. Derfor må den skrives ut og sendes til NAV per post.
NAV har koblet seg på ny løsning for elektronisk utveksling av trygdeopplysninger med andre EU-/EØS-land (EESSI). Dette er et skjema som er utarbeidet av EU, og ikke et vanlig NAV-skjema.
Skjemaet benyttes i de tilfellene hvor pasienten som bor i Norge og har søkt om uføretrygd, tidligere har bodd/oppholdt seg i et annet EØS-land. NAV vil da innhente EØS-skjema på vegne av dette landet.
I en overgangsperiode vil vi se at det vil bli forespurt enten det nye skjemaet eller den gamle E-213. Årsaken til dette er at det er noen land som ikke er klare for å ta imot det nye skjemaet.
Hvilket skjema som skal brukes i hver enkelt sak vil presiseres i bestillingen fra NAV. Utfylling av det nye skjemaet honoreres etter takst L180.
Kurantsaker er saker hvor personens sykdom medfører at saksbehandlingen skal prioriteres. Det må i kurantsaker foreligge en svært alvorlig sykdom som fører til at hele inntektsevnen er varig nedsatt.
Legen/behandleren må ta kontakt med NAV slik at det blir registrert mulig kurantsak, som åpner for at det blir mulig å søke uføretrygd og innhenting av medisinske opplysninger
Etter å ha fått uføretrygd kan pasienten jobbe så mye han/hun har mulighet til.
NAV fastsetter en inntektsgrense for hvor mye inntekt pasienten kan ha før uføretrygden justeres ned. Hvis han/hun tjener over inntektsgrensen, vil han/hun beholde inntekten, men uføretrygden reduseres. Likevel vil det lønne seg å jobbe fordi uføretrygd og inntekt som regel er høyere enn bare uføretrygd.
Uføretrygden justeres opp hvis inntekten blir lavere igjen. Selve uføregraden endres ikke selv om uføretrygden blir redusert.
Oppdatert 14.06.2024
Ring oss på 55 55 33 36
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg