Direkte i arbeid – veileder til arbeidsgivere, kommuner og NAV

Hovedpunkter til arbeidsgivere som ønsker å rekruttere flyktninger fra Ukraina:

• Flyktningene kan begynne i jobb når de har fått vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse fra UDI.
• Arbeidsgivere med rekrutteringsbehov anbefales å lyse ut stillingen på arbeidsplassen.no (tjeneste fra NAV).
• Arbeidsgivere kan også ta direkte kontakt med flyktningtjenesten i kommunen for å høre om de har aktuelle kandidater til stillingen. Da kommuner har ulik organisering av flyktningarbeidet, anbefales det å ta kontakt med servicetorget i kommunen for å komme i kontakt med flyktningtjenesten.
• Kontakt NAVs arbeidsgivertelefon dersom du ønsker å rekruttere gjennom NAV.
• Hvordan søke om skattekort på vegne av utenlandsk arbeidstaker (skatteetaten.no)
• Godkjenning av utenlandsk utdanning (hkdir.no)
• Automatisk godkjenning av utenlandsk utdanning (hkdir.no)
• Turbovurdering av utenlandsk utdanning – tjenesten for arbeidsgivere som hjelper å forstå utenlandske utdanningsdokumenter (hkdir.no)

Under vil du få mer detaljer om hvordan du som arbeidsgiver kan gå frem for å rekruttere. Videre får du tips om hva det er nyttig å være klar over når du ansetter nyankomne flyktninger, og hvor du kan finne mer informasjon.

• Flyktninger som får vedtak om kollektiv beskyttelse, kan ta ordinært lønnet arbeid i Norge. Dette forutsetter at personen har registrert seg hos politiet, og at UDI har fattet vedtak om kollektiv beskyttelse.
• Flyktninger som innvilges midlertidig kollektiv beskyttelse får oppholdstillatelse med adgang til arbeid for ett år av gangen. Informasjon om opphold i Norge for flyktninger fra Ukraina (udi.no)
• Når flyktninger har fått vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, skal IMDi finne en kommune de skal bosettes i. Det er IMDi som bestemmer hvilken kommune flyktningene skal bosettes i. Informasjonen som innhentes i asylmottakenes bosettingsforberedende arbeid danner grunnlaget for de vurderinger som tas, eller gjennom informasjon som innhentes når privatboende søker om å bli bosatt med offentlig hjelp. Dersom man har en konkret jobbmulighet i en kommune, er det viktig at IMDi gjøres kjent med det. IMDi vil forsøke å ta hensyn til dette i valget av bosettingskommune. Les mer om tildeling av bosettingskommune (imdi.no)
• Når personer fra Ukraina registrer seg hos politiet og søker om asyl får de et midlertidig norsk identitetsnummer (d-nummer). De får som hovedregel opplyst d-nummeret sitt i asylsøkerbeviset som de får fra politiet. Når UDI har behandlet søknaden om asyl og flyktningen får oppholdstillatelse på mer enn 6 måneder, vil Skatteetaten utstede et fødselsnummer når flyktningen bosettes, norsk identitetsnummer (skatteetaten.no)
• Flyktninger som ønsker å arbeide, må ha skattekort. Flyktningen kan selv søke, eller arbeidsgiveren kan søke om skattekort på vegne av en utenlandsk arbeidstaker. 
  • Hvordan søker du om skattekort når du er utenlandsk arbeidstaker (skatteetaten.no
  • Hvordan søke om skattekort på vegne av utenlandsk arbeidstaker (skatteetaten.no).
• I noen yrker vil det være krav om politiattest, Politiattest - søk på nett (politiet.no)
• Finans Norge har på sine nettsider informasjon om å bli bankkunde i Norge (finansnorge.no).
• Ukrainske statsborgere med kollektiv beskyttelse blir som hovedregel medlemmer i Folketrygden og skal betale norsk trygdeavgift.

• NAV bistår arbeidsgivere som ønsker å rekruttere. Hvis du vil rekruttere og ansette, anbefaler vi å lyse ut stillingen på arbeidsplassen.no - NAVs stillings- og CV-base. Tjenesten er gratis. Hvis det ikke er krav til norsk i stillingen du skal rekruttere til, anbefaler vi at du oversetter deler av annonsen til engelsk for å nå ut til flere arbeidssøkere.
• Du kan også kontakte NAVs arbeidsgivertelefon dersom du ønsker å rekruttere gjennom NAV.

• Kommunen vil kartlegge kompetansen til flyktningene etter de er bosatt for å planlegge introduksjonsprogram. Kartleggingen skal bidra til å avklare om han/hun er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen, jfr. Integreringsloven, kapittel (lovdata.no).
• Arbeidsgivere med arbeidskraftsbehov som ønsker å rekruttere nyankomne flyktninger, kan derfor også ta kontakt med flyktningtjenesten i kommunen for å melde inn arbeidskraftsbehov. Da kommunen har ulik organisering av flyktningarbeidet, anbefales det å ta kontakt med servicetorget i kommunen for å komme i kontakt med flyktningtjenesten.

HK-dir har ansvar for godkjenning av utenlandsk utdanning og tilbyr flere godkjenningsordninger:

• Liste over godkjenningsordninger for personer med utenlandsk utdanning (hkdir.no)
• Automatisk godkjenning av utenlandsk utdanning – en raskere alternativ (hkdir.no)
• Turbovurdering av utenlandsk utdanning – tjenesten for arbeidsgivere som hjelper å forstå utenlandske utdanningsdokumenter (hkdir.no)
• For lovregulerte yrker kreves en annen form for godkjenning. Se liste over lovregulerte yrker (hkdir.no) for å finne mer informasjon om hvordan lovregulerte yrker godkjennes.

Mange arbeidsgivere har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere, og har gode rutiner for opplæring og onboarding. Flyktninger som går direkte ut i jobb har lite eller ingen kjennskap til krav, forventninger, rettigheter og plikter som arbeidstaker i Norge. Ukraina har en annen arbeidslivsstruktur, noe som kan gjøre det nødvendig å gi mer informasjon om regler og normer i norsk arbeidsliv enn det som arbeidsgivere vanligvis legger opp til i opplæringen av  nyansatte.

Arbeidstilsynet har samlet viktig informasjon på sine nettsider om rettigheter og pikter i arbeidslivet (arbeidstilsynet.no). Denne er oversatt til flere språk, også ukrainsk, russisk og engelsk. Vi anbefaler sterkt at arbeidsgivere oppfordrer nyansatte med lite kjennskap til norsk arbeidsliv til å sette seg inn i denne informasjonen. Her kan lokale tillitsvalgte og verneombud spille en sentral rolle. 

Arbeidsgivers plikter (arbeidstilsynet.no) overfor flyktninger fra Ukraina er de samme som ved ansettelse av andre arbeidstakere.

Flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til gratis norskopplæring i ett år etter de midlertidige reglene. Retten gjelder uavhengig av om han/hun deltar i introduksjonsprogrammet eller ikke, jfr. Integreringsloven, kapittel 6A (lovdata.no). I tillegg til kommunen er det mange frivillige organisasjoner som tilbyr opplæring i både norsk og engelsk, noe som kan være aktuelt for denne målgruppen. 

Noen kan ønske å kombinere norskopplæring med arbeid. Flere kommuner har mulighet for norskopplæring på deltid, både digitalt og ved fysisk oppmøte. Hvis det er mulig å tilrettelegge for at den ansatte kan delta på norskopplæring kombinert med arbeid, er det noe vi oppfordrer til. Hvis du som arbeidsgiver ønsker å støtte opp om og bidra til norskopplæringen også på arbeidsplassen, er det utviklet flere relevante nettressurser.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKdir) har en egen nettside om arbeidsrettet norskopplæring. De har også utviklet et kurs om hvordan du kan bidra til mer språkopplæring for deltakere som er i praksis eller kolleger som trenger å bli bedre i norsk. Dette er nettressurser som vi anbefaler for arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for norskopplæring på arbeidsplassen.

• Arbeidsrettet norskopplæring (hkdir.no)
• Språk i arbeid (kompetansenorge.no)

Å være i arbeid er helsefremmende og det bidrar til raskere integrering. Fellesskapet på arbeidsplassen og et godt arbeidsmiljø, vil kunne ha stor betydning for at den enkelte skal få en god start på sin nye tilværelse i Norge.

De som kommer som flyktninger er sårbare og de kan ha med seg ulike traumer. Mange vil være bekymret for situasjonen i hjemlandet og gjenværende familie og venner. En arbeidsplass hvor den enkelte føler seg trygg og ivaretatt, vil kunne ha en positiv effekt og motvirke helseutfordringer som følge av disse krevende opplevelsene. Vi anbefaler en fadderordning da dette kan skape trygghet og senke terskelen for å stille spørsmål og si ifra hvis noe oppleves som vanskelig. Hvis dere har en bedriftshelsetjeneste, kan dere vurdere om dere kan tilby samtaler som et forebyggende tiltak.

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har laget en egen nettside med råd og ressurser for psykososial oppfølging av flyktninger fra Ukraina (nkvts.no)
• De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har utviklet et nettsted om psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger, ressursportalen om asylsøkere og flyktninger (flyktning.net)

Det kan oppstå situasjoner hvor du som arbeidsgiver ser at det er behov for bistand fra andre instanser. Dette kan gjelde både sosiale- og helserelaterte utfordringer. Ikke alle flyktninger vil kjenne til tjenestetilbudet i sin kommune, og det kan være aktuelt å veilede til riktig instans.

• Helsetjenester: Bosatte flyktninger har de samme rettigheter til helsetjenester som andre innbyggere, herunder fastlege. Hvis dere har en bedriftshelsetjeneste, kan det også være aktuelt å koble på denne.
• Sykepenger: Flyktninger fra Ukraina som får kollektiv beskyttelse blir pliktige medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-1. Som medlemmer av folketrygden, kan de ha rett til sykepenger hvis de er arbeidsuføre på grunn av sykdom. For å få rett til sykepenger må de ha vært i jobb i minst fire uker umiddelbart før de blir sykmeldt, tape inntekt som følge av sykefraværet, og ha en inntekt som minst tilsvarer femti prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G).
• Nyttige lenker om sykefraværsarbeidet: 
  • Tips og råd om arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging (idebanken.org)
  • Forebygge og redusere sykefravær og frafall (nav.no)

Et arbeidsliv med et mangfold av mennesker med ulik bakgrunn, språkkunnskap og kulturell forståelse kan bidra til innovasjon, vekst og verdiskaping. Gevinstene ved økt mangfold er avhengig av inkluderende ledelse og at arbeidslivet ser potensialet i innvandreres kompetanse, erfaringer, nettverk og perspektiver.

IMDi har egne nettsider hvor arbeidsgivere kan finne informasjon og tips til hvordan de skal lykkes i å skape et arbeidsmiljø som ivaretar og legger til rette for mangfold.

På nettsiden MIKA (mika.no) har arbeidsgivere tilgang til faglig kunnskap basert på forskning, praktiske prosjekterfaringer og gode eksempler på tiltak som fremmer etnisk mangfold på arbeidsplassen. 

Les mer om mangfold i arbeidslivet på imdi.no

Denne veilederen er utarbeidet med tanke på flyktninger som har etterspurt kompetanse og som derfor kan gå direkte ut i ordinært lønnet arbeid uten arbeidsmarkedstiltak fra NAV. Hvis det før oppstarten av arbeidsforholdet er vurdert at den nyansatte vil ha behov for oppfølging og bistand utover det som er å forvente av en nyansatt, kan et arbeidsrettet introduksjonsprogram (imdi.no) være aktuelt.

Det er mange fordeler ved å gjennomføre kvalifisering og norskopplæring på en arbeidsplass, og ofte kan en kombinasjon av undervisning i klasserom og arbeidspraksis gi god integrering. Flyktningtjenesten og NAV ønsker derfor å samarbeide med lokale arbeidsgivere.

Ta kontakt med flyktningtjenesten/NAV-kontoret i kommunen din for å få mer informasjon om hvordan du kan bidra og hvilke behov de har for denne typen samarbeid. Da kommuner har ulik organisering av flyktningarbeidet, anbefales det å ta kontakt med servicetorget i kommunen for å komme i kontakt med flyktningtjenesten.

Flyktninger fra Ukraina får en midlertidig kollektiv beskyttelse og har rett, men ikke plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. De kan derfor velge å gå direkte ut i arbeid dersom de ønsker det og har etterspurt kompetanse.

• Det er viktig at flyktningene får informasjon og veiledning om sine muligheter og rettigheter slik at de kan ta gode og informerte valg. For hvilke særskilte regler som gjelder personer med midlertidig kollektiv beskyttelse viser vi til juridisk veileder til integreringslovens midlertidige kapittel 6A (imdi.no)
• IMDi har også opprettet en nettside med informasjon om beskyttelse og opphold i Norge for ukrainske flyktninger (imdi.no)
• Når flyktninger har fått vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, skal IMDi finne en kommune de skal bosettes i. Det er IMDi som bestemmer hvilken kommune flyktningene skal bosettes i.  Informasjonen som innhentes i asylmottakenes bosettingsforberedende arbeid danner grunnlaget for de vurderinger som tas, eller gjennom informasjon som innhentes når privatboende søker om å bli bosatt med offentlig hjelp. Dersom man har en konkret jobbmulighet i en kommune, er det viktig at IMDi gjøres kjent med det. IMDi vil forsøke å ta hensyn til dette i valget av bosettingskommune. Les mer om tildeling av bosettingskommune (imdi.no).
• Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede flyktninger til deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. Kommunen kan avslå deltakelse i introduksjonsprogrammet for personer med jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid (imdi.no).

• Flyktningene har rett, men ikke plikt til deltakelse i introduksjonsprogram. Deltakelse gir rett til introduksjonsstønad (imdi.no).
• Det vil for enkelte, etter en konkret og individuell vurdering, kunne være behov for supplerende økonomisk sosialhjelp i tillegg til introduksjonsstønaden.
• Økonomisk sosialhjelp er en subsidiær ytelse. Det betyr at alle andre muligheter til forsørgelse skal være forsøkt før man har rett på økonomisk sosialhjelp. Dersom flyktninger med rett til introduksjonsprogram oppsøker NAV-kontoret og søker økonomisk sosialhjelp, vil de kunne bli henvist til å delta i introduksjonsprogrammet hvor de vil motta introduksjonsstønad, fremfor å innvilges økonomisk stønad.
• Frem til flyktningene mottar introduksjonsstønad, vil de etter en konkret vurdering kunne ha rett på økonomisk stønad for å sikre et forsvarlig livsopphold.

Dialog og samarbeid mellom kommunen og det lokale NAV-kontoret er viktig for å legge til rette for at de som kan og ønsker det, kan gå direkte ut i arbeid. En ramme for samarbeidet er de lokale samarbeidsavtalene/rutinene mellom kommunen og arbeids- og velferdsetaten knyttet til deltakere i introduksjonsprogram. Veileder om samarbeid mellom kommunen og NAV om introduksjonsprogrammet (imdi.no)

• Kommunen har ansvaret for bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger. I en situasjon hvor det åpnes for direkte inngang i ordinært arbeid, har kommunen et særskilt behov for kjennskap til mulighetene i arbeidsmarkedsregionen sin. Dette er arbeidsmarkedskompetanse som det lokale NAV-kontoret har.
• NAV bistår arbeidsgivere som har et rekrutteringsbehov, og har god kjennskap til lokalt og regionalt arbeidsmarked. For at NAV skal kunne bistå med å matche arbeidsgivere med flyktninger som ønsker å gå rett ut i arbeid, må de ha kjennskap til flyktningens kompetanse og mulighetene som det midlertidige regelverket åpner for. Dette er kunnskap og kompetanse som kommunen har.
• Hver kommune bør derfor drøfte og lage rutiner og løsninger for deling av kunnskap om henholdsvis arbeidskraftsbehov og bosatte flyktningers kompetanse, for slik å kunne bidra til matching av disse.
• Jevnlige samarbeidsmøter mellom ansatte som jobber med kvalifisering av flyktninger i kommunen og markedskontakter ved NAV-kontoret, kan være en mulig måte å dele informasjon på.

• Flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til tilbud om kompetansekartlegging etter bosetting. Kommunen skal sørge for kompetansekartleggingen, og den skal blant annet bidra til å avklare om han/hun er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser lokalt.
• Ettersom denne målgruppen har rett, men ikke plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, er det viktig at kommunen så tidlig som mulig kartlegger hvem som kan og ønsker å gå direkte ut i arbeid etter bosetting. NAV har god arbeidsmarkedskompetanse og vil kunne bistå kommunen i denne vurderingen og eventuelt koble flyktningen opp mot aktuell arbeidsgiver.
• Hvis det er avklart et ønske om å gå rett ut i arbeid, bør det også gis veiledning og bistand til å registrere CV på aktuelle steder for å gjøre kompetansen synlig for arbeidsgivere. Dette kan gjøres på arbeidsplassen.no. Det kan også være aktuelt å bruke andre kanaler, som bemanningsbyråer, sosiale medier og benytte nettverket sitt.
• Noen vil finne seg jobb på egenhånd. Rettigheter og muligheter det kan være relevant å informere om er for eksempel:
  • Karriereveiledning i regi av fylkeskommunen
  • Norskopplæring
  • Bruk av ressurser i frivillig sektor/sivilsamfunn
  • Hvordan de søker om skattekort, slik søker du om skattekort når du er utenlandsk arbeidstaker (skatteetaten.no)

• Det er for tiden et godt arbeidsmarked og flere bransjer har et stort rekrutteringsbehov. NAV mottar henvendelser fra arbeidsgivere, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er et stort ønske om å rekruttere nyankomne flyktninger som har relevant kompetanse.
• Arbeidsgivere som melder inn rekrutteringsbehov, bes om å benytte allerede eksisterende kanaler. Det er laget en egen side til arbeidsgivere som ønsker å rekruttere flyktninger.
• Digitale jobbtreff (arbeidsplassen.no) hvor arbeidsgiveren får presentert seg og den aktuelle stillingen – kan være én av flere aktuelle måter å nå ut til arbeidstakere på. 
• NAV-kontorene har god erfaring med å arrangere fysiske jobbmesser. Dette bidrar til at jobbsøkeren får møte en arbeidsgiver der andre temaer enn den formelle kompetansen kan medføre at jobbsøkeren blir mer interessant for arbeidsgiveren. Dette kan for eksempel gjøres i samarbeid med lokale og regionale næringsråd.

Det kan være at NAV-kontoret er det første offentlige kontoret flyktningen henvender seg til.

Flyktninger som ønsker å gå direkte ut i arbeid har mulighet til å registrere seg som arbeidssøker hos NAV. De vil da kunne få informasjon om arbeidsmarkedet og eventuell matching mot arbeidsgiver. Hvis flyktningen har behov for arbeidsmarkedstiltak, arbeidsrettet oppfølging og ytelser fra NAV og/eller kommunen, bør han/hun avklares mot deltakelse i introduksjonsprogrammet. På Fagressurs for introduksjonsprogrammet er det informasjon om arbeidsrettet introduksjonsprogram (imdi.no).

Samarbeidsavtaler/-rutiner mellom kommunen og NAV-kontoret om deltakere i introduksjonsprogrammet (imdi.no) gir et godt grunnlag for målrettet og riktig bistand til denne gruppen.

Hvis flyktninger har behov for å få godkjent utdannelsen sin, kan de henvises til HK-dir. HK-dir tilbyr flere godkjenningsordninger:

• Liste over godkjenningsordninger for personer med utenlandsk utdanning (hkdir.no)
• For lovregulerte yrker kreves en annen form for godkjenning. Se liste over lovregulerte yrker (hkdir.no) for å finne mer informasjon om hvordan lovregulerte yrker godkjennes.

HK-dir har også laget laget støttemateriell for veiledere

• Veiledning av personer med utenlandsk utdanning (hkdir.no)
• Veiledning av personer med utdanning fra Ukraina (hkdir.no).

Du kan lære mer om godkjenning av utenlandsk utdanning gjennom kompetansepakken om godkjenning av utenlandsk utdanning (imdi.no)

Det er viktig å merke seg at de som går rett ut i jobb uten kvalifisering og oppfølging først, ikke er kjent med den norske arbeidslivsmodellen og hvilke rettigheter og plikter arbeidstakere har i Norge.

Regelverk, normer og arbeidslivskultur i Norge er ikke lik den i Ukraina, og nyankomne flyktninger kan være sårbare. Dette kan føre til at de er ekstra utsatte for useriøse aktører, sosial dumping, svart arbeid og dårlige arbeidsforhold. Vi anbefaler at de som jobber med å følge opp nyankomne flyktninger i kommunene og NAV-kontoret er oppmerksomme på dette.

Arbeidstilsynet har utarbeidet en egen nettside om rettigheter og plikter i arbeidslivet (arbeidstilsynet.no), som blant annet er oversatt til ukrainsk som flyktningene bør tipses om.

Mange arbeidsgivere har erfaring med å ansette utenlandske arbeidstakere. Det kan likevel være andre spørsmål og situasjoner som oppstår når de ansetter nyankomne flyktninger, og arbeidsgiveren vil kunne ha behov for råd og veiledning fra NAV eller kommunen i denne sammenhengen. Vi oppfordrer derfor NAV-kontor og kommunen til å veilede arbeidsgivere som tar kontakt. Kunnskap om hvordan migrasjon, kulturforskjeller og manglende norskferdigheter vil kunne påvirke arbeidsforholdet kan bidra til at arbeidsgivere i større grad tilrettelegger for den de ansetter. Arbeidsgivere kan tipses om denne veilederen, hvis de ikke allerede kjenner til den.

I et godt arbeidsmarked med høy etterspørsel etter arbeidskraft, vil flyktninger fra Ukraina med etterspurt kompetanse og arbeidserfaring, kunne gå rett ut i arbeid. Det kan likevel være arbeidsgivere som henvender seg til NAV med spørsmål om for eksempel lønnstilskudd.

Hvis den som skal ansettes har behov for opplæring og tilrettelegging utover det som er vanlig, kan for eksempel deltakelse i et arbeidsrettet introduksjonsprogram  være aktuelt, og det bør vurderes for de som har rett til å delta i et introduksjonsprogram.