Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om flere endringer i pensjonssystemet. Hensikten med de foreslåtte endringene er å styrke pensjonssystemets sosiale bærekraft og samtidig sikre den økonomiske bærekraften.

Det er foreløpig ikke vedtatt noen lovendringer, og selve utformingen av reglene er derfor ikke klare. Det vil senere bli lagt frem forslag til lovendringer for behandling i Stortinget.

Endringene er beskrevet i Melding St. 6 (2023-2024) til Stortinget og i avtale mellom regjeringspartiene og Høyre, SV, Venstre, KrF og MDG.

Aldersgrensene for alderspensjon økes gradvis

• Det er enighet om at aldersgrensene for å ta ut alderspensjon i folketrygden økes gradvis. Det er foreslått at det skal gjelde for 1964-kullet og yngre.
• Det anslås at hvert årskull må jobbe én til to måneder lenger enn forrige årskull for å oppnå samme pensjon.

I stedet for dagens vanlige aldersgrense på 67 år, skal det innføres en normert pensjonsalder. Hvert årskull får en egen normert pensjonsalder, og alle vil kunne ta ut alderspensjon fra denne pensjonsalderen. Den nedre aldersgrensen på 62 år for å ta ut alderspensjon, økes i takt med den normerte pensjonsalderen.

Aldersgrensene for å motta uføretrygd, sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger, utvides i takt med den normerte pensjonsalderen.

Alderspensjon til uføre skal styrkes

Uføre har ikke samme mulighet som andre til å jobbe og tjene opp mer når levealderen øker og pensjonen justeres for levealder. Derfor skal uføre skjermes delvis for effekten av levealderjusteringen.

Det skal gjennomføres ved at uføre skal går over til alderspensjon ved normert pensjonsalder, og at opptjening til alderspensjon etter nye pensjonsregler skal gis til 65 år (mot 62 år i dag).

Minstepensjonen styrkes

Minstesatsene ved normert pensjonsalder skal reguleres med folketrygdens grunnbeløp (G), det vil si lønnsveksten. Hensikten er at minstepensjonen skal holde følge med den generelle lønnsutviklingen

Etter at pensjonen er tatt ut, skal den reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, på samme måte som alderspensjon som er høyere enn minstenivåene.  

Sliterordning

Det er enighet om at det skal etableres en sliterordning i folketrygden som skal sikre økonomisk trygghet for dem som slutter å arbeide tidligere enn normert pensjonsalder.

I avtalen står det at slitertillegget skal utgjøre 0,25 G (for tiden 29 655 kroner) for den som tar ut alderspensjon og slutter å jobbe fem år før normert pensjonsalder.

Hvis man venter med å ta ut pensjon, vil slitertillegget bli redusert. I tillegg skal partene i arbeidslivet jobbe for et arbeidsliv der flere kan stå i jobb lengre uten å slites ut. Detaljene i ordningen er ikke klare.

Aldersgrense i staten

Alminnelig aldergrense for hvor lenge statsansatte og andre medlemmer i Statens pensjonskasse kan jobbe, øker fra 70 til 72 år. Det blir da likt som de generelle reglene i arbeidsmiljøloven som gjelder for privat sektor.

Økt aldersgrense skal gjøre det lettere å jobbe lenger for dem som ønsker det.

Du kan lese mer i

• Stortingsmelding 6 (2023–2024): Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil
• Avtalen mellom de fleste partiene på Stortinget