Dette kan du ha rett til
Vil registrere farskap, morskap eller medmorskap
Om hvordan du erklærer farskap, søker om medmorskap eller søker om anerkjennelse av foreldreskap fastsatt i utlandet.
Når foreldrene er gift ved fødselen, regnes mannen automatisk som faren til barnet. Her trengs det ingen erklæring.
Når barnets foreldre ikke er gift med hverandre, kan farskap erklæres eller fastsettes ved dom. Farskapet kan erklæres her på nav.no. eller ved personlig oppmøte på et offentlig kontor.
Det er egne regler når farskapet er fastsatt i utlandet, og for farskap for barn som er født av surrogatmor i utlandet.
Farskap kan erklæres digitalt på nav.no. Dette kan du gjøre fra 22. svangerskapsuke, og frem til barnet er 6 måneder. Du finner mer informasjon og den digitale erklæringen her:
Farskap kan erklæres ved personlig oppmøte på et offentlig kontor. Farskap kan erklæres skriftlig
- til legen eller jordmoren, hvis foreldrene kommer til svangerskapskontroll sammen
- til legen eller jordmoren på sykehuset etter fødsel
- ved personlig fremmøte før eller etter fødsel, hos skattekontoret, Nav-kontoret, en dommer eller en norsk utenriksstasjon
Husk å avtale tidspunkt for møte på forhånd med det offentlige kontoret du ønsker å erklære farskap hos. Kontakt Nav enten via «Skriv til oss», eller ved å ringe 55 55 33 33.
Det er far og mor til barnet som kan erklære farskapet. Farskapet kan erklæres ved at
- Mor og far underskriver på erklæring om farskap samtidig
- Mor oppgir far, og far senere erklærer farskapet, eller
- Far erklærer farskapet, og mor senere godkjenner erklæringen ved å underskrive på den.
Hvis far er under 18 år, skal også den eller de av foreldrene som har foreldreansvaret for han skrive under på erklæringen.
Hvis dere skal erklære farskap for tvillinger eller flere barn, kan dere gjøre dette samlet på én erklæring før fødsel.
Om dere venter til etter fødsel, må dere ha én erklæring for hvert av barna.
Se hvordan du går frem i ulike situasjoner:
Hvis du er i tvil om at du er faren til barnet, skal du ikke registrere eller signere på et farskap. I disse tilfellene kan du bestille et møte på ditt lokale Nav kontor, og vi vil veilede deg gjennom det hele. Da får du uttale deg i saken, og be om en DNA test.
Etter å ha fylt 18 år har du rett til å få vite hvem som er den biologiske faren din, uten at det fører til at det juridiske farskapet endres. Denne retten gjelder ikke når du er adoptert.
Hvis du har opplysninger om at en mann kan være den biologiske faren din, kan du be om at Nav krever en DNA-analyse. Nav vil hente inn en forklaring fra både deg og mannen, før det eventuelt blir krevd en DNA-analyse.
Dere vil begge bli informert om resultatet av DNA-analysen.
Hvis du ikke vil samarbeide om å fastsette farskapet, må vi sette inn tiltak. Dette kan vi gjøre hvis mor har oppgitt deg som far, eller vi har opplysninger fra andre om at du er mulig far til barnet.
Vi kaller først inn til et møte hvor du får uttale deg. Det kan bli aktuelt å avklare farskapet ved DNA-prøve.
Hvis du velger å ikke
- møte på innkallinger fra Nav, eller
- avlegge pålagt DNA-prøve
kan Nav stevne saken for tingretten. De har myndighet til å tvangs-gjennomføre en DNA-prøve, og avsi dom på bakgrunn av resultatet.
Eventuelt barnebidrag kan bli vurdert fastsatt tilbake til tidspunktet barnet ble født.
Hvis du er usikker på hvem som er faren til barnet, kan vi hjelpe deg. Det gjør vi ved å møte deg, og du kan fortelle hvem som kan være mulige fedre. Så kontakter vi dem, og ber de ta en DNA test. På den måten kan vi sammen finne ut hvem som er den biologiske faren til barnet.
Som mor har du en plikt til å uttale deg og gi opplysninger i en farskapssak. Dette står i barneloven §11.
Det er mange gode grunner til å oppgi hvem som er far
Barn har rett til å kjenne sine foreldre. Det handler først og fremst om barnets følelsesmessige hensyn. Barn har også rett til å bli forsørget av begge foreldrene sine. For eksempel gjennom barnebidrag. Det kan også oppstå arvelige sykdommer, som gjør det viktig for barnet å kjenne sitt opphav. I tillegg kan barnet ha rett til barnepensjon hvis en forelder går bort.
Hvis du er far i en slik situasjon, kan du kontakte oss i Nav for å få hjelp og veiledning. Vi kontakter mor for en uttalelse, før vi kaller deg inn til et møte for en samtale.
Endre et farskap
Når det oppstår tvil om et farskap, kan barnet, mor, far eller en tredjemann som mener han er far til barnet reise sak for domstolen for å endre farskapet. Er farskapet tidligere fastsatt ved dom uten DNA-analyse, kan man kreve at saken blir gjenopptatt.
Et farskap kan også endres av Nav hvis en mann erklærer seg som far til barnet, og barnets mor og den opprinnelige faren godkjenner erklæringen. Er barnet over 18 år må barnet selv også samtykke til endringen. Det kreves også en DNA-analyse som viser at den andre mannen er barnets far.
Hvis du har betalt bidrag for et barn og nå er frikjent som far
Hvis du har betalt barnebidrag til et barn, og senere blitt fritatt for farskapet til barnet, kan du kreve summen betalt tilbake fra folketrygden. Du kan ikke kreve tilbakebetaling fra barnet, moren til barnet eller den biologiske faren til barnet.
Summen skal indeksreguleres i samsvar med konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå fra bidraget ble betalt, og til det blir betalt tilbake.
I tillegg kan tidligere skattefradrag, samværsfradrag og mottatt barnetillegg i andre ytelser ha betydning for størrelsen av beløpet du får tilbakebetalt.
Beløpet du får tilbakebetalt kan bli lavere eller settes til kr. 0,- hvis du ikke hadde rimelig grunn til å erklære farskapet. Eller, hvis du burde ha reist sak om endring av farskap tidligere. Et eksempel på at du ikke hadde rimelig grunn til å erklære farskap er om du visste at du ikke var far til barnet, men allikevel valgte å erklære farskapet.
Søknad om tilbakebetaling av barnebidrag har ikke eget søknadsskjema. Du kan søke enten ved å sende en melding via "Skriv til oss", eller et brev til:
Nav familie- og pensjonsytelser Bergen
Postboks 6244 bedriftssenter
5893 Bergen.
Før du søker må du være frikjent fra farskapet ved dom, eller vedtak om endring av farskapet.
I søknaden må du opplyse:
- Hvilke(t) barn det gjelder
- Når du er frikjent for farskapet, eller når det ble endret
- Hvilken periode du krever tilbakebetalt for
- Om bidraget er betalt privat, eller gjennom det offentlige
- Når, og hva som fikk deg til å mistenke at du ikke er far til barnet
Du må legge ved:
- Kopi av dom eller vedtak om frikjennelse av farskapet.
- Dokumentasjon på at du har betalt bidrag, for eksempel gjennom kontoutskrifter.
Hvis du har betalt barnebidrag gjennom det offentlige, kan vi hjelpe deg med å fremskaffe dokumentasjon på det du har betalt.
Skriv til oss
Farskap kan i mange tilfeller fastsettes i Norge selv om barnet er født i utlandet. Hvis farskap er fastsatt i utlandet kan det godkjennes og registreres i Norge. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Far og barn får de samme rettigheter og plikter uavhengig av om farskapet er fastsatt i Norge eller om et utenlandsk farskap er godkjent.
Farskap er fastsatt i utlandet
Farskap fastsatt i ett av de nordiske landene
Når farskap eller medmorskap er fastsatt i ett av de nordiske landene, må du kontakte skatteetaten for å registrere farskapet eller medmorskapet. Se mer informasjon på skatteetaten.no.
Foreldrene er gift
Hvis dere var gift da barnet ble født følger farskapet i de fleste tilfeller direkte av utenlandsk lov. Dere må kontakte skatteetaten som vurderer om farskapet kan registreres. Se mer informasjon på skatteetaten.no.
Foreldrene er ikke gift
Hvis farskap eller medmorskap for barnet ditt er fastsatt ved erklæring eller avgjørelse i et land utenfor Norden, kan du søke om anerkjennelse i Norge. Du kan også søke om anerkjennelse av utenlandske avgjørelser om endring av farskap eller om frifinnelse for farskap.
Farskapet er ikke fastsatt i utlandet
Hvis barnet ditt er født i utlandet, og du ønsker å fastsette farskapet i Norge, kan du kontakte Nav for veiledning og informasjon. Dette gjelder bare når farskapet ikke allerede er fastsatt i utlandet.
Du kan ta kontakt enten via «Skriv til oss», eller ved å ringe 55 55 33 33. Du må oppgi navn, fødselsdato og oppholdsland for både barnet og barnets mor.
Farskap fastsettes som hovedregel ved erklæring. Før far til barnet kan erklære farskap skal det vurderes om farskapet kan fastsettes i Norge og om det må gjennomføres DNA-analyse.
Når kan farskap fastsettes i Norge?
Farskapet til et barn kan fastsettes i Norge hvis
- barn eller far bor i Norge, eller moren bodde her når barnet ble født, og
- mor, barn og far ikke har nær tilknytning til et annet land hvor farskapet kan fastsettes
Dette følger av barneloven § 81.
DNA
Far og barn kan bli bedt om å avlegge prøve til DNA-analyse før far kan erklære farskapet, hvis enten
- barnet, far eller mor ikke kan godtgjøre identiteten sin, eller
- det foreligger mistanke om at det er gitt feil opplysninger om hvem som er far til barnet for å gi barnet norsk statsborgerskap
Dette følger av barneloven § 4, femte ledd.
Mor må oppgi deg som far
Før far kan erklære farskapet, må moren til barnet oppgi han som far til barnet.
Hvis mor og barn bor og oppholder seg i utlandet, må mor personlig møte opp på en norsk utenriksstasjon. Der må hun skriftlig oppgi deg som far til barnet.
Mor må på forhånd avtale et møte med utenriksstasjonen. Her kan dere samtidig søke om pass og fødselsnummer for barnet. Utenriksstasjonen vil gi mer informasjon når mor tar kontakt for å avtale møte.
Dokumentasjon som mor må ta med til møtet:
- Gyldig legitimasjon for mor, enten pass eller nasjonalt ID-kort.
- Original fødselsattest for barnet som er legalisert, og oversatt til engelsk eller norsk.
- Original offentlig dokumentasjon om sivilstatusen til mor da barnet ble født. Denne må også være oversatt til engelsk eller norsk.
Når vi har mottatt dokumentasjonen og dokumentet der mor oppgir far, vil vi vurdere saken og gi deg beskjed.
Når barnet er født i utlandet og mor og barn bor i Norge, kan mor møte på Nav-kontoret for å oppgi hvem som er far til barnet. Mor må samtidig levere
- rett kopi av legalisert fødselsattest for barnet, oversatt til engelsk eller norsk.
- rett kopi av offentlig dokumentasjon på egen sivilstatus på fødselstidspunktet til barnet.
I etterkant av møtet vil mor få informasjon om hva som skjer videre. Vi kontakter også far hvis han kan erklære farskapet.
Siden avtaler om surrogati ikke er tillatt etter norsk lov, kan ikke slike avtaler legges til grunn for farskap eller morskap i Norge.
Etter norsk lov regnes den som har født barnet, altså surrogatmor, som barnets mor. Morskap kan kun overføres ved adopsjon.
Farskapet kan likevel fastsettes etter norske regler hvis den som oppgis som far er bosatt i Norge. Hvordan du gjør det kommer an på om surrogatmoren er gift, eller ikke.
Slik gjør du det:
Når barnets surrogatmor er ugift, kan du erklære farskapet på en norsk utenriksstasjon. Surrogatmoren må deretter godta erklæringen.
Personlig oppmøte
Både erklæring om farskap og godkjennelse av erklæringen krever personlig oppmøte. Norsk utenriksstasjon kan bistå i prosessen med utfylling av skjema. Ta kontakt med norsk utenriksstasjon i god tid før barnets fødsel for å gjøre avtale med utenriksstasjonen.
Utenriksstasjonen vil sende utfylte skjema til Skatteetaten, som vil vurdere saken.
Hvis barn og far oppholder seg i Norge
Hvis barnet allerede har kommet til Norge og far til barnet oppholder seg her, kan far erklære farskapet i Norge. Ta kontakt med Nav for mer informasjon.
Surrogatmor må likevel møte personlig ved norsk utenriksstasjon for å godkjenne erklæringen. Nav vil oversende erklæring om farskap til utenriksstasjonen for signering.
Hvis barnets surrogatmor er gift, vil ektefellen hennes være barnets far i henhold til norsk lov. I disse tilfellene må farskapet endres til deg som far til barnet. Du må være bosatt i Norge, og erklære farskapet til barnet. Surrogatmoren og ektefellen hennes må deretter godta erklæringen. I tillegg må du og barnet gi prøver for DNA-analyse.
Personlig oppmøte
Både erklæring om farskap, godkjennelse av erklæringen og DNA-prøve krever personlig oppmøte. Norsk utenriksstasjon kan bistå i prosessen med utfylling av skjema og prøvetaking for DNA. Ta kontakt med norsk utenriksstasjon i god tid før barnets fødsel for å gjøre avtale med utenriksstasjonen.
Utenriksstasjonen vil sende utfylte skjema til Nav og prøver til DNA-analyse til Oslo universitetssykehus. Oslo Universitetssykehus vil sende resultatet av DNA-analysen til oss. Nav vurderer så saken, og kan endre farskapet ved vedtak.
Hvis barn og far oppholder seg i Norge
Hvis barn og far er kommet til Norge, kan erklæring om farskap og DNA-prøver avlegges i Norge. Ta kontakt med Nav for mer informasjon.
Surrogatmor og hennes ektefelle må uansett møte personlig ved norsk utenriksstasjon for å signere erklæring om farskapet. Nav vil oversende erklæring om farskap til utenriksstasjonen for signering.
En medmor regnes rettslig som forelder til barnet. Reglene og rettighetene som gjelder en far, gjelder også for en medmor.
En medmor har for eksempel samme rett som en far til foreldrepenger og fedrekvote. Å være medmor har også betydning for foreldreansvar, fast bosted, samværsrett, underholdsplikt og arv.
Kvinner som er gift, registrert som partner eller samboer med en annen kvinne, har rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Hvis de riktige kravene blir oppfylt, kan mors ektefelle/partner eller samboer bli medmor til barnet.
For å fastsette medmorskap må barnet være født etter assistert befruktning med kjent sæddonor i godkjent helseinstitusjon. Ektefellen eller samboeren til barnets mor må som hovedregel ha gitt skriftlig samtykke til den assisterte befruktningen før den finner sted. For ektefeller kreves det at de var gift når fødselen fant sted, og for samboere at de var samboere når den assisterte befruktningen fant sted.
Hvis betingelsene for å fastsette medmorskap er oppfylt, kan medmorskapet fastsettes også når den biologiske moren og/eller den mulige medmoren ikke ønsker å medvirke til det. Hvis morens ektefelle/partner eller samboer har gitt sitt samtykke til assistert befruktning, forplikter dette samtykket når det gjelder foreldreskap til barnet, selv om det for eksempel blir et samlivsbrudd. Nav kan om nødvendig reise sak for retten for å få fastsatt medmorskapet.
Søk om medmorskap hos Skatteetaten
For å søke om medmorskap må dere sende en søknad til folkeregistermyndigheten. Denne søknaden kan sendes så snart den assisterte befruktningen har funnet sted.
Les mer om søknad om medmorskap hos Skatteetaten.
Det er folkeregistermyndigheten som avgjør søknader om medmorskap, og formålet er å sikre at barnet får to juridiske foreldre. Hvis vilkårene er oppfylt, kan søknaden om medmorskap innvilges før barnet er født. De rettslige virkningene av vedtaket vil tre i kraft når barnet blir født.
Hvis medmorskapet er fastsatt i utlandet
Medmorskap fastsatt i utlandet kan anerkjennes i Norge.
Når en avgjørelse om medmorskap fra utlandet blir anerkjent i Norge, vil medmoren få de samme rettighetene og pliktene som når foreldreskap som blir registrert i Norge.
Det er kvinnen som har født barnet som regnes som barnets juridiske mor etter norsk rett. Dette gjelder også når barnet har blitt til med egg donert fra en annen kvinne.
Det er uten betydning om det er avtalt at en annen kvinne skal overta den faktiske omsorgen for barnet etter fødselen. En avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindende etter norsk rett.
En overføring av morskapet kan derfor bare skje ved adopsjon etter at barnet er født.
Når det ikke er klargjort hvem som er mor til barnet, har det offentlige ansvar for å klargjøre dette.
Det offentliges ansvar for å klargjøre morskap gjelder bare for barn som er i Norge eller skal registreres i Norge, og hvor minst en av foreldrene bodde i Norge da barnet ble født.
Det offentlige har også ansvar for å klargjøre hvem som er mor når et barn over 18 år ber om det.
Nav henter forklaring fra dem det gjelder og prøver å få dokumentert hvem som er barnets mor. Det er folkeregistermyndigheten som avgjør om dokumentasjonen er tilstrekkelig til at morskap kan registreres. Nav kan ta saker om morskap for retten i saker som er uklare.
Som far, mor eller medmor har du både rettigheter og plikter ovenfor barnet, slik som:
Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme over barnet i personlige forhold. Foreldre skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Den eller de som har foreldreansvar, er også barnets verge.
For barn som blir født etter 1. januar 2020 får mor og far felles foreldreansvar. Dette gjelder barn som har
- gifte foreldre
- samboende foreldre
- foreldre som ikke bor sammen
Hvis mor ønsker å ha foreldreansvaret alene må hun melde fra til Folkeregisteret om det innen ett år fra den dagen farskapet er fastsatt. Om far er uenig i dette, og ønsker foreldreansvar, må han selv ta saken til domstolen.
Hvis far ikke ønsker å ha foreldreansvar må han melde fra til Folkeregisteret om det innen ett år fra den dagen farskapet er fastsatt.
Foreldre som har foreldreansvar kan velge navn til barnet. Melding om navnet sendes til Folkeregisteret (skatteetaten.no).
Hvis foreldrene ikke gir melding om etternavn innen 6 måneder etter at barnet er født, får barnet automatisk morens etternavn.
Når farskapet eller medmorskapet er gyldig fastsatt, har barnet arverett etter far eller medmor.
Barn har rett til samvær med begge foreldrene når de ikke bor sammen. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten til barnet blir oppfylt.
Hvis foreldrene ikke blir enige, kan de bringe saken inn for retten.
Barn har rett til å bli forsørget av begge foreldrene, også når foreldrene ikke lever sammen. Retten gjelder til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget gjennom videregående opplæring.
- Forelderen som ikke bor fast sammen med barnet, skal være med å forsørge barnet ved å betale barnebidrag.
- Barnebidrag er i utgangspunktet en privat sak, og det er opp til foreldrene å bestemme beløp og annet innhold i avtalen. Hvis foreldrene ikke blir enige, kan det søkes om at Nav fastsetter barnebidraget.
- I tilfeller hvor foreldrene ikke lever sammen når barnet blir født, og det ikke er gjort noen avtale om barnebidrag, skal Nav fastsette bidraget av eget initiativ.
I dette kapittelet
Mor og oppgitt far har innsyn i felles sak. Er du oppgitt som far har du rett til å vite navnet til mor og barn, samt barnets fødselsdato. Du har også rett til å vite om det er oppgitt flere mulige fedre, men ikke hvem som er oppgitt.
Barnet kan be om innsyn i sin egen sak etter fylte 18 år.
Du har taushetsplikt om alle opplysningene du får i farskapssaken.
Når du får barn kan du og barnet ha rett til ulike støtteordninger. Hva du har rett til avhenger av situasjonen din.
Blir du alene med barn?
Er du alene om omsorgen for barnet, og har rett til foreldrepenger? Da får du hele foreldrepengeperioden, inkludert kvoten til den andre forelderen.
Du kan også ha rett til annen støtte når du er alene med barn.
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Stengt nå, åpner i morgen kl. 9
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 2 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Stengt nå, åpner i morgen kl. 9
Oppdatert 07.02.2025