Det kan være vanskelig å kreve lønn og feriepenger fra en arbeidsgiver som ikke vil betale. Hvis du ønsker å kreve inn kravet ditt uten hjelp fra profesjonelle, bør du gå fram slik:

• Send et rekommandert brev til arbeidsgiveren din. Beskriv kravet ditt og be om oppgjør med kort frist, for eksempel en uke. Gjør arbeidsgiveren din oppmerksom på at du kommer til å ta saken videre hvis arbeidsgiveren din ikke betaler.
• Du kan ta saken til forliksrådet i kommunen hvor arbeidsgiveren din holder til hvis arbeidsgiveren din ikke betaler innen fristen du har gitt. I forliksrådet kan du få hjelp til å skrive en forliksklage. Du og arbeidsgiveren vil da bli kalt inn til et forliksmøte. I forliksrådet kan saken bli løst ved forlik eller ved dom.
• Hvis saken ikke blir løst i forliksrådet, kan du ta saken videre til retten. Du bør da få juridisk hjelp for å finne ut om det er grunnlag for å ta saken til retten. Hvis arbeidsgiveren din ikke betaler etter at dere har inngått forlik, eller du har fått dom for kravet ditt i forliksrådet, må du sende saken til namsmannen for tvangsinndrivelse.

Det finnes også andre måter å tvangsinndrive kravet ditt på. Du kan lese mer om tvangsinndrivelse på politiet.no.

Du kan be tingretten åpne konkurs hos arbeidsgiveren din hvis du ikke har fått utbetalt lønn og feriepenger fordi arbeidsgiveren din ikke kan betale.

Du kan søke om å få dekket lønn og feriepenger gjennom lønnsgarantiordningen i Nav hvis tingretten åpner konkurs.

Frister

Det er regler for hvor gamle lønns- og feriepengekrav kan være for at de kan dekkes av lønnsgarantiordningen. Derfor bør du selv be om at det blir åpnet konkurs og ikke vente på at andre skal gjøre det. Du risikerer at kravene dine ikke kan dekkes hvis du venter for lenge.

Du slipper å stille sikkerhet for kostnadene ved bobehandlingen hvis du ber om at det blir åpnet konkurs.

Den enkleste måten å få åpnet konkurs på, er at du og arbeidsgiveren din sammen kontakter tingretten, og at arbeidsgiveren din bekrefter at han ikke kan betale.

Du kan følge framgangsmåten under hvis arbeidsgiveren din ikke vil kontakte tingretten. Det er formelle krav til hvordan du må gå frem. Det er viktig at du følger framgangsmåten under og passer på tidsfristene.

Du kan også finne informasjon på konkursradet.no og domstol.no.

Hvordan åpne konkurs når arbeidsgiveren din ikke vil kontakte tingretten

1. Når lønnen uteblir – påkrav

Hvis du ikke har fått utbetalt lønnen din på den vanlige lønningsdagen, må du sende et rekommandert påkrav til arbeidsgiveren din så fort som mulig. I påkravet må du skrive hva kravet gjelder, hvilket beløp arbeidsgiveren din skylder deg og for hvilken periode arbeidsgiveren din skylder deg penger. Gi arbeidsgiveren din en ukes frist til å betale.

2. Når arbeidsgiveren din ikke betaler etter påkrav – konkursvarsel

4 uker etter at du sendte det rekommanderte brevet, sender du et konkursvarsel i 2 eksemplarer til hovedstevnevitnet i kommunen der arbeidsgiveren din har forretningsstedet sitt.

Hovedstevnevitnet forkynner konkursvarselet for arbeidsgiveren din. En forkynnelse koster 489 kroner i 2022, og du vil få beskjed når den er utført.

Konkursvarselet må inneholde noen viktige punkter for at du senere skal kunne få åpnet konkurs:

• Vis til påkravet du har sendt tidligere. Gjenta gjerne beløpet arbeidsgiveren din skylder deg, hva kravet gjelder og for hvilken periode arbeidsgiveren din skylder deg penger.
• Gi arbeidsgiveren din 2 ukers frist til å betale fra konkursvarselet er forkynt.
• Skriv "Det vil bli tatt ut konkursbegjæring hvis betaling ikke skjer innen fristens utløp".
• Husk også å skrive: "Du gjøres oppmerksom på at ved behandlingen av konkursbegjæringen vil insolvens i alminnelighet antas å foreligge og konkurs kunne åpnes, når betaling uteblir etter at konkursvarsel er forkynt i henhold til konkursloven § 63».

3. Hvis arbeidsgiveren din fortsatt ikke betaler - konkursbegjæring

Du må sende konkursbegjæring til tingretten når fristen i konkursvarselet har gått ut. Begjæringen må sendes i 5 eksemplarer. Tingretten må ha fått begjæringen innen 2 uker fra betalingsfristen i konkursvarselet utløp. Varselet må forkynnes på nytt hvis du venter lenger.

Konkursbegjæringen skal være skriftlig, og disse punktene må være med:

• Saksøker (deg) og den saksøkte. (arbeidsgiveren din) med navn og adresse.
• Organisasjonsnummeret til arbeidsgiveren din (se firmaattesten).
• Du ber om at det blir åpnet konkurs hos arbeidsgiveren din.
• Beløpet som arbeidsgiveren din skylder deg, for hvilken periode arbeidsgiveren din skylder deg penger og type krav (lønn, feriepenger eller lignende).
• Dokumentasjon på at du har eller har hatt et arbeidsforhold hos arbeidsgiveren din.
• Kopi av firmaattest, påkravet og konkursvarselet.
• Underskrift

Konkursbegjæringen med vedlegg skal sendes til tingretten i den kommunen hvor arbeidsgiveren din har sitt forretningssted, hvis det er et selskap.

Hvis arbeidsgiveren din er et enkeltpersonforetak, sender du konkursbegjæringen til tingretten i den kommunen hvor arbeidsgiveren din bor. Brønnøysundregistrene kan gi opplysninger om dette. Her kan du også bestille en firmaattest som du skal legge ved konkursbegjæringen.

Samtidig som du sender konkursbegjæringen, søker du tingretten om fritak fra å stille garanti for kostnadene ved bobehandlingen. Du kan legge ved søknad om lønnsgarantidekning, som vil gi tingretten mange av de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om du skal få fritak eller ikke.

Når tingretten behandler konkursbegjæringen din, må du møte i retten og forklare deg om kravet ditt.

Etter at det er åpnet konkurs, søker du om lønnsgarantidekning ved å sende kravet ditt til bostyreren. Bostyreren er en advokat som blir oppnevnt av tingretten når det er åpnet konkurs. Tingretten kan informere deg om hvem som er bostyrer.

4. Videre saksgang

Når det blir åpnet konkurs, vil som regel bostyreren kontakte deg og informere om lønnsgarantiordningen, og hvordan du søker om å få dekket krav. Du må selv melde krav som du mener å ha til gode i konkursboet. Hvis du ikke blir kontaktet av bostyreren innen kort tid etter konkursåpningen, må du selv ta kontakt.

Du må fylle ut søknaden så fullstendig som mulig. Bostyreren kan hjelpe deg med å fylle ut søknaden.

Du må gi beskjed til bostyreren med en gang hvis opplysninger du har gitt har endret seg, for eksempel adresse, skatte- og inntektsforhold.

Før kravene blir sendt til Nav, skal bostyreren kontrollere søknaden og vurdere om kravet er tilstrekkelig dokumentert. Hvis bostyreren mener at kravet ditt ikke kan dekkes, må Nav likevel vurdere søknaden din.

Hvis Nav trenger mer informasjon for å behandle søknaden din, tar vi kontakt med bostyreren. Bostyreren kan skaffe de opplysningene som trengs fra deg, arbeidsgiveren din, regnskapsføreren eller andre.

Etter at kravene er behandlet, sender Nav brev og overfører innvilgede beløp til bostyreren. Bostyreren skal informere deg om resultatet. Bostyreren skal foreta skattetrekk og lignende, og utbetale nettobeløpet til deg.