Ved utgangen av 3. kvartal 2024 mottok 28 564 personer uføretrygd i Rogaland. Det tilsvarer 9,0 prosent av befolkningen mellom 18-67 år, og er på samme nivå som ved utgangen av 3. kvartal 2023. Antallet har økt med 639 personer det siste året, men andelen er stabil grunnet befolkningsøkning. Snittet for landet var på 10,5 prosent, og det var kun fylkene Vestland, Akershus og Oslo som hadde lavere andel enn Rogaland med henholdsvis 8,9 prosent 7,6 og 6,3 prosent av befolkningen.

Kvinner utgjør den største andelen av mottakerne med 60 prosent. For de under 30 år er bildet motsatt, hvor menn utgjør størsteparten med 57 prosent.

— Selv om vi har hatt en stabilitet i andelen uføretrygdede over tid, er vi bekymret for at flere vil gå over til uføretrygd, både nå som sykefraværet er høyt og stadig flere mottar arbeidsavklaringspenger. Samtidig tror vi at flere vil nå maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger i løpet av det neste året, sier Haftorsen.

Mindre økning blant unge

Blant mottakerne var 1 897 personer under 30 år, en økning på 0,4 prosent fra året før. Antallet utgjorde 2,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 29 år. Dette er et noe lavere nivå enn snittet for landet som er på 2,7 prosent. Ellers har det vært en større økning av antallet utføre i aldersgruppene 30-49 og 60-64, med henholdsvis 3,7 prosent og 3,8 prosent.  

— Sykefraværet har økt betydelig, også blant unge, og vi er bekymret for at dette vil bidra til at flere havner på uføretrygd på sikt, forteller direktør Merethe P. Haftorsen.

Forskjeller mellom kommunene

I Rogaland var det de tre Dalane-kommunene Lund, Sokndal og Eigersund som hadde høyest andel uføre. I Lund mottok 15,8 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygd, Sokndal 13,9 prosent og Karmøy og Eigersund 12,2 prosent. Lavest andel uføre hadde Sola med 6,6 prosent. Av de store kommunene hadde Haugesund en andel på 11,0 prosent, Sandnes 8,4 prosent og Stavanger 7,6 prosent.

– At det er forskjeller mellom kommunene har ulike forklaringer, men vi vet at flere faktorer spiller inn på uføreandelene, deriblant alderssammensetning, utdanningsnivå, næringsstruktur og lokalt arbeidsmarked, sier Haftorsen.