Publisert 15. august 2024 | Oppdatert 15. august 2024
— Mer enn 44 prosent av AAP-mottakerne får ytelsen på grunn av psykiske lidelser. Dette er en bekymringsfull utvikling, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.
Ved utgangen av 2. kvartal 2024 var det 13 434 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i Rogaland. Dette tilsvarer 4,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år, og økte dermed med 0,1 prosentpoeng fra i fjor. Snittet for landet er på 4,4 prosent. Sammenlignet med samme kvartal i fjor økte antallet i Rogaland med 5,4 prosent,
For de under 30 år økte antallet med 6,2 prosent fra i fjor, og utgjør nå 2 914 personer. Det utgjør en andel på 3,9 prosent, og er en økning på 0,2 prosentpoeng fra i fjor. Andelen AAP-mottakere under 30 år i Rogaland er høyere enn snittet for landet som er på 3,7 prosent.
— Forrige uke la Finansdepartementet frem perspektivmeldingen, med mål om å sysselsette 150 000 flere personer innen 2030. For å nå dette målet må vi jobbe sammen, både ytelsesmottakere og arbeidsgivere, for å hente ut deler av den sårt trengte arbeidskraften. Mange AAP-mottakere ønsker å komme ut i arbeid, og det har aldri vært viktigere at vi jobber sammen mot dette, poengterer Haftorsen.
22 prosent av AAP-mottakerne har innvandrerbakgrunn. For de under 30 år er andelen på 8 prosent.
Stadig flere mottakere med psykiske lidelser
Antall mottakere med psykiske lidelser økte med 8,7 prosent fra i fjor. Psykiske lidelser utgjør den største diagnosegruppen med 44,1 prosent av tilfellene. Til sammenligning var andelen i fjor på 42,8 prosent.
— Psykiske lidelser dominerer sykdomsbildet blant AAP-mottakere, og det er urovekkende at antallet stadig øker, sier Haftorsen.
Antallet med muskel- og skjelettlidelser, som er den nest største diagnosegruppen, holder seg omtrent uendret fra i fjor. Andelen utgjør nå 27,7 prosent av alle tilfellene. Diagnosegruppen allment og uspesifisert økte med 12,2 prosent fra i fjor, og er den diagnosegruppen med størst relativ økning. Andelen utgjorde 7,3 prosent, opp fra 6,8 prosent.
— Økningen ser vi i sammenheng med at flere diagnostiseres med slapphet og tretthet, og er en utvikling vi har sett over tid, sier Haftorsen.
De tre største enkeldiagnosene blant AAP-mottakerne er depressiv lidelse, slapphet/tretthet og utbredte muskelsmerter/fibromyalgi, med henholdsvis 1 819, 689 og 639 personer.
Også for de under 30 år økte antallet med psykiske lidelser og allment og uspesifisert, som er de største diagnosegruppene for de unge, med henholdsvis 73,1 og 7,7 prosent av mottakerne.
—Det er spesielt viktig at vi inkluderer denne gruppen i arbeidslivet, fordi vi vet at det er helsefremmende å være i arbeid, sier Haftorsen.
Høyest andel i Haugesund og Karmøy
Haugesund og Karmøy hadde høyest andel AAP-mottakere med 4,9 prosent, etterfulgt av Sandnes og Strand med 4,8 prosent. Lavest andel hadde Utsira, Hjelmeland og Vindafjord, med henholdsvis 0,7 prosent, 2,4 prosent og 3,2 prosent. Av de mest befolkningsrike kommunene hadde Sola lavest andel med 3,5 prosent. Stavanger hadde 3,7 prosent.
— Alderssammensetning, næringsstruktur og utdanningsnivå er faktorer som kan forklare noe av forskjellene mellom kommunene, sier Haftorsen.
Fakta
Om arbeidsavklaringspenger
AAP sikrer inntekten i perioder en person har behov for hjelp fra Nav på grunn av sykdom eller skade.
Målet er at den enkelte sammen med Nav avklarer mulighetene for å beholde eller komme i arbeid. Personen bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, jobbsituasjoner eller tilegne seg ny kompetanse.
Som hovedregel må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent til alle typer arbeid for å ha rett på arbeidsavklaringspenger. Les mer om arbeidsavklaringspenger (AAP)